Olaug Bollestad, Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff presenterte jordbruksavtalen på pressekonferanse 30. april. Foto: Bondelaget.
Statsråd Bollestad uttaler at avtalen skal gi et bedre økonomisk grunnlag for næringa. Det legges opp til å styrke geografisk fordeling og husdyrholdet i distriktene. Målet er også økt andel norskprodusert fôr til husdyra.
For småfeholdet er det, som på forhånd antatt, ikke store endringer i år med begrensede forhandlingsområder.
Vi har her listet opp de viktigste endringene:
- Økning i utmarksbeitetilskuddet til småfe med kr 25 per dyr
- Driftstilskuddet for geitemelk økes med kr 5960 per bruk
- Tilskuddet til økologisk sau, melkesau, melkegeit og ammegeit økes med kr 15 per dyr
- Tilskudd for avløsning til ferie og fritid økes med kr 13 per dyr for sau og ammegeit og kr 26 per dyr for melkegeit og melkesau. Maksimalsatsen per bruk økes med kr 2400
NSGs styreleder Kjell Erik Berntsen konstaterer at dette, som fryktet, ikke er en avtale som bidrar til vesentlige forbedringer i økonomien for småfeholdet. Det er imidlertid positivt med økning på utmarksbeitetilskuddet, som bidrar til produksjon på norske ressurser. Noe som er både klimasmart og bærekraftig. Dette var jo også i år NSGs hovedinnspill til forhandlingspartene.
Vi har også merket oss spesielt at avtalepartene er enige om til forhandlingene i 2021 å få utredet virkemidler for produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.
Her er linker til presentasjonen av årets jordbruksavtale hos forhandlingspartene:
