Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Februar 2021
Ma Ti On To Fr
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
       
       

Referat fra styremøte Nord-Trøndelag Sau og Geit, telefonmøte 13/6-15

Fra 20.06.2016, til 20.06.2016 kl. 23:59

Styremøte Nord-Trøndelag Sau og Geit.

 

Tilstede: Kristine Altin, Kjetil Løvseth, Arvid Wold, Mette Løvli, Stig-Runar Størdal. Bjørn Wæhre deltok i sak 17/2016.

Tid: Mandag 13. juni, kl. 2000

Sted: Telefonmøte

 

Sak 15/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste.

Vedtak:

Godkjent

 

Sak 16/2016 Referat fra styremøtet 7.april og tillitsvalgtsmøtet

Vedtak:

Referatet fra styremøte godkjent. Referat fra tillitsvalgtsmøte mangler. Kristine prøver å samle opp til et referat fra dette møtet.

 

Sak 17/2016 Agrisjå 2017

Bjørn Wæhre orienterte om arbeidet med Agrisjå 2017. Lite konkret enda. Hvis noen har idéer rundt arrangementet, kan det meldes Oddbjørn Kaasa. Møte i komiteen den 21/6.

 

Dette gjøres i samarbeid med Sør-Trøndelag Sau og Geit

Vedtak:

Orienteringen tas til etterretning.

 

Sak 18/2016 Sau på Mære Landbruksskole

Møte gjennomført. Kristine deltok. Virker som sau på

Mære er avhengig av støtte og lobbyvirksomhet fra næringa. Skolen ønsker drift på ca 40 vfs i eksisterende bygninger.

Kanskje mest realistisk at NTSG arbeider for at Mære landbruksskole skal fortsette med dagens buskap med 30-40 vfs og eventuelt bidrar med muligheter for visningsfjøs.

Vedtak:

Saken tas opp på neste styremøte for blant annet å vurdere å sette ned ei arbeidsgruppe for å

arbeide med saken.

 

Sak 19/2016 Søknad om støtte til tur

Gjelder busstur til seminstasjonen på Staur. Det søkes om kr. 10.000,- fra "turkomiteen".

Fylkeslaget har ikke noe budsjett på slike ting og oppfordrer søkerne til å søke lokallaga og værholdet. Fylkeslaget kan komme tilbake til saken, men vil uansett bare støtte til medlemmer fra eget fylke. Styret ønsker bedre tallgrunnlag på støtte fra andre aktører.

Vedtak:

Saken utsettes til neste styremøte, men søkerne svares ut fra synspunkter kommet fram i møtet.

 

Sak 20/2016 Brev sendt sentralstyret Høyre fra rovviltutvalget NTSG.

Kristine har sammen med leder i rovviltutvalget, Torfinn Sivertsen vært på møte med Anders Kjær (medlem Høyres sentralstyre) ang manglende skadefelling av rovdyr og sein saksgang, med svært seine svar.

Spesielt saksgangen rundt søknader om felling i Verdal og Harran oppfattes som kritikkverdig.

Hva gjør Nord-Trøndelag Sau og geit videre? Skal sivilombudsmannen kobles inn?

Vedtak:

Kristine tar opp saken med rovviltutvalget og berørte bruker og saken tas opp igjen på neste styremøte

 

Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01

E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391

Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|

Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no

1

Avslag på søknad om ekstraordinært uttak av bjørn i Grong og Høylandet kommuner

Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 første ledd b) og § 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13, jf. §§ 1 og 3, avslår direktoratet søknaden fra

Grong kommune om uttak av 1 bjørn i Grong og Høylandet kommuner i Nord-Trøndelag fylke.

Bakgrunn

Miljødirektoratet viser til søknad fra Grong kommune om uttak av bjørn datert 24. mai 2016. Vi viser også til tidligere anmodning om felling fra kommunen og foreløpig avslag fra oss den 23. mai.

Søknadens innhold

Kommunen søker om felling som forebyggende tiltak mot skade på sau i deler av Grong og Høylandet kommuner. Bakgrunnen er melding om bjørnedrept elg på Høylandet 18. mai og fotodokumentert bjørn ved Folmer i Grong kommune omtrent på samme tid. Det ble senest dokumentert bjørn på viltkamera 23. mai. Med tanke på bjørneskader i samme område i fjor og potensialet for skade på sau nå rett før beitesesongen søker kommunen om skadefellingstillatelse.

På grunn av en tidlig vår har saueeiere i området allerede begynt å slippe dyr på utmarksbeite.

Søknaden viser til at området er utenfor prioritert yngleområde for bjørn. Rovviltforliket konkluderer med at rovvilt som gjør skade på beitedyr i prioriterte beiteområder skal tas ut raskt, og det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder for husdyr.

Lovgrunnlaget

Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift av 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets beslutning i saken.

Grong kommune

Postboks 162

7871 Grong Trondheim, 01.06.2016

Deres ref.:

[Deres ref.]

