Det mangler ikke på interesserte når NSG, med Martin Opheim Gløersen og Lars Bjarne Linneflaatten som frontfigurer, viser fram den mobile metanmåleren på fire hjul denne helgen. 

Scenen er Dyrsku’n i Seljord, der rundt 90 000 besøkende i og utenfor landbruket normalt utgør en flom av besøkende. Blant de første som kommer for å få mer informasjon om NSGs motoriserte og oppsøkende klimaverktøy, er jammen landbruksministeren selv.

- Dette er så spennende. Dette er rett og slett framtiden. Vi i landbruket  har forpliktet oss til å bidra til mindre klimautslipp, og dette er et godt eksempel på at vi gjør noe konkret. 

Slik lyder ministerens reaksjon under førsteinntrykket av Metanmåleren, som er NSGs mest teknisk profilete bidrag til klimadugnaden. Fredagens besøk er også hennes første opplevelse av Dyrsku’n, som nå går av stabelen igjen etter to pandemi-avlysninger siden 2019. 150-årsjubileet var i 2016.

- Jeg har aldri vært her før, men må si at jeg virkelig er imponert, utbryter Borch, mens Martin og Lars Bjarne viser fram den høyteknologiske laboratorie-lastebilen.

Der ligger 1000 nytrykkede informasjonsfoldere klare til å trykkes i hendene til forbipasserende besøkende på gigant-messen.

Det er er tre sentrale punkter som besøkende på Dyrsku’n denne helgen får med seg, levert av NSGs ivrige formidlere, som altså er en del av organisasjonens omfattende avslarbeid:

  • Vi har reist land og strand rundt og målt metan-produksjonen hos 6000 søyer av rasen Norsk Kvit Sau. Beregningene våre viser at det er genetiske forskjeller mellom dyr, med hensyn til hvor mye metan de produserer.
  • Genenes betydning for variasjonen mellom dyr (arvegraden) er på nivå med de andre egenskapene vi jobber med. Det er derfor mulig å inkludere «redusert metanutslipp» blant egenskapene vi ønsker å forbedre gjennom avl. Da vil neste generasjon produsere mindre metan enn sine foreldre.
  • Avl for egenskapen «redusert  metanutslipp» krever at vi måler minst 1000 dyr hvert år. Det koster NSG betydelig å reise rundt med Metanmåleren. Forutsetningen for å fortsette med denne formen for klimainnsats, er at vi får en sikker og varig finansiering.

- Folk synes åpenbart at det er spennende å kikke innom metanmåleren vår. Det er mange som ikke har fått med seg at vi driver med dette. Metanmåleren kan brukes til mer enn avlsarbeid. Den er for eksempel et godt verktøy for å undersøke effekten av ulike metanhemmere i fôringsforsøk, sier Martin Opheim Gløersen.

Før Sandra Borch farer videre på Dyrskuplassen har hun denne kommentaren:

- Det er grunner til at vi skal vurdere både klima og bærekraft. Utnyttelse av norske ressurser, kortreist mat og dyrevelferd er også momenter vi må vurdere i sammenheng. Det handler ikke bare om klima, men også bærekraft.