Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Februar 2021
Ma Ti On To Fr
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
       
       

Høringsuttalelse fra NTSG, Endringer i rovviltforskriften

13.06.2012 | Skrevet av Jon Inge Bragstad

Får ikke lagt ved kartet i uttalelsen. men jobber for å få det publisert.

 

 

 

 

 

Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om yngling og faktiske bestander, fylkesvis.

I tillegg ser vi på tap, totalt og pga bjørn spesielt og vi ser på bakgrunnen for et nytt forlik.

 

 

Nasjonale bestandsmål

 

Antall årlige ynglinger i de forskjellige forvaltningsregionene

 

Region

Gaupe

Jerv

Bjørn

Ulv

1

Sogn & Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder

0

0

0

0

2

Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

12

0

0

0

3

Oppland

5

4

0

0

4

Oslo og Akershus

6

0

0

3*

5

Hedmark

10

5

3

3*

6

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

12

10

4

0

7

Nordland

10

10

2

0

8

Troms og Finnmark

10

10

6

0

* = Region 4 og 5 har felles forvaltning av til sammen tre familiegrupper av ulv.

 

 

Bestandsmål for bjørn i de ulike regionene.

 

Det kan være fordelaktig for noen fylker med en oppdeling av regioner fylkesvis for å se den totale byrden i de enkelte fylkene. For region 6 vil en ved å dele opp fylkesvis straks se at det er en enorm skjevhet i byrdefordelingen innenfor fylkene i regionen, men også mellom alle fylkene i forhold til arealbruk.

 

Det er derfor interessant å se på hvor store arealer som er til disposisjon i forhold til det totale mål om yngling i områdene.

 

Fylke

Areal km2

Mål om yngling gaupe

Mål om yngling

jerv

Mål om yngling

bjørn

Mål om yngling ulv

Mål om yngling kongeørn

Nord-Trøndelag

22.396

6

4

4

 

På dagens nivå

Sør-Trøndelag

18.848

4

3

0

 

På dagens nivå

Møre og Romsdal

14.590

2

3

0

 

På dagens nivå

Hedmark

27.388

10

5

3

3

På dagens nivå

Finnmark

48.649

4

3

4

 

På dagens nivå

Troms

24.884

6

7

2

 

På dagens nivå

Nordland

38.327

10

10

2

 

På dagens nivå

 

 

 

 

 

 

 

 

Region 6:

12 ynglinger av gaupe- (hvorav 6 i N-Trøndelag, 4 i S-Trøndelag og 2 i M/R)

10 ynglinger av jerv-    (hvorav 4 i N-Trøndelag, 3 i S-Trøndelag og 3 i M/R)

4 ynglinger av bjørn-    (hvorav alle 4 i Nord-Trøndelag)

 

Tabellen viser at Nord-Trøndelag alene har ansvar for 6 ynglinger av gaupe, 4 av jerv og 4 av bjørn på et samlet areal av 22.396 km2. Av dette arealet er det ca 2.500 km2 som ikke har mål om yngling av gaupe, jerv og bjørn. Rovviltnemnda er av den oppfatning at det likevel ikke er definert som rovviltfritt område.(se kart under, fra forvaltningsplanen for region 6)

 

Gaupa er tildelt ca 2/3 av arealet til yngleområde og jerven skal kunne yngle i halvparten av arealet. Bjørnene skal yngle og ha fortrinnsrett på arealene i 1/3 av hele fylket og yngleområdet for bjørn er også lagt i kalvingsområder for rein og i beiteområder for sau.

Dette området er også belastet med yngling av jerv, totalt 4 for hele fylket og i tillegg et ukjent antall hekkende kongeørn.

 

Sammenlignet med de øvrige fylkene er det ingen tvil om at Nord-Trøndelag er et av de hardest rammende fylkene i rovviltforvaltningen.

Så å si alt arealet i fylket er lagt ut som yngleområder for rovvilt. Ved siste revidering av rovviltplan for region 6 ble Fosen fritatt for mål om yngling, ellers er alt arealet i Nord-Trøndelag yngleområde for gaupe, jerv eller bjørn.

Skal vi kunne fortsette å nytte de gode beiteressursene i vårt fylke, er det bare uttak av rovvilt og reduksjon i mål om yngling som kan skape levelige forhold for beitebruken. Det er ikke ledig areal til å innføre egne beitesoner. I tillegg kommer det at det ikke er avsatt bestemte områder for yngling av kongeørn og det er heller ikke statistikk å finne for å kunne synliggjøre hvor tap til kongeørn er størst. Det en vet er at det hittil ikke har vært eget overvåkningsprogram for kongeørn, men at dette nå vil komme. Vi har ingen såkalte rovviltfrie områder. 

 

 

Konflikter og konsekvenser

 

Dokumentert tapt og erstattet sau, splittet fylkesvis.

Dokumenterte rovvilttap i 2010, fordelt fylkesvis, viser at tapene er størst i regionene 5 og 6. Denne tabellen er hentet fra Hedmarkplattformens uttalelse.

Tabellen viser at antall sau drept av bjørn er ca 15 ganger større i region 3, 5 og 6 i forhold til region 7 og 8.

