Anskaffelse av border collie

I Norge er det Norsk Sau og Geit som er border colliens raseklubb. Dette er logisk da man har gjeterhunden for sauens skyld, og ikke omvendt. Selve registeret føres av NKK. NSG har følgende krav til avlsdyr:

• Begge foreldre skal ha godt lynne og være fri for eksteriørlyter
• Begge foreldre skal være registrert i NKK
• Begge foreldre skal ha godkjent gjeterhundprøve
• Begge foreldre skal være øyelyst og DNA-testet FRI

Det heter seg at «en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid».

Border colliens intelligens er viden kjent, også dens atletiske egenskaper, men det aller viktigste er og blir hvordan den jobber med dyr som kan gjetes. I over 100 år har selektiv avl på spesielle egenskaper formet den hunden vi har idag. Det spesielle sammenlignet med andre raser er åpenbart, den har ingen rasestandard på utseende.

En border collies rasestandard kan defineres utifra hvordan den jobber som gjeterhund, ikke hvordan den ser ut! Den skal aldri blitt avlet på utseende! Korthår, langhår, svart/hvit, tricolor, blå, brun, høy, lav osv. spiller ingen rolle, så lenge den kan utføre jobben på en effektiv måte.

En border collie er alltid avlet med gjeteregenskapene som førsteprioritet. Vi har i Norge idag strenge regler for å kunne stille ut en borcer collie i utstillingssammenheng. Man må ha gjennomført to gjeterhundprøver med minimum 90 poeng(av 100). Det betyr i praksis at det er lite utstilling for utseende, da de som oppnår slike poengsummer som oftest er mer opptatt av hundens egenskaper enn utseende.

Mange vil kanskje tenke at en border collie er et perfekt kjæledyr, men det er de som regel ikke dessverre. De er heller ikke «født» lydige som mange tror. De lærer seg like fort uvaner som de lærer ønsked lydighet. 

Hva karakteriserer en god oppdretter av border collie?

En god oppdretter av border collie avler alltid etter gjeterhund egenskapene, og foreldredyrene skal ha minimum godkjent bruksprov. De fleste gode oppdrettere kan ofte vise til gode resultater i høyere klasser (kl3). Det utelukker imidlertid ikke at man kan finne en god oppdretter hos sin lokale sauebonde! En fellesnevner er de som regel alltid jobber med sau på en eller annen måte.

For å kunne avle gode gjeterhunder, må man først og fremst vite hva man skal se etter av egenskaper. Det er mange individuelle preferanser hos folk, i forhold til hvilken "type" gjeterhund de er ute etter. Det er forskjellige linjer, som gjør at vi får mange forskjellige type gjeterhunder, med diverse egenskaper. Det oppfordrer at kjøper må sette seg inn i linjer og egenskaper for å dekke sine behov best mulig.

En god oppdretter reklamerer aldri med andre egenskaper enn gjeteregenskaper, og aldri, skal man la seg lokke med «gode familiehunder», «gode agilityhunder», «gode lydighetshunder» osv. 

Hos de fleste hunderaser finner man bokstaver foran navnet som beskriver meritter hos hunden. Gjeterhunder har aldri dette som noe kvalitetsstempel. Selv europamestere, norgesmestere osv. i gjeting har ikke forkortelser foran navnet sitt for å beskrive dette. Derimot kan man finne bokstaver som beskriver meritter innenfor lydighet, agility, spor osv., men dette har ingen relevans for om hunden er egnet som gjeterhund, og aller minst avlshund. Så se opp for oppdrettere som bruker meritteringer med bokstaver som salgsargument .

En seriøs oppdretter følger alltid raseklubben NSGs minimumskrav.

Helse vs. bruksegenskaper?

Det er feil som noen tror at de som avler på gjeteregenskaper ikke bryr seg om helse. Det vil vel være naturlig å tro at ingen er mer avhengig av at hunden ser godt, og ikke faller død om eller på andre måter begrenses av sykdommer, enn bonden. For de fleste småfebønder blir hunden en uvurderlig arbeidskamerat. En seriøs oppdrettere har alltid gjeteregenskapene og helse i fokus.