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/4348

Saksbehandler: Anders Braa

2

Formålet i naturmangfoldloven (§ 1) lyder:

«Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»

Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. § 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i § 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i § 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven § 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom §§ 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 5. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Naturmangfoldloven §§ 8 til 10 og § 12 er omtalt senere i vedtaket. Naturmangfoldloven § 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse. Vedtaket gjelder uttak av bjørn, og det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår i vedtaket. Direktoratet anser derfor ikke § 11 som relevant i saken. Direktoratet legger til grunn at denne beslutningen blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven § 8.

Det vises til naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og § 77, jf. rovviltforskriften § 13, jf. §§ 1 og 3, der følgende fremgår:

Naturmangfoldloven § 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene):

«Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, (…) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. (…)»

Rovviltforskriften § 1 (Formål):

«Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.»

Rovviltforskriften § 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking):

«I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv(…)».

Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert

3

i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.»

Rovviltforskriften § 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt):

«Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. Forskriften § 1 og § 6. (…)»

Om bestandssituasjonen for brunbjørn

Offentlige avgjørelser som kan få følger for naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven § 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften § 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Rapporteringsfristen for overvåking av brunbjørn er 1. april hvert år. Bestanden av brunbjørn i Norge blir primært overvåka ved å analysere DNA fra innsamla ekskrement og hår. De analyserte prøvene med DNA gjør det mulig å fastslå hvor mange brunbjørn som minimum har vært innom Norge i løpet av ett år, hvor de har oppholdt seg og fordelinga mellom hanner og binner. Bestandsmålet er gitt i tallet på årlige ynglinger.

Overvåkningen har derfor tatt i bruk en metode som er utviklet av Det skandinaviske bjørneprosjektet (Bischof og Swenson 2010), til å beregne hvor mange kull som sannsynligvis er født i Norge hvert år. Metoden tar utgangspunkt i det innsamlede DNA-materialet og bygger blant annet på kunnskap om fordeling mellom kjønn og alder i den svenske bjørnebestanden. Den baserer seg også på kunnskap om hvor ofte binnene føder og hvor gamle de er første gang de føder, samt størrelsen på leveområdene og dødeligheten i bestanden. For 2015 ble det mest sannsynlig ble født 6 (5,7) kull i Norge. I region 6 er det estimert at det ble født 2 (1,8) kull i 2015.

Resultatene fra DNA-analysene identifiserte 128 ulike brunbjørner i 2015, 53 binner og 75 hanner. Binner ble i samsvar med tidligere DNA-undersøkelser, bare påvist i avgrensede og spesifikke geografiske områder i Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. Tallet på 128 ulike individ er minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en lykkes i å samle materiale etter alle individ i alle områder. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøver i grenseområda kan derfor stamme fra brunbjørner som har hoveddelen av sitt leveområde i Sverige. Antall registrerte bjørner i Norge har gått jevnt nedover siden 2010 (166).

Kjent avgang av brunbjørn i Norge i 2014 var totalt 11 bjørner, mens det i 2015 var en kjent avgang på totalt 10 bjørner. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastingen bjørnebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven § 10. Bjørnebestanden er ikke avgrenset av tilgjengelig areal. Det er ikke registrert sykdom på brunbjørn i Norge. Det er kjent at ungedødelighet hos brunbjørn er høy, blant annet på grunn av infanticid (ungedrap). Utover enkelte påkjørsler skjer avgangen av voksen brunbjørn i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling.

4

Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, kommer til bruk i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken.

Overordna rammevilkår

Direktoratet viser til Representantforslag 163 S (2010-2011), og Stortingets behandling av dette den 17. juni 2011 hvor det ble inngått et nytt enstemmig rovviltforlik. Av rovviltforliket i 2011 fremgår det innledningsvis at norsk rovviltforvaltning fremdeles skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette.

Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn ble etter behandling i St.meld. nr. 15 (2003-2004) satt til 15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften § 3.

Etter Stortingets gjennomgang av rovviltforliket i 2011, Representantforslag 163 S (2010-2011), ble det bestemt at bestandsmålet for bjørn skal endres fra 15 til 13 årlige ynglinger nasjonalt. Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er fordelt på 4 av 8 forvaltningsregioner for rovvilt, jf. rovviltforskriften § 4. I region 6 er det mål om 3 ynglinger av bjørn.

Det vises videre til rovviltforliket punkt 2.2.4 der det går fram at miljøforvaltningen, i de tilfeller lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, så langt det er mulig skal sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte områdene skal prioriteres. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.5 har direktoratet myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal iverksettes, for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote. Videre heter det i punkt 2.2.18 at ekstraordinære uttak av brunbjørn etter at lisensfellingsperioden er slutt, skal kunne tillates i enkelttilfelle der det er sannsynliggjort et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein.

Direktoratet sin vurdering av søknaden

Brunbjørn er fredet etter lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at brunbjørn volder skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften §§ 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften §§ 10, 11 og 13.

