Her finner du en nærmere omtale av hver enkelt rase:

 

Norsk melkegeit
Den norske geitepopulasjonen består hovedsakelig av rasen Norsk melkegeit med et antall på omtrent 38 000 melkegeiter. Rasen stammer fra den nord-europeiske landrasegeita og har i nyere tid vært lite påvirket av utenlandske raser, bortsett fra noen spredte importer av saanengeit og fransk alpin.

Rasen har stor variasjonsbredde når det gjelder farge, fargekombinasjoner og fargemønster. Geitene kan ha kort eller langt ragg, være kollet eller hornet og ha mye eller lite botnull (kasjmirull). Bygningstrekk kan også variere mye. En gjennomsnittlig melkegeit veier rundt 50 kg. Hun produserer i gjennomsnitt 700 liter melk årlig.

Tidligere ble geitene skilt i lokale raser eller typer, som telemarksgeit, dølageit, vestlandsgeit og nordlandsgeit. I dag er det genetiske forbindelseslinjer mellom områder i hele landet og Norsk melkegeit er derfor betegnet som én rase.

NSG driver det organiserte avlsarbeidet med Norsk melkegeit. Grunnlaget har vært bukkeringdrift, med 35 aktive bukkeringer med totalt 270 medlemmer i 2001. På grunn av saneringsprosjektet Friskere geiter, er det i dag kun 1 aktiv bukkering med totalt 8 medlemmer. I tillegg er det 60 avlsbesetninger som gransker i egen flokk.

Mohairgeit
Mohair- eller angorageit kommer opprinnelig fra Tibet og Ankara i Tyrkia. Geitene fikk navnet angorageiter fordi Angora er et eldre navn på Ankara. For å ikke forveksle geitene med angorakanin, kalles de mohairgeit i de nordiske land. Mohairgeit forekommer i dag stort sett over hele verden, men den største produksjonen av mohair er i Sør-Afrika, USA og Tyrkia.

Hovedprodukter fra denne rasen er ulla som er av en finfibret kvalitet. Geitene finnes i alle fargekombinasjoner, men til ullproduksjon ønsker en først og fremst hvit ull. Hvit ull gjør farging av garnet lettere. Dyrene klippes to ganger i året og et voksent dyr gir ca. 4-6 kg mohair pr. år. Geitene har lite botnull og er tilpasset et varmt og tørt klima. Mohairgeit har horn, er noe mindre enn Norsk melkegeit og har hengende ører.

I 1992 ble Norsk Mohairlag opprettet i forbindelse med at det ble importert embryo fra Danmark og levende dyr fra New Zealand. Laget startet med 16 medlemmer og i dag er det i overkant av 60 geiteholdere i landet som har mohairgeiter. Medlemmene er spredt over hele landet, men flesteparten bor i østlandsområdet.

Kasjmirgeit
Kasjmirgeiter er avlet fram med hensyn på å produsere kasjmirull. Ulla er en svært finfibret botnull som vi finner hos mange geiteraser som er tilpasset et kaldt klima. Kasjmirulla er et fiber i luksusklassen med stor internasjonal etterspørsel og høye priser. De landa som produserer mest kasjmirull er Kina, Mongolia, Iran, Afganistan og Australia.

Kasjmirgeit er en fellesbetegnelse på geiteraser som har mye kasjmirull og utseendet kan derfor variere mye mellom kasjmirgeiter fra ulike land. Den hvite ulla er å foretrekke, også her på grunn av at den er lettest å farge.

I forbindelse med et forskningsprosjekt ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, tidligere Norges landbrukshøgskole, ble det i 1994 importert kasjmirgeiter fra New Zealand. Geitene ble oppformert, tatt ut av karantene i 1998 og fordelt hos ulike prosjektdeltakere. Hensikten var å utprøve spesialisert kjøtt- og ullproduksjon på kasjmirgeit. I tillegg vil kasjmirgeitene bli brukt til bruksdyrkryssing med norske geiter.

Kasjmirgeitene fra New Zealand har kort ragg og hengeører.

