Norsk Sau og Geit ved styret

Rovdyrskadeerstatninger og forvaltningen

Hedmark Sau og Geit har i en årrekke nå opplevd at våre medlemmer har fått redusert erstatningsoppgjør i forbindelse med skader forårsaket av fredet rovvilt. Dette er i første rekke et økonomisk spørsmål i ei allerede presset næring. Vi registrerer til stadighet fredet rovvilt i våre beiteområder. Statens Naturoppsyn dokumenterer at fredet rovvilt finnes i beiteområdene hele året. Hvis skader ikke kan påvises/dokumenteres i beitesesongen ser det ut til at forvaltningen automatisk gir avkortning i erstatningsoppgjøret. Uten at det er sannsynliggjort at det er annet enn fredet rovvilt som er årsak til tap.

 Dette er en uholdbar situasjon for beitebrukerne som rammes.

Vi ser nå at beitebrukere er i ferd med å gi opp. Det blir ikke søkt om erstatning selv om det i enkelte besetninger har vært betydelige tap. Den elektroniske søknaden som kreves nå er for mange bortimot uoverkommelig. Vi må huske på at det fortsatt er mange som enda ikke helt har kommet inn den dataverdenen som forvaltningen her setter krav til at alle må beherske.

Statens Naturoppsyn har dyktige folk til dokumentasjon av skader. Problemet er at de er for få og at de ikke har noen vaktordning. SNO ansatte med andre dagjobber er ofte årsak til at skadested ikke dokumenteres før neste dag. Tidsfaktoren er i mange tilfeller avgjørende for om et sauekadaver blir godkjent som rovviltskade eller at det forkastes av rovviltkontakten på grunn av at åtsel-etere og fluemark har redusert funnet til noe som ikke lar seg dokumentere. Noe av det samme opplever vi ofte når spor i snø skal dokumenteres. Noen centimeter med nysnø ei natt er nok til at et rovdyr i et beiteområde ikke blir dokumentert.  Fylkesmannens miljøvernavdeling sin vakttelefon som stenger på en fredag kveld kl 20.00 i beitesesongen og ikke er tilgjengelig igjen før kl 10.00 på lørdag er nok et eksempel på at eventuelle skadefellingsløyver har minimal mulighet for å lykkes. At skadefellingslag får de beste forutsetninger for uttak av skadegjørere kan vi ikke si at det er når en må vente til neste dag på slike avgjørelser i forvaltningen. Lisensjakt på bjørn og jerv med kvoter som ikke blir fyllt skaper stadig økende bestander av disse artene. Restkvotene taes ikke ut av forvaltningen.

Vi ser at i høst har mange fått pålegg av forvaltningen om at neste sesong må dyra kodemerkes for lammetall. Dette er greit nok selv om det absolutt ikke er noe som forhindrer rovdyrskader. Det er bare enda et fordyrende og arbeidskrevende pålegg fra forvaltningen som beitebrukere får. Uten noen som helst kompensasjon eller at det er godt for noe i hensikt å redusere tap til rovdyr i utmark. Det blir krevd at det leveres lister på individnivå med søknaden om rovdyrskadeerstatning. Dette sikkert for å sjekke at besetningen drives på en ryddig måte og at tap og skader følges opp. Det gjør de fleste av våre medlemmer.

At erstatninger for tap ikke dekkes som forventet eller at andre tapsårsaker blir sannsynliggjort av forvaltningen er etter vårt syn et overgrep mot næringa. Dette mener Hedmark Sau og Geit at det nå må ryddes opp i. Rettsavgjørelsen som er positiv for næringa(Krokann-dommen), og endringer i erstatningsforskriften er noe som det nå må ryddes opp i.  At forvaltningen i vårt fylke nå skryter av at rovdyrforliket virker og at tap på utmarksbeite er synkende er sikkert statistisk riktig. Hvis en velger å presentere den gunstigste statistikken.

Dette er noe av hverdagen for våre medlemmer:

- At sauebesetninger i prioriterte beiteområder holdes på innmark på grunn av uholdbare tap i utmark.(Betalt)

-Pålegg fra forvaltning/mattilsyn om innsanking og hjemme-beite i prioriterte beiteområder etter rovdyrangrep.

- Trussel om redusert erstatning hvis uaktsomhet kan påvises fra beitebruker.( Dvs slipping i prioritert beiteområde.)

- Redusert erstatning uten at det er sannsynliggjort at det er andre tapsårsaker enn fredet rovvilt.

-Ingen midler til akutte tiltak som sanking når rovdyrangrep er et faktum i prioriterte beiteområder.

- Transport av sau ut av fylket for beite.(Betalt)

-Tidligsanking og sen slipping.(Betalt)

Dette er forvaltningens tiltak for å redusere tap på utmark i Hedmark. Dette er ikke slik som stortinget sitt rovdyrforlik tilsier i punkt 2.2.19.

Vi ber med dette Norsk Sau og Geit om å bidra slik at vi igjen kan benytte utmarka vår til beiting uten risiko for dyrevelferd og økonomisk ruin.

 

For Hedmark Sau og Geit.

 

 

Ole Jacob Akre                      Ulf Skårholen

leder                                           sekretær