Når det Rovviltavvisende gjerdet i Flendalen, Trysil skulle monteres før beiteslipp ble det oppdaget at det var bjørn i området. Vanligvis gåes området over slik at en ikke gjerder rovdyr inne før beiteslipp. Første gang dette skulle prøves ble det forsøkt å gå manngard for å støkke eventuelle rovdyr ut av området. Det viste seg snart at det ikke var noen god fremgangsmåte i tettvokst og kupert skogsterreng. De siste åra har det blitt leid inn hundeekvipasjer som er spesialtrent på bjørn. Det pleier å være vellykket, men i år måtte det  to forsøk til før gjerdet rundt området på ca 20 000 da kunne lukkes.

Beitebrukerne som fryktet utsettelse av beiteslipp etter første forsøk søkte dermed Fylkesmannen om fjerning av bjørnen. Dette siden de områdene som er inngjerdet  med rovviltavvisende gjerder i slike tilfeller skal behandles som områder prioritert for beitebruk utenfor vernesonen.

Forvaltningsplannen for rovvilt i region 5 som ble vedtatt sist år er her helt klar:

Blå sone- Rommer områder som er viktige for og oppnå bestandsmålene for rovvilt og viktige beiteområder. Markerte beiteområder som ligger i blå sone, jf kart i vedlegg side 30 skal forvaltes som prioriterte beiteområder. Dette gjelder så langt råd er også markerte beiteområder innenfor ulvesona. Utmarksbeiteområder inngjerdet med rovviltavisende gjerder skal uansett forvaltes som prioritert beiteområde.

I prioriterte beiteområder er det rovdyrforliket punkt 2.2.19 som gjelder:

2.2.19    Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.

Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak i saken kan du lese her

Nå skal det sies at de dyktige hundeekvipasjene i sitt andre forsøk lyktes i å drive bjørnen ut av området så gjerdet kunne lukkes. 

Flendalen ligger bare få kilometer fra Dalarne i Sverige som sist år tok ut 62 bjørner under sin lisensfelling. Bjørnetettheten i området her er stor. Det har flere ganger vært omtale fra området nå i vår i media der bjørner har vært svært nærgående. Inne i hager og på verandaer hos lokalbefolkningen er ingen engangshendelse her. 

Trolig er det minst seks eller syv forskjellige bjørner i nærområdet til det rovviltavvisende gjerdet. Deriblandt skal det også være binne med unger i området.

Totalt er det fire besetninger som denne beitesesongen benytter seg av det inngjerdete området i Flendalen. Flendalen Beitelag som bruker området med det rovviltavvisende gjerdet er nå de siste beitebrukerne i Trysil som bruker "fritt" utmarksbeite for sau i kommunen.

24 August ble det klart at det var spor av ulv utenfor det rovviltavvisende gjerdet. Dette ble observert av den som var på tilsyn til gjerdet. Påfølgende dag ble de første kadvrene funnet. To skader, som ble funnet i første omgang, var ikke nok til at Fylkesmannen i Hedmark ville starte et skadefellingsforsøk.

Les Fylkesmannens avslag her.

Beitebrukerne i Flendalen var lite fornøyd med dette avslaget og ville anke umiddelbart på telefon når avslaget ble gitt. Dette aksepterte ikke representanten fra Fylkesmannen og krevde at dette måtte gjøres skriftelig. Etter at beitebrukerne omsider fikk muligheten til å påklage vedtaket. Saksgang og andre omstendigheter gjorde at det tok  tre dager før et skadefellingsløyve kom fra Fylkesmannen i Hedmark.

Les fylkesmannens skadefellingsløyve her for området her.

På de tre dagene som ulven fritt kunne operere i innhegningen har det trolig gått tapt mer enn 50 sau/lam. Dette mens beitebrukerne var i området nærmest hele døgnet for å samle og få oversikt over dyra sine. De fleste av disse er funnet i et begrenset område av innhegningen og tilhører kun en av besetningene  Så langt er det funnet og dokumentert 28 kadaver som Statens Naturoppsyn har konkludert som tatt av ulv. Det er meldt inn nok en skade som i skrivende stund ikke er sjekket i tillegg til rester av kadaver funn på tre plasser til. Representanten for Statens Naturoppsyn som har vært i området sier at det mest sannsynlig kun er en ulv som har vært skadegjører. Dette begrunnes med at skadene er bortimot like på alle sauene som er tatt.

Det er funnet ulvemøkk med et øremerke fra et lam i. Dette vil det bli forsøkt tatt DNA prøve av så snart det lar seg gjøre.

Etter at skadefellingsløyvet var gitt har kommunale skadefellingsjegere vært i området. Kun noen timer før skadefellingsløyvet gikk ut i går kveld ble ulven observert av jegerne. Det var svært nær en fellingsmulighet, men sekundene gikk denne gangen i ulven sin favør.

Beitelaget har bedt om at skadefellingsløyvet videreføres i området.

Øivind Gothus hos Fylkesmannen i Hedmark forteller i dag at de har hatt et møte i Miljøvernavedlingen og at de der har bestemt at skadefellingsløyvet innenfor det rovviltavvisende gjerdet i Flendalen forlenges fram til 03.09.2015 kl 12.00.

I skrivende stund foreligger ikke dette vedtaket skriftelig, men det vil bli lagt ut her så snart det lar seg gjøre.