Vaksinering av sau og lam

Hvorfor vaksinerer vi sauene? 
Mange gjør dette fordi de vet det bør gjøres, og at det hindrer dødelighet både blant lam og voksne dyr. 
Men vet du egentlig hvorfor?
For å forstå vaksinering, må vi først forstå det grunnleggende;

Immunitet

Immunsystemet er dyrets og menneskets innebygde forsvarssystem mot sykdomsfremkallende agenser (agens er det vitenskapelige samlenavn på virus, bakterier og andre smittestoffer). 
Hver gang dyret møter en sykdomsfremkallende agens som er ukjent for det, vil systemet reagere med å bekjempe, og samtidig lære seg å gjenkjenne agensen. Ved en ikke-dødlig utgang, kommer dyret ut av det hele tilfrisknet og rustet til evnt nytt angrep av agensen ved en senere anledning. Dyret er nå immun mot sykdommen.

Ikke alle sykdommer følger helt denne prosessen, men de fleste sykdommer vi vaksinerer mot gir bortimot 100 % beskyttelse. Oftest når dyret blir angrepet av en sykdomsfremkallende agens i naturen, og kommer ut av det med livet i behold, er immuniteten livsvarig. Når vi vaksinerer, må vi tilføre sykdomsagensen i svekket form fordi vi jo selvfølgelig ikke vil gjøre dyret sykt. Immuniteten som da oppstår vil oftest ikke være livsvarig og vaksineringen må oftest gjentas med varierende mellomrom alt etter hvilken sykdom vi vil beskytte dyret mot.

Det er viktig å huske på at når vi vaksinerer, er ikke dette en behandling, men en stimulering av systemet til å fortsette prosessen selv. Ingen vaksiner vil virke beskyttende umiddelbart.  De fleste vaksiner krever en periode på minimum to uker, for at kroppen skal få sjanse til å mobilisere antistoffer (immunestoffer), før vi kan regne dyret som beskyttet.

Aktiv og passiv immunitet

Når vi vaksinerer sauene før lamming er det for å stimulere mordyrets immuneforsvar slik at hun også lager høy konsentrasjon av antistoffer mot enkeltsykdommer i sin råmelk.

Når lammet er født og får i seg råmelk innen det første døgnet, blir lammet også immun mot sykdommen. Denne immuniteten er kortvarig, og hvor lenge beskyttelsen varer avhenger av hvor sterk råmelken er (konsentrasjonen av antistoffer), hvor mye råmelk lammet har fått i seg, om det har fått råmelken i seg i tide, og hvilken sykdom det beskyttes mot.

Lammet har nå en passiv immunitet, mao lammet har fått ”gratis” antistoffer av moren, og når dette er ”brukt opp” kan ikke lammets eget immunesystem gjenkjenne sykdommen og beskytte mot den før den evnt får sykdommen selv og overlever, eller er blitt vaksinert selv. For å forstå aktiv og passiv immunitet, kan det best settes opp i en tabell:

Hvilke sykdommer vaksinerer vi mot?

Pulpenyre (Pulpy kidney)

Forårsaket av bakterien Clostridium perfringens Type D.

Dette er en bakterie som finnes i jordsmonnet, men også normalt ”bor” i tarmen til sauene, men kun i små mengder.  Lam og sauer kan leve vel med dette. Det er først når det skjer en forandring at ting begynner å bli farlig. Plutselige fôrendringer kan være hele synderen, dette skjer f eks ved beiteskift til kraftig godt beite eller plutselige store mengder med kraftfôr. Når bakterien får sjansen til å formere seg i store mengder vil den også produsere større mengde giftstoffer enn det små mengder med bakterien kan. Lam som er store og grådige i matfatet, kan legge i seg store mengder med mat på relativt kort tid. Med så store mengder mat, sier det seg selv at tarmene må jobbe mer. Tiden fra maten puttes i munnen til avfallsstoffer i form av avføring kommer ut, blir lengre enn vanlig. Dette vil igjen si at maten, og dermed bakteriene får lengre tid i tarmen enn de ellers ville gjort. Tarmen vil dermed romme større mengder bakterier og disse vil også produsere store mengder giftstoffer, så store at lammet blir forgiftet og vil mest sannsynlig dø. Giftstoffene føres med blodet bl.a. til nyrene, der selve nyrevevet blir oppløst og nyren blir ubrukelig. Lam som dør av pulpenyre er oftest lam som er store og enkle, og disse befinner seg også oftest på de beste/feiteste beitene. I enkelte land blir sykdommen tittelert overspisingssykdommen.  I Norge forekommer sykdommen oftest på lam, men kan også ramme voksne dyr. Husk også at ved mye dårlig vær vil dyrene spise moderat til lite. Ved plutselig godvær, tilbringer dyrene mer tid på beiting og vil får i seg mer mat, og kan da pådra seg pulpenyre. 

Bråsott

Forårsaket av bakterien Clostridium septicum. 
En sykdom som først og fremst rammer løpen. Sykdommen er ikke veldig vanlig i Norge, muligens pga så mange vaksinerer mot den. Åpner man en sau død av bråsott vil man på innsiden av løpen finne væskeansamling i veggen på løpen, det vil være sår, og vevsdød i området. Her har altså vært en løpebetennelse. Bakterien produserer giftstoffer man også kan finne i blodet på det døde dyret. Man antar at årsaken til sykdommen kan være at dyret har fått i seg dårlig eller frossent fôr som muligens nedsetter forsvaret til løpens slimhinner. Typisk er derfor sykdommen vinterstid og helst hos yngre dyr. Dødeligheten kan enkelte steder nå opp til 50 %.

