Hvis WWF vinner frem med et slikt krav vil det innebære at ulvejakta vil stanse frem til  spørsmålet om norsk ulveforvaltning er endelig avklart med domstolsapparatet. Dette vil få en virking på også årets jakt. Det vil kunne ta noen år å få avklart, så det er nå veldig viktig for oss i Hedmark og resten av landet at WWF ikke blir hørt i sitt krav. 

Det er veldig mange grunner til at det kan bli katastrofe om vi ikke får lisensjakt på ulv, og det er mange gode grunner til lisensfelling: 

-  Vi i Hedmark har et lett tilgjengelig og godt beitelandskap og store produktive utmarksbeitearaeler. Det høstes fÒr i utmarka gjennom beiting til en verdi av 50 mill.kroner per år i fylket. NIBIO mener dette uttaket kan tredobles!

-  I Hedmark ble det sluppet (i 2016):  37.132 søyer, 63.059 lam, ca 20.000 storfe, 2500 geiter, og 760 hester. 

-  Skadeomfanget av ulv vil også øke utenfor sona, derav vil jervebestanden øke pga mer tilgjengelighet av kadavre. Stopp i lisensfelling vil bety mer psykiske lidelser, livskavaliteten (til enda flere enn den er i dag) blir dårligere og bondestanden i Hedmark og Norge får en dårligere helse. Dyra kommer utfor enda større lidelser enn det er i dag, som igjen da vil gå på dyrevelferden løs.  

-  Hedmark har 67 % ledig beite , mens nabofylket Oppland utnytter 68 %. 

-  Hva med menneskerettighetene våre oppi dette? Og hvem skal betale for skadeomfanget? Hvem skal betale for den psykiske lidelsen bonden og familien må gå gjennom, og de som får ulven enda tettere innpå seg? De som ikke tørr la barna være ute alene den dag i dag. Der hundene aldri kan løse på gårdsplassen. Hva med all skaden elgen gjør på dyrket mark pga ulven? Det er blitt påvist store skader på havreåkre i Elverum og i Solør. Når tetthten med ulv blir stor i skogen trekker elgen ned i bygda og beiter der. 

-  Odalsflokken i Hedmark (med fire ulver) trenger 200 elg i løpet av et år.

-  Det har blitt mer og mer av unormal adferd blandt ulveflokker som f.eks. den naturlige skyheten (Slettåsflokken).  

-  Det biologiske mangfoldet trues av gjengroing og manglende beiting. 1/3 av alle utrydningstruede arter i Norge er knyttet til beitenæringen. 685 arter trues av utrydding pga gjengroing. 

-  Sau på hjemmebeite kan føre til mer sykdom, høyere bruk av medisinering, høyere bruk av kraftfÒr, kostbare gjerder. De av sauebøndene som dyrker korn må kutte ned  for å bruke tilgangen til grasdyrking. 

-  Det brukes aktivt gjeter noen steder i Hedmark, men enda klarer ulven å skade/drepe sau. 

- Rovdata per 1/6/17:                  

54 - 56 ulver kun i Norge, 51- 56 ulver i grenserevir, 4 helnorske ynglinger,  7 ynglinger i grensereviret,  32 kull i helsvenske revir. Totalt ca. 430 individer. Ettersom ungkull i grenserevir teller som et halv kull, tilsvarer dette 7,5 kull i Norge

Så det er med grøss om lisensfelling utgår noen år. Det blir rett og slett katastrofalt!!!

Det er mange flere grunner til lisensjakt. Men konklusjonen må vel være at lisensjakt virker skadeforebyggende både i og utenfor sona! Bestanden må forvaltes!! 

Vi får mer info om saken etterhvert. Følg med!