CEA

Collie Eye Anomaly – Er den sykdommen som har fått mest fokus fordi det er den som har hatt størst påvirkning på rasen i hjemlandene i Storbrittania. Den påvirker hundens syn, og kan variere fra å ikke ha noen betydning, til å gjøre hunden blind. Den påvises i størst grad  når hunden er veldig ung, og kan være vanskelig å påvise når den blir eldre, hvis den har en mild grad. Den er ikke progressiv, slik at hunden vil ikke bli værre med tiden.

Det ble anslått at ca 25% av populasjonen var bærere av genet som gir CEA. Nedarvingen er ressesiv, dvs. at begge foreldre må være bærere av genet for at avkommet skal kunne utvikle sykdommen. Optigen i USA har utviklet en gentest som kan påvise om en hund er bærer av genet. På den måten har avlen blitt gjort mye enklere enn før. Hvis ikke begge foreldrene er bærere kan ikke avkommene få sykdommen.

PRA

Central Progressive Retinal Atrophy(CPRA ofte kalt PRA) – Øyesykdom. Denne sykdommen er progressiv, dvs. at den utvikler seg over tid, og resulterer i at hunden blir blind. Her er ikke arvegangen helt klarlagt enda. Vi venter spent på en DNA-test. ISDSanser denne sykdommen som så sjelden at det ikke blir lagt mye fokus på den. Men den forekommer, så det kan være grei å sjekke opp foreldrene, og om de har gitt noen avkom med denne sykdommen. Avlsdyr bør øyelyses minst en gang i året og/eller før valpekull.

Epilepsi

Denne sykdommen forekommer dessverre på rasen. Den er heldigvis ikke veldig vanlig. Den ser ut til å ligge mer på noen linjer enn andre. Epilepsi kan være både arvelig og være resultat av annen sykdom/ytre påvirkninger.  Vi har ikke noe register enda som kan vise oss noen oversikt over hunder med sykommen. Her er det viktig å spørre oppdretter hva hun/han kan fortelle om linjene.

HD

Fra 1.1.2012 er det ikke lenger nødvendig med kjent HD-status på foreldrene for å registrere valper etter border collie og working kelpie.

Dette har vært diskutert heftig, og det er fremdeles endel uenighet i miljøet. Argumentene for å ikke ha kjent status er blant annet, at det i ISDS ikke er noe krav. Store deler av vårt avlsmateriale kommer derfra, og der har det til nå ikke vært ansett som noe problem på rasen. Vi har siden innføringer av HD-røntgen for 25 år siden ikke sett noen nedgang i tilfeller. Så lenge genbassenget ikke er lukket, blir det vanskelig å få noen reduksjon. Det er også store miljøfaktorer som kan være årsak til at en hund får påvist HD, og kan derfor være ødeleggende for rasen hvis man utelukker den og dens linjer fra avl.

I generelle retningslinjer for avl på hunder, heter det seg at man kun skal avle på friske dyr. Hunder som har så alvorlig grad av HD at de er plaget av det, bør uansett ikke brukes i avl. Men det vil nok være hunder med i alle fall HD av svak og moderat grad, som ikke framviser symptomer på halthet eller lignende. – nsg.no