Helse

Pr. idag finnes det ingen helsekrav på border collie i Norge. HD-kravet som var i effekt til 31.12.11 har falt bort. I 2020 vedtok NSG at de ønsker øyelyse og DNA-teste hundene FRI som helsekrav for å kunne registrere valper. Dette er ikke godkjent av NKK enda.

Selv om rasen er en av de friskeste vi har, så er det flere sykdommer vi må være obs på når vi skal kjøpe en valp.

CEA

Collie Eye Anomaly – Er den sykdommen som har fått mest fokus fordi det er den som har hatt størst påvirkning på rasen i hjemlandene i Storbrittania. Den påvirker hundens syn, og kan variere fra å ikke ha noen betydning, til å gjøre hunden blind. Den påvises i størst grad  når hunden er veldig ung, og kan være vanskelig å påvise når den blir eldre, hvis den har en mild grad. Den er ikke progressiv, slik at hunden vil ikke bli værre med tiden.

Det ble anslått at ca 25% av populasjonen var bærere av genet som gir CEA. Nedarvingen er ressesiv, dvs. at begge foreldre må være bærere av genet for at avkommet skal kunne utvikle sykdommen. Optigen i USA har utviklet en gentest som kan påvise om en hund er bærer av genet. På den måten har avlen blitt gjort mye enklere enn før. Hvis ikke begge foreldrene er bærere kan ikke avkommene få sykdommen.

PRA

Central Progressive Retinal Atrophy(CPRA ofte kalt PRA) – Øyesykdom. Denne sykdommen er progressiv, dvs. at den utvikler seg over tid, og resulterer i at hunden blir blind. ISDS anser denne sykdommen som så sjelden at det ikke blir lagt mye fokus på den. Men den forekommer, så det kan være grei å sjekke opp foreldrene, og om de har gitt noen avkom med denne sykdommen. Avlsdyr bør øyelyses minst en gang i året og/eller før valpekull.

Epilepsi

Denne sykdommen forekommer dessverre på rasen. Den er heldigvis ikke veldig vanlig. Den ser ut til å ligge mer på noen linjer enn andre. Epilepsi kan være både arvelig og være resultat av annen sykdom/ytre påvirkninger.  Vi har ikke noe register enda som kan vise oss noen oversikt over hunder med sykommen. Her er det viktig å spørre oppdretter hva hun/han kan fortelle om linjene.

HD

Fra 1.1.2012 er det ikke lenger nødvendig med kjent HD-status på foreldrene for å registrere valper etter border collie og working kelpie.

Dette har vært diskutert heftig, og det er fremdeles endel uenighet i miljøet. Argumentene for å ikke ha kjent status er blant annet, at det i ISDS ikke er noe krav. Store deler av vårt avlsmateriale kommer derfra, og der har det til nå ikke vært ansett som noe problem på rasen. Vi har siden innføringer av HD-røntgen for 25 år siden ikke sett noen nedgang i tilfeller. Så lenge genbassenget ikke er lukket, blir det vanskelig å få noen reduksjon. Det er også store miljøfaktorer som kan være årsak til at en hund får påvist HD, og kan derfor være ødeleggende for rasen hvis man utelukker den og dens linjer fra avl.

I generelle retningslinjer for avl på hunder, heter det seg at man kun skal avle på friske dyr. Hunder som har så alvorlig grad av HD at de er plaget av det, bør uansett ikke brukes i avl. Men det vil nok være hunder med i alle fall HD av svak og moderat grad, som ikke framviser symptomer på halthet eller lignende. – nsg.no

Til syvende og sist er det opp til valpekjøper å avgjøre hva de stiller som krav. Men man skal huske på, at hvis man ønsker en border collie brukshund, så må man kjøpe fra oppdrettere av gjeterhunder. Gjør man ikke det, bidrar man til å opprettholde en valpeindustri som er direkte ødeleggende for rasen. Man bør ikke gå langt for å finne gode eksempler på hva som har skjedd når man har glemt hva man skal avle på. Selv om man skal bruke hunden til andre grener som agility, lydighet, bruks og annet, skal man huske på at det er den selektive avelen gjennom 100 år på gjeteregenskaper som har gjort border collien til det multitalentet den er idag.