Til medlemmer i Norges Bondelag

Norges Bondelag kan ikke ta ansvar for en jordbruksavtale som ikke tar økt matproduksjon på alvor. Regjeringa har lenge vist til at jordbruksoppgjøret skulle konkretisere meldinga med offensive tiltak. Dette kan vi knapt se spor av i statens tilbud. Tilbudet og den informasjonen vi har fått om forhandlingsrommet, viser helt klart at det ikke var mulig å oppnå en avtale som ville gi det nødvendige takstskiftet for næringa.

Følg med på http://www.bondelaget.no/

Her er vårt hovedbudskap:

Regjeringa satser ikke på norsk matproduksjon

· Stortinget har vedtatt at matproduksjonen i Norge skal økes i takt med befolkningsveksten – én prosent per år.

· Vi skal produsere mer mat av hensyn til forbrukeren. Og det er også det vi ønsker å gjøre.

· Men de gode måla i landbruks- og matmeldinga er ikke synlige i tilbudet.

· Tilbudet vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Med inntektsmuligheter langt under andre, sikres ikke rekruttering til yrket. Det gir heller ikke grunnlag for et landbruk over hele landet.

· Vi kan ikke se at regjeringa med dette tilbudet satser på å øke matproduksjonen.

Vi kan ikke ta ansvar for en avtale som ikke tar Stortingets mål på alvor

· Staten har i sitt tilbud ikke tatt målet om økt matproduksjon på alvor.

· Vårt krav var et godt grunnlag for å oppfylle Stortingets mål.

Inntekt er avgjørende

· Staten har tilbudt inntektsmuligheter på 13.000 kroner per årsverk mens andre grupper får over 17.000 kroner.

· Økte inntektsmuligheter er avgjørende for at vi skal produsere mer mat til forbrukeren. Det må lønne seg å produsere mat i Norge.

· Ingen produksjonsformer i landbruket har et inntektsnivå i nærheten av hva andre grupper i samfunnet har.

· Vi kan ikke forhandle på et tilbud som svekker inntektsutviklingen til bøndene i forhold til resten av samfunnet.

Årets jordbruksoppgjør handler om inntekt og mye mer

· Årets jordbruksoppgjør handler om å sikre forbrukeren trygg mat også i framtida.

· Vi ser en faretruende utvikling i norsk landbruk. Mindre areal i produksjon, produksjonen per innbygger går ned og selvforsyningen er under 50 prosent.

· Ni av ti nordmenn ønsker et jordbruk av samme omfang som i dag.

· Jordbruksoppgjøret handler derfor om å videreføre et landbruk over hele landet, om produksjon av trygg mat og om nærmere 100.000 arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri.

Regjeringa har selv lagt forventningene høyt

· Regjeringa har i hele vinter sagt at jordbruksoppgjøret skal følge opp landbruksmeldinga med offensive tiltak.

· Det har skapt store forventninger som ikke er innfridd med dette tilbudet.

· Da kan det ikke overraske at landbruket går til brudd på et så lavt og defensivt tilbud.

Med hilsen

Nils T. Bjørke