Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Mai 2020
Ma Ti On To Fr
    123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
       

Hund

Bruk av hund i utmarka har lang tradisjon. Det anslås at det finnes omkring 300.000 – 400.000 hunder i Norge. Bruken av hund er regulerert av hundeloven. Loven trådte i kraft 1. januar 2004. Før 2004 var lovgivningen som omhandlet hund fordelt i forskjellige lover, deriblant bufeloven av 1926, jaktloven av 1951, viltloven av 1981 og reindriftsloven av 1978. Hundelovens mål er å tilrettelegge for et positivt hundehold som tar nødvendige hensyn til resten av samfunnet. I utmarka er mange bruksinteresser representert, slik som turgåing, sykling, ridning og beiting. Disse interessene krysser ofte hverandre. Ved å opptre varsomt, sette seg inn i nasjonale og lokale forskrifter og ha respekt for de forskjellige bruksinteressene oppstår få konflikter. Under er de mest sentrale bestemmelsene i hundeloven gjennomgått.

Hva er regelverket rundt båndtvang?
Kommunale forskrifter som regulerer hundehold
Båndtvang av hensyn til beitedyr § 6e

Hva er regelverket rundt løshund?
Tiltaksplan ved hundeangrep
Brev til politidistriktene: Norsk Sau og Geit etterlyser håndhevelse av hundeloven
Unntak fra båndtvangsbestemmelsen
Dressurområder og treningsterreng
Innspill fra Norges Jeger- og Fiskerforbund om hund og treningsområder




Hva er regelverket rundt båndtvang?
Den ordinære båndtvangsperioden er 1. april til og med 20. august. I det tidsrommet det er båndtvang, må hunden enten være fysisk koblet, dvs. gå i bånd, eller være forsvarlig inngjerdet. Formålet med båndtvang i denne perioden er å beskytte vilt og husdyr. Reglene om båndtvang for hund finnes i hundeloven § 6, og videre har kommunen anledning til å lage egne forskrifter. Enkelte andre regler kan også finnes, spesielt i vernede områder. For hvert av de vernede områdene finnes det egne verneforskrifter, som i mange tilfeller inneholder bestemmelser om hund og båndtvang.

Kommunale forskrifter som regulerer hundehold
Kommunen har anledning til å utarbeide egne lokale forskrifter. De eksisterende forskriftene fra den gamle hundelovgivningen må fornyes før 31. desember 2006. Hundeeier er pålagt å sette seg inn i de kommunale forskriftene før de begir seg ut på tur med hunden, da kommunen kan ha utvidet båndtvangen. De kommunale forskiftene kan skaffes fra kommunen eller leses hos http://www.lovdata.no/.

Hundeloven åpner for at kommunene kan innføre båndtvang utenfor den ordinære båndtvangsperioden. Forskriftsmyndighetene skal ta utgangspunkt i reelle lokale behov, innenfor rammene loven stiller. De lokale forskriftene skal være mest mulig konkrete og målrettede for å klargjøre når, hvor og hvorfor båndtvangen gjelder. Det vil si at båndtvangsbestemmelsen bør være dato- og kartfestet. Konkrete formuleringer kan forhindre usikkerhet og forvirring. Videre er det hensiktsmessig at informasjonen når de rette brukerne gjennom praktiske og tilgjengelige kanaler, noe som kan gjøres ved å merke og lage oppslag ved blant annet utfartsparkeringer.

Dersom kommunen ønsker å innføre båndtvangsbestemmelser, krever forvaltningsloven § 37 at det gjennomføres en høring. Her har hundeeiere, beitebrukere og turgåere mulighet til å engasjere seg og være med på å utforme de lokale forskriftene. Det er viktig at de som har interesser tilknyttet disse, følger aktivt med på utarbeidelsen av forskriftene i egen kommune, hvis man ønsker å ha innflytelse over de avgjørelser som tas her. Etter forvaltningsloven § 38 skal alle lokale forskrifter kunngjøres gjennom lokale medier og gjennom meddelelser til berørte foreninger.

Båndtvang av hensyn til beitedyr § 6 e
Bestemmelsen i hundeloven § 6e tar sikte på å fange opp den ordinære beitesesongen. Formålet er å hindre konflikter mellom beitedyr, vilt og hunder. Beitesesongens lengde vil naturlig variere fra år til år. Beitebrukerne og beitelag har mulighet til å gi gode råd ved fastsettelse av datoene for den ekstraordinære båndtvangens slutt. En annen, men mindre praktisk måte, er å fastsette sluttdatoen for den ekstraordinære båndtvangen etter forskrift om velferd for småfe § 27 : ”Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten". På  Meteorologisk institutt er disse datoene tilgjengelige.

Båndtvang av hensyn til beitedyr er mest aktuelt den tiden dyrene går på utmarksbeite, men forskriftene kan også omfatte tidsrommet hvor dyrene normalt går på innmark. Det er hensiktsmessig at alle områdene der båndtvangen er utvidet, beskrives tydelig - og helst kartfestes. Kommunene oppfordres til å samordne sine forskrifter i de områdene beitebrukerne og behovet for båndtvang krysser kommunegrensene. Denne bestemmelsen finnes i hundeloven § 6. Spesielt der jaktområder, beiteområder eller turområder strekker seg over flere kommuner, anbefales et kommunesamarbeid.

