Magiske muligheter fra trollskogen til Rondeslottet
Fantastiske Hedmark er full av muligheter. Helt fra de dype trollske skogene i lavlandet til fylkets høyeste fjell, Høgronden. Utmarka vi alle ser til daglig har et potensiale som vi som beitebrukere enda ikke er i nærheten av å utnytte til fulle.
Når en går beitetilsyn i skog og mark kommer en noen ganger inn i områder som folk og dyr sjelden ferdes. Fantastiske Hedmark er unikt i denne sammenhengen og byr på natur og opplevelser en ikke finner maken til andre steder. Menneskeskapte gamle rydninger med hustufter og rydningsrøyser eller naturtyper som er unike, sjeldne og gir assosiasjoner til folkeeventyrene. Trolske skoger, tjern og setervanger. Slike områder er lette å finne i Hedmark.
Utmark er benyttet til høsting av brensel og virke,bærplukking, jakt og fangst, beite og setring siden de første vandret inn å bosatte seg her. Det har påvirket området i større eller mindre grad til den naturen vi ser i dag.
De fleste beitebrukere er godt kjent i områdene der egne beitedyr vanligvis holder til. Skog og li eller fjell og vidde kan alle være fantastiske beiteområder for dyr på utmarksbeite, eller er det egentlig så bra som vi tror? Fylkesmannen i Hedmark sin kartlegging av beiteressursene hele fylket gir oss lett en pekepinn på kvaliteten på områdene vi bruker. NIBIO har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark utarbeidet rapporten, «Beiteressursar i Hedmark», som du kan lese her.
. Det er gitt en kommunevis beskrivelse av beite-forholdene. Der beregnes potensialet som det er mulig å høste i utmark og hva som faktisk er i bruk eller høstes nå.(2015). Dette er aktuelt stoff for alle beitebrukere. Generelt så er det et meget stort potensiale for økning i høsting av beiteressurser i fylket. Bare i et fåtall områder er en nær ved å ta ut hele potensialet for høsting av denne ressursen. Med dette verktøyet så kan beitelag og beitebrukere styre bruken av utmarka. Mulighetene som en slik kartlegging gir bør beitebrukere og beitelag sette seg inn i og benytte.
Hele fylket er nå beitekartlagt av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) ved Yngve Rekdal og Michael Angelhoff. Rapporten presenterer en oversikt over beiteressurser for husdyr i utmark, Hedmark 2015. Det også utarbeidet en arealoversikt over innmarksbeiter. Rapporten bygger på et nitidig arbeid med markregistreringer av prøveruter over hele fylket. Tidligere er det gjort vegetasjonskartlegging av beiter lokalt i mange områder i fylket. disse prosjektene har også blitt lagt til grunn i denne sammenhengen.
Yngve Rekdal NIBIO
Micael Angeloff NIBIO
Haavard Elstrand, Fylkeslandbruksdirektør Hedmark, ledet pressekonferansen på Budor Turisthytte i Løten der rapporten ble lagt fram.
Hedmark er det største fylket i landet på jordbruksareal.( 1149000 da.) Femti prosent av fylket er produktiv skog. 11% av verdiskapningen i Hedmark kommer fra landbruket. 16% av sysselsetningen i fylket er relatert til landbruk. Her er dokumenterer Fylkesmannen og NIBIO betydelige muligheter for vekst i beitenæringa. Rapporten, "Beiteressursar i Hedmark", viser klart at bare halvparten av høstingspotensialet av utmarksbeite utnyttes nå.
Vi vet alle at gjengroing er et problem i mange områder. Når beitedyra blir borte gror beiter og setervanger igjen med skog og kratt.. Det går alltids å åpne opp igjen slike landskap. Beiting er den enkleste og billigste løsningen. Hogst og krattrydding uten beiting er bare et midlertidig tiltak. Med denne rapporten som nå foreligger kan en dokumentere verdiskapningen vi henter eller kunne ha hentet hvis utmarka ble utnyttet av beitedyr.
Til eksempel kan nevnes Eidskog kommune. Lengst syd i Hedmark grensende mot Sverige. Her er det meste avarealet i utmark beliggende mellom 100 og 300 moh. Her er bare 6% av beiteressursene i utmark utnyttet.. Den ledige kapasiteten (94%), vil omregnet til antall sau som det er beite for i kommunen utgjøre mer enn 21000 dyr.( I 2015 var det 77 sau, 12 geiter og noe storfe på beite i kommunen.)
Alle kommuner har nå fått sin vurdering av utmarksbeite i Hedmark. Fra lavlandet sør i fylket til Høgronden som Hedmarks høyeste punkt. Det graderes etter hvor gode de forskjellige.områdene er. De områdene med dårligst vurdering er ikke ubrukelige for beitedyr. Her bør en bare passe på at ikke beitetrykket er for stort. Områdets evne til produksjon er litt lavere.
Det er intresant er å se hva som kunne vært mulig å ta ut ved beiting inne i vernesonen for rovdyr. Disse komunene som ønsker etablering av arbeidsplasser og næringsutvikling har ikke lenger denne muligheten å tilby for nyetablering av beitebruk med sau. Eidskog er som før nevnt som et sted med stort potensiale for utmarksbeiting. Her jobbes det nå med et stort gjerdeprosjekt for å kunne ta i bruk noe av utmarka igjen,
Denne rapporten er et godt verktøy for alle beitebrukere. Bruk det !
Norge har en fantastisk flott natur som er avhengig av beitedyr for ikke å gro igjen