Det er importert kasjmirbukkesæd fra Skottland. De skotske geitene ligner mer på den norske melkegeita fordi de er nærmere beslektet. De er også mer hardføre enn geitene fra New Zealand.

For å få en oppegående kasjmirgeitnæring er det viktig at geiteholderne samarbeider. Norsk Kasjmirlag ble etablert i 2003. Laget skal være et nettverk for produsentene og bygge forbindelser med de parter det er behov for å samarbeide med.

Kystgeit
På Vestlandskysten er det lange tradisjoner i hold av utegangergeiter for kjøttproduksjon. Kystgeita har i lang tid vært avlet for kjøttproduksjon og det skal ha vært minimal innkryssing av Norsk melkegeit. Mye tyder på at populasjonen har vært stor en gang, men regnes nå som svært liten og utryddingstruet. Totalt regnes det med at det finnes rundt 150 avlshunndyr innen denne rasen. De fleste kystgeitene holder til i Selje i Sogn og Fjordane. Ellers er det noen små flokker på øyene Skorpa og Sandsøy i Møre og Romsdal. Kystgeita ligner mye på Norsk melkegeit, men produserer mindre melk og har mer kjøttfylde. Ved at geitene går ute hele året og må klare seg i et hardt kystklima foregår det en naturlig seleksjon. Geitene er derfor svært lette på foten i det bratte terrenget, har gode og sterke bein og tett ull og ragg.

I 2000 ble Kystgeitlaget dannet. Raselaget arbeider i samarbeid med Genressursutvalget og Norsk Landbruksmuseum med å utrede registreringsmuligheter, planlegge avl, forvaltning, semin og andre tiltak for å sikre grunnlaget for kystgeita.

Boergeit
Boergeit er en kjøttrase som stammer fra Sør-Afrika, men er nå spredt over hele verden. De har hengeører og pelsen er korthåret med noe underull om vinteren. Kjeene veier ved fødselen 3,5 - 4,0 kilo og har en svært god tilvekst. Ei voksen geit kan komme opp i 80 kg og bukker 130 kg.

Boergeit anerkjennes i 2 fargevarianter: Foredlet og fullfarget. Følgende fargesammensetning er tillatt for avlsdyr av foredlet type: Idealet er en hvit geit med rødt hode og ører, og fullt pigmentert. Hodet skal ha tydelig bliss. Nyanser i rødfargen fra lys rød til mørk rød er tillatt. Begge ører skal ha minst 75 % rød farge og samme prosentdel pigmentering.

Rasen er relativt ny i Norge. Interessen for hold av boergeit har vært stor og det er derfor boergeiter fordelt ut over store deler av landet. Det er dannet et eget raselag for boergeit som heter NorBoer - avlslag for boergeit.

Dverggeiter
Det finnes to forskjellige afrikanske dverggeiter, Nigeriansk Dverggeit og Afrikansk Pygmègeit.

Nigeriansk dverggeit er mindre kompakt en pygmégeita, og har mange ulike farger. Den mest vanlige fargevarianten er rødbrun med svart ål på ryggen og hvit buk. Nigeriansk dverggeit er slankere og nettere enn Afrikans Pygmégeit.

Pygmégeita har kortere horn, hodeformen er kort og brei, beina er kortere og kroppen liten og kompakt. Denne rasen har også flere fargekombinasjoner, men veldig ofte finner vi dem helt hvite, eller svarte eller svart og hvite. Den er en kjøttrase med svært god tilvekst, men geitene er små av størrelse (derav navnet). Geitene har svært korte horn, brei og kort hodeform, korte bein og en fyldig og trinn kropp. Rasen har mange fargevarianter og fargekombinasjoner. Den mest vanlige fargevarianten er rødbrun med svart ål på ryggen og hvit buk.

Det er ikke dannet et eget raselag for disse to geiterasene. Rasene holdes kun som kjæle- og hobbydyr, og NSG har ikke oversikt hvor mange individer av de to rasene som finnes i Norge.