Det ble dokumentert eller antatt 133 tap av sau til bjørn i Nord-Trøndelag i løpet av 2015. 10-15 av disse var fra området ved Folmer der bjørn ble påvist av viltkamera. Det har ved flere år vært påvist skader på sau forårsaket av bjørn i dette området Folmer. Området ligger i beiteprioritert område på vestsida av Namsen (prioritert yngleområde for bjørn er på østsida av Namsen). I samme området ble det i mai registrert 2 åteplasser av Statens naturoppsyn. På åteplassene var det både elg- og sauekadaver, rester av surstrømming og en kanne med melasse med formål å tiltrekke seg rovvilt. Viltkamera var også plassert på åteplassene. Foruten bjørn viste viltkamera også flere bilder av jerv på en av åteplassene fra april og utover. Åtene er åpenbart lagt ut for å tiltrekke seg rovvilt på en tid av året der det ikke er åpnet for lisensfelling. Slike aktive åter vil være naturlig tiltrekningskilder for både jerv og bjørn på våren som i stor grad utnytter seg av åtsel, og gi negative konsekvenser ved at rovvilt oppholdes i prioritert beiteområde rett før slipp på utmarksbeite. Grunneier Statskog var ikke kjent med forholdet.

5

Miljødirektoratet har informert kommune, Mattilsynet og grunneier om åteplassene, og bedt om at rette vedkommende fjerner dem. Vi legger til grunn at dette ble gjennomført i løpet av uke 21.

Vi har ikke mottatt nye meldinger om forekomst av bjørn etter 23. mai. Det er ikke meldt om skader på sau i området i år.

Differensiert forvaltning betyr ikke at rovvilt skal felles dersom de forekommer i områder utenfor de artsspesifikke yngleområdene. Terskelen for felling er lavere i prioriterte beiteområder, men vedtak om felling krever likevel at det er et konkret skadepotensiale og at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning. I beiteprioriterte områder er felling av rovdyr et hovedvirkemiddel som forebyggende tiltak framfor tiltak rettet mot husdyrdrift. Det er også krav om at fellingen ikke skal medføre risiko for artens overlevelse.

Miljødirektoratet har fulgt utviklingen i dette området siden 19. mai og har så langt ikke funnet grunnlag for å vedta ekstraordinær felling. Det er ikke meldt om skade, og det er naturlig å avvente effekten av å fjerne utlagte åter fra beiteområdet. Fra og med 1. juni er det fylkesmennene som har myndighet til å kunne vedta skadefelling i perioden fram til 15. februar. Eventuelle nye søknader og henvendelser skal derfor rettes til Fylkesmannen.

Konklusjon

Miljødirektoratet avslår med dette søknaden om skadefelling av bjørn.

Med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 første ledd b) og § 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13, jf. §§ 1 og 3, avslår direktoratet søknad om uttak av bjørn i Høylandet og Grong kommuner.

Klage

Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Miljødirektoratet, jf. § 32.

Hilsen

Miljødirektoratet

Dette dokumentet er elektronisk godkjent

Susanne Hanssen Anders Braa fung. seksjonsleder seniorrådgiver

Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.

 

 

Aune Gård DA

Aunvegen 155

7873 Harran                                                                                                                   Aune den 13.6.2016

Miljødirektoratet

v/Anders Braa

Deres ref:

2016/4348

 

Klage på feil i saksbehandling ang vedtak i søknad om forebyggende skadefelling av bjørn i Grong og Høylandet kommuner

 

Vi henviser til vår søknad via Grong kommune av 19/5-2016, samt ny søknad av 24/5.

Disse søknadene ble avslått av direktoratet henholdsvis 23/5 og 1/6-2016.

Vi finner det svært underlig at det kan gis forebyggende fellingstillatelse ett sted i landet, men ikke her hvor vi også i en årrekke har hatt store tap til bjørn. Jfr. saken i Mykleby beitelag i Storelvdal der regjeringa instruerte direktoratet til å gi fellingstillatelse på en potensiell skadegjørende bjørn.

Vi klarer ikke å se forskjellen på disse sakene, og vil derfor klage på direktoratets avgjørelse.

 

Hilsen

Aune Gård DA

v/ Randi Lund og Tor-Arne Olsen

 

Sak 21/2016 Norgesserieprøve gjeterhund i Nord-Trøndelag i oktober

Ønske om at NTSG tar ansvar for aktiviteter utover gjeterhund denne helga. Brev sendt fra leder i Nord-Trøndelag gjeterhundlag

Vedtak:

Styret ber lokallaga der arrangementet skal være om å bidra i arrangementet. Saken følges opp på neste møte.

 

Sak 22/2016 Fylkessammenslåing i Trøndelag. Konsekvenser for fylkeslaga til NSG

Skal det tas initiativ til å diskutere hvordan Sau og Geit skal organisere seg i det nye samla fylket.

Vedtak:

Arvid forbereder sak til styremøte i høst. Saken bør bli tema på tillitsvalgtsmøte i november.

 
Nord-Trøndelag Sau og Geit Org. nr.: 969 606 097
Leder: Oddbjørn Kaasa
Kontakt: 99 55 55 88 / oddbjornkaasa@gmail.com 
Webansvarlig: Elise Valstad Moksnes
Kontakt: 46 93 89 80 / elisevmok@live.no