Takk for utfordringa Stein.


Namnet mitt er Ingvald og jeg driver gard med sau i lag med min Tone . Vi har trappa litt ned på antallet de 2 siste åra. Vi hadde 200 vinterfora sau på det meste. Vi har jobba utom garden begge to mesteparten av tida. Vi starta opp i et gammelt kufjøs i 1984. 50 lam kjøpte vi. Borti 60 % kom med lam første året. 36 år med lamminger er gjort unna.
Jeg vokste opp som aktiv guttunge med ski og fuglehund. Den første hunden min var en brun og kvit pointer, Tinn. Vi hadde ett godt miljø i Oppdal innen hundekjøring nordisk stil. Dette miljøet var jeg en del av. Som grunntrening var jeg mye med naboen på tilsyn i fjellet. Interessen for sau kom nok gjennom disse turene.
Tone og jeg valgte å bosette oss på mormor og morfar sin gard da vi ble i lag. Da sauen kom i fjøset ble det mye nytt som skulle læres. Formen og ungdommelig overmot tilsa at vi ikke tenkte så mye på gjeterhund. Ble bare litt ekstra trening til skisesongen.


Etterkvart som antallet økte utover 1990- og 2000-tallet, begynte tanken om hund å melde seg. Sauen ble plutselig raskere og motbakkene ble brattere. Gubben og kjerringa tregere. Da måtte vi bare ha hund. I tillegg til at sykdom gjorde at jeg måtte trappe ned jobbinga utom garden.
ZOHRA var vår første hund. Kom fra Belgia. Hun var såkalt ferdig trent. Jeg brukte 3 uker på å få henne til å ta høyre- og venstrekommandoene. Jeg fant fort ut at her trengte jeg hjelp. Møtte opp i Klæbu hos Knut Hjellelien. Der traff jeg for første gang Hertugen og Kong Stein. Den mannen hadde jeg hørt mye om av min nabo Svein Storli. Kurslærer var Dag Owe Løvø. Sistnemte ble på mange måter den som har banka inn mest om hund og trening i hodet på meg. Iveren var stor og Zohra fungerte rimelig greit etter hvert. Starta i kl3 med henne også. Skuffelsen var stor da hun etter 2,5 år fikk konstatert kreft. Løkka var at jeg før det kjøpte Rudolf fra Halvor Tenden. Han var da 14 mnd gammel. Stor fin hannhund. Snørekjaurt, brukt kløv på han , kjempe brukshund. Med tålmod, stahet og god hjelp ble arbeidshund. Han er blitt 11,5 år og fortsatt sprek og like sta. Det var nok mange som trodde jeg jobba forgjeves. Det viser bare hva tålmod ,hjelp og riktig INDIVIDUELL trening kan gjøre. Ha tålmod.


For ca 10 år siden kom kjøkkenbordideen om å arrangere Gjevilvassprøva opp. Første året som dugnadsprøve. Det var lite prøver på juli og derfor ble denne prøva populær blant mange av dem som konkurrerte på toppnivå, samt det var plass til amatører. Avslappende og god stemning. Gjennom disse prøvene ble mange gode bekjentskaper skapt. Vi hadde deltager fra Hamarøya i nord, til Bergen i vest, Telemark og Østlandet. Roger Frannsen kom helt fra Belgia for å dømme og være med. Masse arbeid og mye moro for oss som arrangører tross en viss motstand mot arrangementet.
I dag har vi tre hunder på garden. Rudolf 11,5 år, Zora 6,5 år og Frost på 14 mnd som er under opplæring. Jeg bruker hundene aktivt hele året. Snørekjøring, trugeturer i nærområde og prøver å få brukt dem på sau så mye som mulig. Ting må vedlikeholdes gjennom vinteren for hundene også. Bruker også hundene i ettersøk på kadaver. Har gått godkjenningsprøve med 3 stk gjennom åra. Hundene er en stor del av livet vårt. De er stort sett med overalt.
Det er mange flotte gjeterhundtreningsgrupper i Trøndelag. Aktiviteten er til dels stor i enkelte områder. Mange flinke ressurspersoner som stiller opp som hjelpere. Weekendkursa samler masse lokale ekvipasjer med stor stemning og mye sosialt. Hjertesukket mitt er at vi kanskje skulle være flinkere til å besøke kvarandre. Det er masse tips å hente hos andre miljø. Legg igjen sjenertheten hjemme og kom på på kurs og treninger.


For oss som bor i hyttekommuner med masse folk og bikkjer i fjellet synes jeg det er viktig å kunne dokumentere at bikkjene mine har godkjent prøve og kan gå løs på arbeid. Kordan skal vi arrestere lausbikkjer i fjellet og ikke dokumentere at våre egne faktisk er utdannet på annen måte???? Deler vi opp momenta i klasse 1 er det faktisk mye av det vi gjør i praktisk arbeid. Jeg er glad for at Oppdal gjeterhundnemd har ordnet med dekken til sanking for godkjente ekvipasjer.


Som godkjent instruktør i NSG har jeg fått lære å kjenne en del nye hunder og førere rundt i Trøndelag som du vanligvis ikke møter på prøver. Det jobbes godt lokalt rundt om. Blant disse dukka det opp ei ung ivrig frøken som vil trene med bcn sin. Det er bra for oss noe gråhåra og snaue kalla.
Kristine Busk Lundereng du er herved utfordret som neste gjeterstavskribent.