 Hva er regelverket rundt løshund?
Regelverket rundt løse hunder er regulert i hundeloven § 10. Hvis en hund streifer løs rundt et hus eller i et boligfelt uten tilsyn, har alle rett til å fange inn hunden og ta hånd om den. Hunden skal enten leveres tilbake til hundeholder eller til politiet. Hundeholderen vil bli varslet av politiet, enten personlig eller gjennom kunngjøring i en alminnelig lest avis. Hunden må hentes innen en uke. Etter en uke kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Hvis en hund har skadet husdyr eller rein, kan hunden avlives hvis dyrets eier ber om det. I båndtvangsperioden er det lovlig for grunneier eller andre som passer på husdyr å fange inn hund som angriper dyrene. Er det umulig å fange hunden, kan den avlives på stedet jf. hundeloven § 15.                                                                                                                                  

Tiltaksplan ved hundeangrep
NSG har utarbeidet en tiltaksplan ved hundeangrep. Planen gir en kort oversikt over tiltak for forebygging av hundeangrep, tiltak under et eventuelt angrep og tiltak etter et angrep. Her finner man også informasjon om relevant lovverk. Tiltaksplanen finner du her (PDF, 530kb)
                                                                                                                                         til toppen

Brev til politidistriktene: Norsk Sau og Geit etterlyser håndhevelse av hundeloven
Norsk Sau og Geit får stadig henvendelser fra våre medlemmer angående hund som jager eller skader småfe. Dessverre ser vi at slike saker ofte blir henlagt av Politiet, selv i tilfeller hvor hundeeier har innrømmet skaden hunden har forsårsaket. Vi har derfor utarbeidet er brev hvor vi etterlyser håndhevelse av hundeloven når hund jager eller skader småfe. Dette brevet ble sendt til alle politidistriktene. Brevet finner du her...

Unntak fra båndtvangsbestemmelsen
Hundelovens § 9 inneholder en rekke bestemmelser der båndtvang ikke gjelder. Kommunen har ikke myndighet til å gi forskrifter som er i strid med § 9. Bufehunder som brukes til å vokte storfe, sau og geit eller hunder som brukes i reindrift, er unntatt båndtvangsbestemmelsene fra 1. april til 20. august. Samme bestemmelse gjelder også hunder som brukes aktivt i polititjenester eller lignende, og hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret og sykt vilt.

Dressurområder og treningsterreng
I løpet av et år arrangeres det ulike prøver for hund. Målet med dette er at hunden skal bli godt dressert og at hunden skal kunne fungere til det formålet den er tiltenkt, deriblant til jakt. Til slike treningsformål er det nødvendig med areal av en viss størrelsesorden der hunden kan løpe løs. Hundeloven § 9 bokstav e, åpner for at kommunene kan legge ut dressur- og treningsområder. I disse områdene kan hundeeiere trene alle former for dressur, slik som lydighetsdressur, spor- og søkedressur og apportdressur samt kondisjonstrening. I dressurområdene er det ingen båndtvang i perioden 1. april til 20. august. De kan også være åpne for en kortere periode. Hundeeier må opptre aktsomt også i disse områdene, slik at hunden ikke skader vilt eller bufe. Dressurområdet skal befinne seg innenfor et avgrenset areal, vist for eksempel ved hjelp av et kart. I 2009 var det registrert 73 områder tilrettelagt spesielt for trening av hund. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har utarbeidet en oppdatert oversikt over disse på sin nettside.

Når et dressurområde opprettes, skal grunneieren gi tillatelse til at området blir brukt som dressurområde for hund. Det kan også virke konfliktdempende dersom man først innhenter samtykke fra rettighetshaverne i området. I statsallmenningen er det fjellstyret som gir tillatelse og godkjenner et dressurområde, mens det i bygdeallmenningene er allmenningsstyret som gir dette. Når et dressur- og treningsområde tildeles, er det viktig å tenke på at flere parter har bruksinteresser i utmarka. Et område er dårlig egnet når det ligger midt i et populært turområde eller midt i et beiteområde. Godt forarbeid før man legger ut dressur- og treningsområder kan hindre mange konflikter. Dersom det ønskes å opprette et dressurområde, har Direktoratet for naturforvaltning gitt retningslinjer.

I treningsområder kan det pålegges at hunder skal gjennomføre aversjonsdressurkurs. Dette er en dressurform som kan være med på å redusere konflikter mellom beitedyr og hund. For mer informasjon om aversjonsdressur, se Norges Jeger- og Fiskeriforbund sine hjemmesider.

Innspill til prosjekt beiterett fra NJFF

Hund og treningsområder (76kB)
                                                                                                                                              til toppen
« tilbake
Sist oppdatert: 11.03.12

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70