For andre gang på to uker har nå de elleve beitebrukerene i Rendalen fått pålegg fra Mattilsynet om innsanking av sauen fra utmarka. Etter at første vedtak om pålagt sanking  fra Mattilsynet ble trukket da en ulv ble fellt av kommunens skadefellingslag med støtte fra Statens Naturoppsyn har situasjonen igjen tilspisset seg. Skadene på sau har fortsatt og nå jaktes det på to ulver i det prioriterte beiteområdet.

Det nærmer seg nå to måneder med skader og skadefellingsforsøk i området. En ulv ble fellt for to uker siden, Samme natt ble det observert nok en ulv og nå jakter kommunens skadefellingslag med støtte fra Statens Naturoppsyn fortsatt på to ulver i det enorme området på mer enn fire hundre tusen dekar.

Den norske lovgivende forsamling, Stortinget, vedtok for kort tid siden kjørereglene for forvaltning av ulv i kongeriket. Ulven skal forvaltes i en vernesone mellom grensa mot Sverige og Glomma, Området strekker seg fra Østfold i sør til midt i Hedmark i nord. Rendalen og saueholderne der er i denne sammenheng inne i et "trygt" beiteprioritert område.

Her har forvaltningen nå lagt ned hundretusener av kroner for å fjerne skadegjørere fra beiteområdet. Uten å lykkes !

Igjen er det beitebrukere og ildsjeler for lokal beitebruk i ei kommune som skriker etter arbeidsplasser og som faktisk driver ei lovlig næring som må vike. Unge nyetablerte sauebønder som har trodd på at det norske Stortinget sitt nylig fattede vedtak om forvaltning av ulv og soneforvaltning faktisk hadde litt verdi.

Slik var det ikke.

Mattilsynet, som setter hensyn til sau og dyrevelferd først, har nå besluttet at sauene skal sankes da forvaltningen ikke er i stand til å fjerne skadegjørerne fra beiteområdet.

Sist Mattilsynet påla Rendølene og samle sau fikk forvaltningen en ny sjanse til å fjerne skadegjøreren fra beiteområdet. Alle mulige tiltak ble stillt til rådighet fra Miljødirektoratet. Droner, helikopter, sporhunder, flaggliner. og mannskap. Ingenting skulle være uprøvd. Nå har alikevel tida løpt ut og skadene blitt så omfattende at Mattilsynet ikke lenger kan sitte på sidelinja.

Når en slik situasjon oppstår reagerer vi helt naturlig med frustrasjon og sinne. Først mot rovdyret som i utgangspunktet bare følger sine naturlige innstinkter og ikke burde lastes for det. Så mot den lovgivende forsamlingen som har vedtatt at slik som dette skal vi ha det. (Husker organisasjonene som brukte mye tid i vinter og vår på å påvirke politikerne uten at det hadde nevneverdig virkning.) Så til slutt og ikke minst. Forvaltningen. Fylkesmannen og Miljødirektoratet. De er faktisk de største taperne her. De har ikke klart å oppretholde stortingsvedtaket om soneforvaltning og prioriterte beiteområder.

Rendølene som nå må belage seg på innsamling av sine dyr har ei tøff tid i vente. Det kreves mye areal for å hente hjem totusen dyr en måned før tradisjonell innsamling. Drive dyr i sommervarmen over lange veiløse strekninger er nå en formidabel oppgave. Leting etter dyr i et område med rovviltskade,sortering av dyr og dokumentasjon av skader er en påkjenning for seg. Dette kan ikke beskrives før en selv har erfart det på kroppen.

 Det er stillt noe areal til disposisjon for beiting i ei nabokommune. Bra !