Det grønne skiftet betinger en ny rovdyrpolitikk

Den politiske debatten i Norge har i den senere tid vært preget av en tverrpolitisk vilje til å skape et grønt skifte i samfunnet vårt.

Viktige faktorer for at dette er nødvendig og av gjørende for oss alle er blant annet erkjennelsen av at naturressursene er begrenset, at klimaendringene skaper stadig nye problemer og selvforsyningsgraden må bli bedre og mindre import-avhengig når det gjelder innsatsfaktorene i matproduksjonen.

Som husdyreiere og aktører i norsk matproduksjon vil vi gjerne bidra til det grønne skiftet, men da er det en forutsetning at dagens rovdyrpolitikk endres.

En fremtidsrettet og ressursriktig matproduksjon innen norsk landbruk må baseres på beitebruk og utnyttelse av de naturgitte forutsetningene vi har i utmarka. Dagens beitebruk betyr at det tas ut en energimengde fra skog og fjell som tilsvarer nærmere 300 000 tonn bygg (600 millioner brød)og potensialet er mye større.

Mange påpeker nettopp dette, at vi har et potensiale for matproduksjon  i våre utmarksområder. Blant annet har de to siste mat og landbruksministrene i nåværende regjering gitt uttrykk for dette. Rovdyrpolitikken som føres, og den praktiserende forvaltningen av denne politikken gjør at slike utsagn bare blir tomme ord.

Rovdyrbestandene bare vokser. Utallige politiske og forvaltningsmessige bortforklaringer og avlednings-manøvre gjør at dette får utvikle seg uten at noen syns å ha vilje eller evne til reelt å gripe inn. Ikke bare husdyrhold og beitebruk ofres, men et meget viktig artsmangfold vil også være tapt når beitebruken opphører.

Hedmark Sau og Geit er glad for at flere organisasjoner innen primærnæringene og utmarksutnyttelse har gått sammen for å påvirke spesielt ulveforvaltningen som nå forhåpentligvis snart skal opp til behandling og endring.

Det betyr mye at disse organisasjonene nå samlet sier nei til ynglende ulv i Norge. Det bør også bety noe i forhold til det grønne skiftet at disse primærnæringene er nettopp det primære når det gjelder matproduksjon og beredskap.

Hedmark Sau og Geit har ved flere anledninger påpekt at dersom det er et politisk flertall for å ha ulv i Norge, må denne forvaltes i lukkede hegn. Da kan også ulveforvaltningen drive sitt arbeid uten at viktige avlsdyr blir borte, slik det blir hevdet i dag, innavl kan unngås og eventuelle viktige gener ivaretas.

Med en slik politikk kan utmarka forøvrig brukes på en god måte for matproduksjon med den skjøtsel dette også innebærer for landskapspleie og flere hundre arter av blant annet innsekter, fugler og dyr som er avhengig av et aktivt beitebruk.

Dette vil bety et virkelig grønt skifte i forhold til dagens situasjon.