Har ministeren tillit i egen regjering?
Det er blitt en tillitskrise. Det kreves at regjeringen og Klima- og miljøministeren Helgesen snarlig bringer frem en løsning på situasjonen i tråd med Rovviltforliket 2016.
Når en minister legger fram et lovendringsforslag og ikke en gang oppnår støtte i eget parti, bør man se seg i speilet. Spørre seg selv, hva galt har jeg gjort? Svaret vet vi, men hvorfor vil ikke regjeringen si rett ut at de ikke har tillit til Helgesen?
Om ca. 1 mnd. starter beitesesongen 2017 og flere lokale skadefellingslag i Hedmark har lagt ned sine verv. Det er blitt en tillitskrise. Denne krisen som er skapt er statens ansvar. Det er tydelig at klima- og miljøminister Helgesen har en jobb å gjøre for å vinne tilliten tilbake fra medlemmene i rovviltnemndene. Medlemmene i rovviltnemndene har hans departement selv oppnevnt. Måneder med politisk narrespill fra regjeringen har dessverre ført til at vi ikke har kommet ned på bestandsmålet for ulv i Norge, et bestandsmål regjeringspartiene selv var med på å vedta våren 2016.
Regjeringen får ikke støtte for sitt forslag om å endre naturmangfoldloven. Flertallet i energi- og miljøkomiteen viser at det er hjemmel for lisensfelling i den eksisterende loven, der flertallet også instruerer regjeringen til konkrete endringer i rovviltforsikringen, for å kunne gjennomføre Stortingets vedtatte ulvepolitikk.
Helt siden lisensfellingen ble stanset har det vært en plan om å utvide ulvebestanden betydelig. Regjeringen tapte som kjent dette i ulveforliket. Selv om ingen har innrømmet dette, står det fram som ganske opplagt når vi ser hva som har skjedd.
For å komme stortingsflertallet i møte uten å innrømme at gjeldende lover gis hjemmel for bestandsregulering også i ulvesonen (det er jo ikke vedtatt noe reservat) kommer forslaget om endring i naturmangfoldsloven. Dette forslaget framstår som et forslag som skal lempe på muligheten til bestandsregulering i ulvesona, men her er det skjulte motiv. Det settes en grense for total felling som er langt under produktiviteten for arten. Med 11% maks uttak for en art med minst 20% produksjon hvert år trenger man ikke være matematiker for å forstå at bestanden vil øke hvert år uten at det blir mulig å ta ut tilveksten en gang. Selv om prosenten liksom er satt for ulvesona kommer den garantert til å bli brukt også utenfor.
Det er handlingsrom nok i det eksisterende lovverket for å felle flere ulver slik at rovviltforliket blir oppfylt. På tide at Stortinget nå setter en stopper for det regjeringen har bedrevet med de siste månedene. Regjeringen må nå følge opp Stortingets forslag slik at vi unngår en ny beitesesong med store tap til rovdyr, og begrensa muligheter til å ha dyr på utmarksbeitet.