 

Region

Fylke

Antall sluppet sau:

Totalt erstattet rovdyrtap

Rovdyrtap %

Andel som skyldes bjørn %

Antall erstattet pga bjørn

3

Oppland

109700

4633

4,2

18,8

871

5

Hedmark

84600

6487

7,7

24,4

1582

6

Nord-Trøndelag

51700

4137

8

21

868

Sør-Trøndelag

80300

4157

5,1

23,4

972

Møre og Romsdal

20400

1271

6,2

0

0

7

Nordland

74600

4495

6

4

180

8

Troms

50400

2246

4,5

0,2

5

Finmark

9600

610

6,3

17,4

106

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kartet over viser at det ikke er mye areal igjen i fylket som ikke er lagt ut til yngleområde.

Kartet er tatt fra forvaltningsplanen for region 6, dessverre er det et dårlig kart som ikke viser fylkesgrensene. Vi har tegnet inn fylkesgrensene, samt grensesatt området uten mål om yngling.

Ved siste revidering i 2011 ble arealet som ligger ute ved kysten midt i regionen tatt ut av yngleområde for gaupe. Inntil da var det mål om 2 ynglinger i dette området, der mer enn halvparten av arealet ligger i Sør-Trøndelag fylke. Etter revideringen må allerede hardt belastede rovviltområder også ta denne ekstrabelastningen. Bortsett fra dette området er alt areal slukt som yngleområder i Nord-Trøndelag fylke.

Kartet viser også at Nord-Trøndelag fylke har en lang grense mot Sverige. Det er et betydelig press av rovvilt, særlig av bjørn fra svensk side. Sverige har en stor del av sin bjørnebestand i grenseområdene mot Nord-Trøndelag.  Så lenge vi ikke har felles forvaltning med Sverige må den norske rovviltforvaltningen ta høyde for et stort tilsig, særlig av bjørn, inn på Nord-Trøndelag sitt areal.

Også av denne grunn forventer vi at lettelsene i form av redusert bestandsmål på bjørn må komme i Nord-Trøndelag.

 

 

 

Dyr på beite og tapsutvikling i Nord-Trøndelag de siste 10 år.

 

 

Sluppet på beite

% Tap på utmarksbeite 

 

2001

2005

2010

2001

2005

2010

Sau

40598

36639

32336

6,5

8,5

10,6

Vinterflokk rein

14000

12000

12000

20

20

24

 

I flere sammenhenger brukes det opplysninger om at tapstalla for sau har gått ned. Landstall for tapsnedgang brukt av ledelsen i MD og DN, er i beste fall grunnet uforstand. I verste fall er det bevisst feilinformasjon og propaganda.

Tabellen overfor viser at i Nord-Trøndelag har tapa økt til det dobbelte for reindrifta, mens økningen er mindre for sau. Dette skyldes at antall sau sluppet fritt på beite er redusert med ca 20 % de siste 10 åra og at mange besetninger nå beiter innenfor rovviltsikre gjerder i vårt fylke. Jo flere sauebruk som forsvinner i Nord-Trøndelag, jo sterkere vil reindrifta bli berørt.

 

 

Antall rein på beite og tapstall for rein i region 6

 

Fylke

Vinterflokk

Tap %

Nord-Trøndelag

12.000

24

Sør-Trøndelag

14.000

12

 

Tabellen over viser at det er et betydelig antall rein på beite hele året i både Sør og Nord-Trøndelag. Tapstallene viser at det er i Nord-Trøndelag vi finner de største tapa, over det doble av sørfylket. At bjørn gjør store innhogg i kalvingsområdene for rein er i ferd med å bli dokumentert i nye studier i Sverige. Det viser seg at bjørn kan ta et stort antall nyfødte kalver på kort tid. Størsteparten av disse tapa forblir udokumenterte da det blir lite eller ingen kadaverrester igjen etter slike angrep, men de er likevel reelle.

 

 

 

 

 

Samlet rovviltbelastning

 

Fylkesvis fordeling av dokumenterte familiegrupper av gaupe i perioden 2005 –

2011.

 

Gaupe

Fylke

Mål

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Nord-Trøndelag

6

13

12

12

17

16,5

13

13

Sør-Trøndelag

4

1

5

3

6

9

6

4

Møre og Romsdal

2

0

0

0

0

1

1

1

 

Fylkesvis fordeling av dokumenterte jerveynglinger i perioden 2004 – 2010.

 

Jerv

Fylke

Mål

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Nord-Trøndelag

4

2

9

5

8

5

6

7

Sør-Trøndelag

3

3

3

3

2

3

4

4

Møre og Romsdal

3

4

3

2

3

6

3

4

 

Tabellene overfor viser at det ikke er samsvar mellom mål og faktiske bestander. I Nord-Trøndelag overstiger bestandene av gaupe og jerv bestandsmålet, mens i de andre 2 fylkene i regionen, som ikke har mål om yngling av bjørn, er bestandene både på jerv og gaupe langt lavere. Det er en aksept fra myndighetene på at den faktiske bestanden er en del større enn de dokumenterte bestandene. Vi har klare uttalelser fra FM i NT på at de er klar over at dokumentert bestand er større enn registrert pga vanskelige sporingsforhold osv. særlig på jerv.

