Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Oktober 2020
Ma Ti On To Fr
   1234
567891011
1213141516 17 18
1920 21 22232425
262728293031  
       

Klimakur 2030: En hestekur for grôvforbasert småfehold?

14.02.2020 | Skrevet av Urda Blichfeldt

I slutten av januar la Miljødirektoratet fram «Klimakur 2030» på oppdrag fra regjeringen. Rapporten har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Kostholdsendringer og mindre matsvinn er de viktigste tiltakene innen jordbrukssektoren.


Foto: Siv Kathrine Holte

Utslipp i «ikke-kvotepliktig sektor» er klimagassutslipp fra transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser. Dette betegnes som ikke-kvotepliktig sektor fordi disse utslippene ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp.

«Klimakur 2030»
Regjeringen har som mål å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 50 % i 2030 sammenlignet med 2005. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har bestilt en faglig utredning av hvordan Norge skal klare å nå dette ambisiøse målet. Rapporten «Klimakur 2030» tar for seg ulike klimatiltak innen ikke-kvotepliktig sektor. Den er utarbeidet av en faggruppe ledet av Miljødirektoratet, med medlemmer fra Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.

Den 31. januar ble rapporten overlevert av Miljødirektoratet til nyslåtte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Noen av de foreslåtte tiltakene utløste umiddelbart bekymring for nedskalering av grovfôrbasert matproduksjon i Norge.

Det store bildet
Utredningen på 1196 sider analyserer potensialet for å redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. 60 ulike klimatiltak har blitt vurdert, som til sammen kan kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter de neste ti årene. Figuren viser at veitransporten har det største potensialet for utslippsreduksjoner.


Figur fra rapporten Klimakur 2030.

Forslag med store konsekvenser for landbruket
Ifølge utredningen kan jordbruket kutte 5,1 millioner tonn av sine utslipp. Kostholdsendringer og mindre matsvinn er de to viktigste virkemidlene som blir trukket frem i rapporten.

Rapporten foreslår også kutt i rødt kjøtt som et av de viktigste klimatiltakene innen jordbruket. Ved å spise mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk kan Norge redusere utslippene med 2,9 million tonn, ifølge Klimakur 2030.
Forslaget krever vesentlige adferdsendringer hos forbrukeren, men blir de gjennomført følges de av omfattende strukturendringer i det norske jordbruket.

Direktør Geir Grønningsæter fra Landbruksdirektoratet varslet om store endringer da utredningen ble lagt frem for regjeringen:

– Tiltakene reduserer sysselsettingen i norsk jordbruk med 5000 årsverk. 1 million dekar jordbruksarealer vil gå ut av drift. Dette vil få konsekvenser for kulturlandskap, bosetting og biologisk mangfold, sa Grønningsæter.

– Hvor store disse konsekvensene vil få for jordbruket, avhenger av hvor fort endringene skjer og hvordan jordbruket klarer å omstille seg, fortsatte han.

Se hele presentasjonen av Klimakur 2030.

Ikke bare kjøttkutt
Kostholdsendringer og matsvinn er ikke de eneste tiltakene som har blitt evaluert innen jordbruket. Andre tiltak er ulike fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonlagring.


Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. "Diverse
gjødseltiltak" er summen av fire gjødseltiltak. | Figur: Klimakur 2030.

Åpner for innspill
Klima- og miljødepartementet har nå åpnet for innspill om Klimakur 2030. Høringsfristen er 30. april, og alle kan komme med innspill gjennom Miljødirektoratet sin portal.

Statssekretær Mathias Fischer (V) i Klima- og miljødepartementet sa følgende til Nationen:

– Klimakur er én utredning, og ikke en fasit. Så nå ønsker vi innspill fra så mange som mulig. Da kan vi både lære om tiltak som kanskje er vanskeligere enn vi håpet eller enklere enn vi trodde. Jeg håper også at næringsliv og organisasjoner ser etter nye tiltak som de ønsker seg for å kutte utslippene, sa statssekretær Mathias Fischer (V) i Klima- og miljødepartementet til Nationen.

Klimaavtalen mellom landbruket og regjeringen
I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en frivillig intensjonsavtale med regjeringen om utslippsreduksjoner. Målsettingen i denne avtalen er en reduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030, altså det samme som i Klimakur 2030.

Les klimaavtalen i jordbruket her.

Avtalen er delt i to: 

  • Del A omfatter tiltak jordbruket selv kan styre og gjennomføre. Jordbruket står ifølge avtalen fritt til å velge hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre. Tiltak er blant annet økt produksjon av biogass, avlsarbeid, klimavennlig fôring, og satsing på fossilfritt energibruk i landbruket. 
  • Del B omfatter regjeringens arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i utslipp fra jordbrukssektoren. Tiltak som er nevnt er redusert matsvinn og endring i matforbruket.

Det offisielle utslippsregnskapet for jordbruket fanger opp kun et fåtall av klimaløsningene i jordbruket som kan bidra til redusert utslipp. I avtalen med regjeringen vil jordbruket få godskrevet utslippsreduksjoner som vanligvis ikke inkluderes i jordbruksregnskapet, som for eksempel reduksjon i utslipp fra transport knyttet til jordbruksaktivitet.

Så selv om målsettingen om 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter reduksjon for perioden 2021-2030 som beskrives i Klimakur 2030 tilsynelatende ikke er mer ambisiøst enn i den allerede inngåtte avtalen fra juni 2019, gjør ulikhetene i beregningsmetodene det mye vanskeligere for oss å nå det nye målet.

Kjell Erik Berntsen, styreleder i NSG

Kjell Erik Berntsen, styreleder i NSG, stiller spørsmål ved tiltakene som Klimakur legger frem for jordbrukssektoren.

– Dersom tiltaket med redusert kjøttforbruk blir gjennomført, vil det bety en drastisk endring for småfenæringa i Norge. Det kan gå utover både matsikkerheten og sysselsettinga i distriktene. Jeg er redd rapporten ikke tar høyde for det unike ressursgrunnlaget vi har i Norge, med to tredjedeler grasareal, sier Berntsen.

Han mener den offentlige debatten er for ensporet i sitt fokus på beitedyr som klimaproblem. 

– Beitedyr som sauen og geita kan utnytte ressursene i utmarka, hvor det ellers er tilnærmet umulig å produsere plantebasert menneskemat. Det er også mye spennende forskning på effektene av karbonbinding i beitemark.

Samtidig understreker Berntsen at det er viktig at småfenæringa tar klimautfordringene på alvor. 

– NSG vil fortsette å jobbe for å utvikle en klimavennlig produksjon av lammekjøtt og geitemjølk, blant annet gjennom avlsarbeidet og mer klimavennlig fôring, understreker han.


 

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70