Fylkesmannen i Hedmark inviterte 18.03.2015 til evalueringsmøte om beitesesongen 2014. Til Romedal Almenning sitt lokale Egerom i Stange var det innvitert representanter fra beitenæring, skadefellingslag/kommuner og Statens Naturoppsyn.

Hans Petter Klokkerengen SNO og Kristine Schnede Fylkesmannens miljøvernavdeling Hedmark.

Hans Petter Klokkerengen var en av Statens Naturoppsyn sine representanter på møtet. Han innledet møtet med en redegjørelse for situasjonen slik han opplevde den i Nes/Eidsvoll/Stange området. Skadefellingsløyvet på ulv sist sommer varte jo fra mai til langt ut på høsten og strakk seg fra Elverum til Eidsvoll. Etter at ulv nummer en ble felt i Stange i juni så tiltok jo skadeomfanget betydelig. Beitelagene i Eidsvoll, Nes, Romedal og Stange og Løten og Vang var de som ble hardest rammet. Klokkerengen formidlet sine erfaringer fra denne tiden og tidligere år.

Skadefellingslederne fra de innvolverte kommunene har lagt ned en betydelig innsats utover det som de får dekket økonomisk. Antall timer som har gått med til skadefellingsforsøk i dette området i sommer er ca 3700 på både ulv og bjørn. Administrasjon av dette, planlegging og forberedelser er noe som en trang kommuneøkonomi sjelden finner mulighet til og dekke. Dyretragediene og den psykiske belastningen for dyreeiere og andre som her er innvolverte er noe som aldri kan tallfestes.i kroner. Søvnløse netter, familie og ferie/fritid som må forsakes i slike situasjoner er noe som aldri nevnes hverken i statistikker eller i andre sammenheng. Klokkerengen nevnte et eksempel der en jeger fra et skadefellingslag ofret sine feriedager med familie for å hjelpe til med å fjerne skadegjøreren fra beiteområdene. Vi vet alle at dette ikke er den eneste som ofrer fritida si under skadefellingsforsøk.

Alle skadefellingslederne som var tilststede fortalte om sine erfaringer. De var alle enige om at det må jobbes mere for å skaffe fram sporhunder som kan nyttes og er tilgjengelige under skadefellingsforsøk. Her har Fylkesmannen i Hedmark allerede et prosjekt på gang. I samarbeid med en Instutisjon i Sverige kurses nå noen få hundeekvipasjer  i sporingsteknikk. Muligheten for et administrativt samarbeid av skadefellingslagene bør det jobbes videre med uten at lokalkunnskapen som vi er så avhengige av forsvinner.

Spesielt hunder som kan slippes i forbindelse med ulvejakt etterlyses. Løs på drevet halsende hund er noe som under ulvejakt i Sverige nå i vinter er nyttet med bra resultater.

Skadefellingsleder i Stange, Geir M. Lillehov Hadde satt opp en punktliste med tiltak som kan være med og øke effektiviteten.

-Samarbeid på tvers av administrative grenser.(Mellom fylker, kommuner og beitelag).

-Endring av tilsynsrutiner for beitenæringa.(Vridning til mere tilsyn tidlig morgen).

-Kompetansebygging på aldersbestemmelse av skader.(SNO, skadefelling og beitebrukere).

-Tidlig uttak av ulv/bjørn i april/mai.

-FM-prosjekt på sporhundekvipasjer.( Videreføring og frikjøp av personell).

-Bruk av ressurser til løs på drevet halsende hund på ulv.

-Linsnætet. (Et myggnett som er sydd rundt en brille. Hjelpemiddel når mygg og knott er påtrengende).

Videre ble informasjonsflyt diskutert. Rask og effektiv kommunikasjon er nødvendig.

Fra beitenæringa ble det ytret ønske om muligheten for leid tilsynshjelp. At fylkesmannen disponerer sine midler slik at det finnes midler til akutte tiltak for besetninger under beiteperioden. Fylkesmannens ikke døgnåpne vakttelefon for rovdyrsaker ble også nevnt i denne sammenhengen. Det er også et ønske om døgnvakttelefon for Statens Naturoppsyn.

Fylkesmannen sin miljøvernavdeling i Hedmark var representert ved Kristine Schnede og Ståle Sørensen.

De noterte seg mange av tingene som ble nevnt og lovte å ta de med seg videre.

Ståle Sørensen, Fylkesmannens Miljøvernavdeling Hedmark.