Malignt Ødem (gass gangren)

Malignt ødem er en akutt sårinfeksjon forårsaket av mange forskjellige Clostridium typer. Typisk for Clostridiene er at de produserer giftstoffer. Disse vil da sive inn mot blodsystemet hos dyret og resultatet er ofte en kraftig forgiftning.

Alle aldersgrupper angripes. Såret er tydelig smertefullt og tar man på det, kan man kjenne gassansamlig i vevet. Clostridiene er bakterier som oftest befinner seg i jorden, og infeksjoner med denne bakterien kan unngås ved hygiene ved lamming, klipping og øremerking. Vaksinasjon beskytter ganske effektivt.

Stivkrampe

Forårsaket av bakterien Clostridium tetani. Bakterien får tilgang til sauen via sår som for eksempel har oppstått under lamming eller klipping. Typisk for bakterien er at den ikke invaderer kroppen ytterligere enn der den er. Den formerer seg på stedet, men kun hvis det er lite oksygen tilstede(anaerobe forhold). Slike forhold oppstår typisk hvis det er en større skade i vevet med knusninger slik at nytt blod er forhindret å komme frem. Når bakterien oppformerer seg, lages det mye giftstoff som bringes videre via nervebanene opp til hjernen. Dette er en nervegift som ”fyrer av” alle musklene. Alle musklene trekker seg sammen og det er de sterkeste og største musklene som dominerer. Dyret vil derfor få typisk utseende som en gyngehest. Dyret ligger med strake bein, hodet oppreist bakover med nesen pekende oppover. Ansiktsmusklene er også påvirkete og dyret vil se ut som det smiler. Musklene rundt brystet vil også være stive og dyret klarer ikke å trekke pusten og dør av kvelning.

Pasteurella

Arter seg ofte som plutselig død på flere lam. Tallet på dødsfall kan være så mye som 5 – 10 % av flokken. Sykdommen kommer også i en subakutt form hvor dyret sykner til og dør etter noen dager. Synderen heter Pasteurella haemolytica og kan gi to former for infeksjon; en lungeform hvor dyret vil hoste og ha neseutflod, og en systemisk form hvor infeksjonen går via blodbanene og angriper organene i kroppen. Ofte sykner dyret til så fort og dør at ingen ytre tegn kan ses. Smitten skjer enten fra dyr til dyr eller via miljøet rundt. Bakterien kommer inn i dyret via luftveiene eller ”matveiene”.

Vaksineringsregime

Når beskyttelsen lammet har fått fra moren er ”brukt opp” skal lammet selv vaksineres for å være beskyttet. Hvis ikke vil lammet være helt ukjent med sykdomsfremkallende agenser som måtte krysse dens vei. Beskyttelsen lammet har fått fra mor mot clostridiesykdommene vil være brukt opp når lammet er ca 12-16 uker gammel. For Pasteurella vil beskyttelsen ikke vare mer enn høyst 4 uker.  Faktorer som også spiller inn om hvor lenge lammet er beskyttet via morsmelken, kommer an på hvor mye råmelk lammet har fått i seg det første levedøgnet og hvor konsentrert råmelken har vært.

Vanlig anbefalt regime har derfor vært å vaksinere lammene rundt 12 uker gamle, neste vaksine kan tas 6 uker etter. Vaksinering nr 2 kan godt gjøres senere enn dette, men det skal ikke gå over 6 måneder før neste. Fordi mange sender lammene til fjells akkurat på denne tiden, blir vanligvis ikke lammene vaksinert før sammen med sauene til våren før lamming. Det vil si at lammene vil gå ubeskyttet nesten et år. Dette kan gå bra, men er ikke å anbefale.

Mange vil få et problem med lam som dør på høstbeite etter at de er tatt ned fra fjellet. Etter det vi vet om pulpenyre, er det et plutselig fôrskifte som gjør at sykdommen slår ut. Typisk scenario er: man tar ned sauene fra fjellet, ofte sent. Fjellbeite er muligens skrint og beite dyrene blir satt på er gjerne et saftig håbeite. Deretter dør en eller flere lam. Hvis dette er vanlig, er det anbefalt å sette dyrene på skrint høstbeite og vaksinere dem. Så flytte dem over på et bedre beite 2 uker etter. Påsettlammene vaksineres deretter sammen med sauene til våren.

Hvis pasteurella er et problem i din besetning: Vær obs på at beskyttelsen fra råmelken ikke varer mer enn høyst 4 uker etter fødsel. I enkelte problembesetninger kan det derfor være en idé å vaksinere som vanlig, og deretter når lammene er fylte 3 uker. Dette vil beskytte mot pasteurella videre utover sommeren. Skal da grunnvaksineringen være gjort skikkelig bør denne vaksineringen gjentas 6 uker senere ideelt, men ikke mer enn 6 måneder senere.

Problemer med at vaksineringen ”ikke virker”
Man skal være klar over at selv vaksinerte dyr kan få sykdommer de er vaksinert mot. Dette skjer oftest fordi dyrets immunesystem allerede er ”opptatt” med noe annet. Man har f eks sett fullvaksinerte dyr som har dødd av pasteurella muligens fordi området har et stort problem med skogsflått (Ixodes ricinus). Som kjent kan skogsflåtten bringe med seg mange sykdomsagens. Hvis lammet er bitt av flått og kjemper med noe det har fått av den, er sannsynligheten stor for at lammet også vil få andre smittsomme sykdommer på toppen fordi lammets motstandskraft rett og slett er utkjørt!