Dette vil si at beitebrukerne i Nord-Trøndelag ikke bare må forholde seg til høy bestandsmål, men også til faktiske bestander som overstiger måla av jerv og gaupe i tillegg til å ha alt ansvaret for bjørneynglingene i regionen.

 

Det samla tapet på beite for sau i 2010 var på 10.66 %. I 2011 var tapet ubetydelig redusert til 10,58. I Nord-Trøndelag er det ingen tvil om at tapsårsaken er rovvilt, dette uttrykker Mattilsynet i fylket helt klart og viser til at det ikke er dokumenterte forekomster verken av alveld eller fluemark. Heller ikke er flått et problem i vårt fylke.

 

Bakgrunnen for et nytt forlik på stortinget

 

Fordi forliket ikke avklarer hvor reduksjonen i mål om yngling skal komme, noe som i ettertid har vist seg å være en stor svakhet ved forliket, må vi se på bakgrunnen for å arbeide fram et nytt forlik. Årsaken var uten tvil de store tapa som økende rovviltforekomster forårsaket i beiteområdene rundt om i landet. Stortinget gikk ikke inn i dette arbeidet for å oppnå raskere måloppnåelse på bjørn. Det bildet er skapt av byråkratiet i etterkant og vi som fulgte den politiske debatten nøye forut for forliket, kan avkrefte at det noen gang vartiden det tokå nå bestandsmålet for bjørn som låg ikke til grunn for gjenopptakelsen!

 

 

Villedning eller veiledning?

Det er lite tillitvekkende når DN legger fram nye prognoser i sluttfasen av en beslutningsprosess. Den type saksbehandling er lite tillitvekkende og bidrar til å skape et uoversiktlig bilde for politikerne.

 

 

 

 

 

Denne gangen ble det lansert en ny estimeringsmodell som har gitt Nord-Trøndelag ansvaret for 65 % mer bjørn enn fylket hadde med det forrige forliket. Selv med reduksjon på 1 yngling vil fylket stå igjen med ansvar for 10 flere individer enn før forliket!

 

Rovviltforliket sier:

Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store

rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.

 

 

Vår vurdering

 

MD sitt forslag om reduksjon i region 7 og 8 har ikke dekning i forliket.

Etter vår vurdering har ikke MD grunnlag i rovviltforliket for sitt fokus på raskere måloppnåelse når de foreslår å redusere mål om yngling av bjørn i regionene 7 og8. Forliket har ingen krav til rask måloppnåelse, snarere tvert i mot, jf. forlikets punkt 2.1.3 hvor det står:

”der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt”.

Ogforlikets punkt 2.2.19:”Det er et mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. …

Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein”

 

Mål om yngling av bjørn må reduseres i region 6, Nord-Trøndelag fylke.

Rask måloppnåelse vil ikke føre til verken større myndighet til rovviltnemnda eller til raskere uttak av skadedyr, heller ikke uttak på vårsnø. Nemndene har kun myndighet etter 1. juni og i lisensperioden og dette endrer seg ikke med måloppnåelse. Dersom nemndene skal ha utvidet myndighet må det til flere endringer i rovviltforskriften.

 

Skal Nord-Trøndelag kunne opprettholde beitebruken på samme nivå som i dag, er det bare uttak av rovvilt og reduksjon i mål om yngling av bjørn som kan skape levelige forhold for beitebruken. Det er ikke ledig areal til å innføre egne beitesoner, bare mellom 10 og 15 % av arealet er fritatt for yngling, men dette er heller ikke rovviltfritt areal. I tillegg er det hekkende kongeørn i hele området og det er ikke statistikk å finne for å kunne synliggjøre hvor og hvor store tapa til kongeørn er. Vi har ingen såkalte rovviltfrie områder. 

 

Argumenter som taler for reduksjon i bjørnebestanden i Nord-Trøndelag:

  • Nord-Trøndelag er pålagt alt ansvaret for yngling av bjørn i region 6 og for bortimot 1/3 del av det nasjonale målet
  • Fylket har et stort antall beitedyr, både sau og rein
  • Nord-Trøndelag har langt høyere tap til bjørn, sammenlignet med de fylkene MD foreslår reduksjon i.
  • Forliket har kommet i stand for å redusere tap og senke konfliktnivået
  • Forlikets punkt 2.1.3, hensynet til beitebruken i oppbyggingsfasen av rovviltbestanden

 

Vi forventer en reduksjon i mål om yngling av bjørn fra 4 til 2, maks 3, i region 6,

bare slik kan denne saken få et utfall i som samsvarer med rovviltforliket.

 

 

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Tone Våg, leder

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Nord-Trøndelag Sau og Geit Org. nr.: 969 606 097
Leder: Oddbjørn Kaasa
Kontakt: 99 55 55 88 / oddbjornkaasa@gmail.com 
Webansvarlig: Elise Valstad Moksnes
Kontakt: 46 93 89 80 / elisevmok@live.no