I forbindelse med det pågående Blåtunge-utbruddet i Norge har Mattilsynet startet arbeidet med en soneforskrift som har som mål å begrense spredningen av sjukdommen innad i Norge. Etter hvert som sjukdommen har bredt seg i hele Europa, har EU bestemt at håndteringen av Blåtunge er opp til hvert enkelt land. Handlingsrommet for håndtering av sjukdommen er derfor stort. For å komme frem til gode løsninger i Norge har Mattilsynet invitert ulike aktører i næringa til å diskutere hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Tiltaka ble diskutert på en Workshop, holdt av Mattilsynet fredag 20. september

På Workshoppen gav Veterinærinstituttet oss en grundig gjennomgang av de faglige aspektene som spiller inn for håndteringen av sjukdommen. Mattilsynet informerte så om status for blåtunge i EU, og hvilket handlingsrom man har for håndtering av sjukdommen i Norge. Næringa, representert ved Animalia, medlems- og avlsorganisasjoner og slakteriene, presenterte så hvilke tiltak næringa har iverksett.

Videre diskusjon omhandlet en evt. soneforskrift, og hvilke tiltak som vil ha en effekt på håndteringen. Mattilsynet hadde på forhånd sendt ut forslag til en soneforskrift, og næringa har samlet kommet med innspill til denne. Da Blåtunge er en alvorlig sykdom som kan gi store økonomiske tap og er en trussel for dyras velferd er det svært viktig at det blir iverksatt hensiktsmessige tiltak. Et av måla er å sikre at viruset ikke kan overleve vektorfri-periode og dermed hindre en norsk lokal oppformering tidlig på sommeren. Næringa er derfor positive til en soneforskrift.

MT har som mål å få forskriften klar til 1. oktober.  Vi vet fortsatt ikke hvordan den endelige forskriften blir, så vi kan ikke si noe sikkert, men vi ønsker å gi dere mulighet til å starte med tiltak som sannsynligvis trer i kraft, allerede nå.

Sonen som vil bli omfattet av forskriften vil bli bestemt ut fra hvordan man vurderer risiko for smittespredning i de forskjellige delene av landet. Veterinærinstituttet har per nå gitt en vurdering av hvilke områder som er spesielt utsatt for smitte i Norge. Se kart nederst. Per nå er det ikke endelig bestemt hvor stor sonen bli. Vi regner det som sannsynlig at MINST hele Agder og Rogaland blir med i en eventuell sone.

Dersom forskriften blir godkjent vil tiltakene tre i kraft fra datoen forskriften blir godkjent.

Bakgrunnen for tiltakene listet nedenfor er kunnskapen om hvordan viruset smitter. Viruset kan smitte via vektor, via sæd og fra mor til avkom. Vektorene kan vi ikke styre, men vi kan påvirke risiko for spredning via hanndyr og fra mor til avkom.

Tiltakene bestemmes også utfra hvor lenge dyrene er smittefarlige (viremisk fase). Den viremiske fasen er antatt å være 30 dager for småfe og 60 dager for storfe.

Forskriften baserer seg og på at man anser at faren for at dyret blir smittet er betraktelig redusert ved innendørs oppstalling.

Ett av måla med soneforskriften er derfor å regulere flytting og salg av hanndyr til avl i vektoraktiv periode. Dette vil påvirke salg av værlam og drift av værringsystemet i NSG.

Disse tiltakene er FORESLÅTT i forbindelse med salg av værlam, og bruk av værlam i ring i vektoraktiv periode:

*Vektoraktiv periode er ikke endelig definert, men det skal være tiden der sviknotten fortsatt er aktiv og kan spre smitte. Regn med at den blir satt til å vare til ca 1. november, og mulig enda lenger.

  • Værer som skal selges for bruk i avl i andre besetninger eller rulleres i værering INNAD i blåtungesonen skal enten:
    • Holdes innendørs minst 30 dager før flytting, eller
    • Holdes innendørs i minst 15 dager før flytting og teste negativt på PCR test tatt tidligst på den femtende dagen.
  • Værer som skal selges for bruk i avl i andre besetinger UTENFOR blåtungesonen skal enten:
    • Holdes innendørs minst 30 dager før flytting, eller
    • Holdes innendørs i minst 15 dager før flytting og teste negativt på PCR test tatt tidligst på den femtende dagen.

*Næringa har selv foreslått at det må foreligge negativ PCR test hvis hanndyr skal ut av sonen, uavhengig av om dyret er holdt inne i 15 eller 30 dager. Det kan også bli forbud mot å flytte hanndyr ut av sonen en periode.

Hanndyr som er en del av en vær- eller bukkering kan bare flyttes videre til andre anlegg i ringen dersom de enten har vært oppstallet innendørs i 30 dager eller har vært oppstallet i 15 dager og har negativ PCR test. Med unntak av transport mellom ringbesetningene, er det også krav om at de må holdes innendørs frem til siste parring i årets sesong. Dvs: alle værer som skal selges eller brukes i paring før starten av november må inn NÅ!! Så er det parring tidligst om 30 dager + flytting som bør skje 1 uke før parringa starter. Til nød PCR etter 15 dager inne.

Orientering til væreringene:
Væreringer som har mange medlemmer og store geografiske avstander: Vær forberedt på at rulleringen i ringen kan måtte gjøres litt annerledes i årets sesong, ved at man deler opp ringen i mindre avdelinger innad (i praksis, ikke «offisielt»). For eksempel 3 og 3 besetninger rullerer værer på et mindre geografisk område, i stedet for at hele ringen rullerer værer mellom alle. 

Vi forstår at disse forslagene til tiltak fører med seg ekstra jobb for dere, og kan føles unødvendig belastende dersom de ikke blir vedtatt, eller påvirker alle som får denne e-posten, men jeg ønsker at dere skal være forberedt på hvilke tiltak som kan komme, og at dere allerede nå kan gjøre starte med tiltak som gjør at paringssesongen kan gjennomføres mest mulig normalt.

For å kompensere økt kostnad, arbeid og risiko ved å ha værer oppstallet lenger, foreslår vi at kjøper betaler for 15 dager oppstalling, og at denne summen legges til kr 250, i tillegg til veiledende pris for kåra værlam/avkomsgranska vær. Dette er, slik vi ser det, en billig forsikring for å hindre at eventuell smitte spres videre til kjøper.