Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Februar 2021
Ma Ti On To Fr
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
       
       

Høringsuttalelse fra NTSG og STSG

 

Malvik den 18.11.2013

Høringsuttalelse fra NTSG og STSG

NTSG og STSG har i felles styremøte den 18.11.2013 gått i gjennom endringsforslaget til Miljødirektoratet angående utkast til forskrift om erstatning for tap, og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.

Når det gjelder de modelluavhengige strakstiltakene, som ekspertutvalget anbefaler blir gjennomført med virkning fra beitesesongen 2014, ser vi det som positivt at det foreslås å redusere kravene til skadedokumentasjon som grunnlag for erstatning. All erfaring har vist at det er en utfordring å finne kadaver tidsnok for at SNO med sikkerhet kan dokumentere faktisk tapsårsak. Når det gjelder forslaget om skjerpede krav til dokumentasjon fra dyreeier må ikke dette føre til unødige pålegg og byråkrati utover det som en normalt kan forlange av dyreeier. Det er en rekke krav dyreeier allerede har i dag gjennom andre pålegg for å kunne utøve sin næring. En må derfor gå i gjennom dette og se om en allerede har oppfylt dokumentasjonen gjennom eksisterende lovverk, pålegg og diverse offentlig innsyn i ulike besetningers driftsopplegg. Eksempel på dette er lov om dyrevelferd, krav til merking, miljøplan, KSL, relevant forskning, og Mattilsynets gjennomgang og rapporter fra sine gårdsinspeksjoner etc. For framtiden må forvaltningen tilstrebe og samkjøre dokumentasjonen i større grad enn praksisen er i dag.

Vi mener at Miljødirektoratet har vektlagt dommen avsagt av Høyesterett den 10.10.2012 for stor betydning. Det vil vi komme tilbake til ved kommentarer til § 4.

§ 2 Definisjoner

2.d Her er besetning byttet ut med beiteområdet. Vi mener at begrepet besetning skal benyttes.

Normaltap må få en presis definisjon og det må framgå at det her er snakk om årvisse tapsårsaker utenom tap til fredede rovdyr.

Der besetninger har egne historiske tall som kan fremskaffes ser vi ingen grunn for at disse ikke skal ligge til grunn.

I de tilfeller der det er umulig å fastsette tall for besetning kan tall for beite- laget/området benyttes.

Under retningslinjene i bokstav d. andre avsnitt som omhandler dokumentasjon av normaltap er det angitt en periode på minst 8 – 10 foregående år. Her må det tilføyes uten forekomst av rovdyr. Har det vært rovdyrforekomst i de 8 – 10 forgående år må en gå lenger tilbake for å finne tall som er representativ for normaltapet i besetningen.

Normaltapsprosenten skal utregnes på bakgrunn av en periode på 8-10 år der en ikke medregner år med rovdyrtap.

§ 3 Hvem som har krav på erstatning

3.a En liten sauebesetning, under produksjonstilleggsgrensen, har ikke krav på erstatning i samme grad som en hund- eller hesteeier. Dette er urimelig, og denne begrensing må fjernes.

§ 4 Vilkår for erstatning

4.a Som tidligere nevnt mener vi at det i forslaget er lagt for stor vekt på høyesterettsdommen i

Kleva-Dørum saken. Selve dommen bygger på et forhold som omhandler et beiteområde som ligger innenfor ulvesonen, noe som innebærer ynglende ulv. Vi mener derfor at dommen ikke kan vektlegges i prioriterte beiteområder. Henvisningen til Høyesterettsdommen må fjernes da den bygger på helt spesielle premisser og er uegnet til gjengivelse i en forskrift av mer generell karakter. Vi er usikre på hva denne tilpasningsplikten vil innebære da det er lite spesifisert, og vi mener dette er problematisk.

Når det gjelder retningslinjene bokstav a, siste avsnitt har vi følgende merknad:

Fylkesmannen kan i akutte tapssituasjoner pålegge dyreeier å gjennomføre forebyggende tiltak.

Her vil vi foreslå følgende ordlyd:

Fylkesmannen i samråd med Mattilsynet kan i akutte tapssituasjoner pålegge dyreeier å gjennomføre forebyggende tiltak mot økonomisk kompensasjon.

I forslaget er det foreslått å sløyfe punkt d. som omhandler avtalte forebyggende tiltak. Vi er usikre på hva hensikten fra forslagstiller egentlig er. Betydningen av forbyggende tiltak er vektlagt høyt i tidligere stortingsmeldinger angående erstatningsordningen, og slik vi tolker ekspertutvalgets anbefaling er dette også sentralt her. Vi mener at forbyggende tiltak med økonomiske støtteordninger som tidligere praksis videreføres, og derfor bør punkt d. bestå som i dagens forskrift.

Kodemerking av sau for lammetall mener vi har liten tapsforebyggende effekt. Erfaringene med slik merking er at det er lite verdt etter kort tid ved et rovdyrangrep. Vi har funnet søyer med opptil ni lam, der mor enten er drept eller at lammene er jaget bort fra egen mor. Mange søyer merket for at de har to lam, har vist seg å gå med ett av sine egne, og ett som tilhører en annen sau. Med andre ord er det en feil der ting tilsynelatende er i orden.

I retningslinjene til 4.a står det at sankedato skal tilpasses faren for rovdyrangrep. Det må her kun tas hensyn til beitekvalitet og værforhold. Rovviltsituasjonen er Staten sitt ansvar.

4.d Det skal være tilstrekkelig for besetningen å framlegge individlister. Vi stiller oss tvilende til om sauekontrollen er et egnet verktøy slik den i dag foreligger. Det er ulikt hvor mye og hvilken type informasjon hver enkelt besetning registrerer i sauekontrollen. Vi mener forvaltningen skal få tilgang til besetningsdata og individlister fra besetningen på forespørsel. Mange besetninger er i dag ikke medlemmer av sauekontrollen hva med disse besetningene, skal de «tvinges» inn?

4.c Meldeplikten må gjelde kadaverfunn der det er mistanke om rovviltskade.

§ 6 Rovdyrtap påvist ved undersøkelse av gjenfunnet husdyr

SNO bør utføre feltkontroll på alle kadaver som blir meldt. Dette for å få best mulig oversikt over skadebildet, og de ulike skadevoldere.

Vi mener likevel at SNO kan nedprioritere feltkontroll i besetninger der det er kjent skadegjører. Ved nedprioritering av SNO-dokumentasjon forutsettes det at saueholdernes egendokumentasjon godkjennes, og at nye kadaver blir registrert som dokumentert.

Uten mest mulig dokumentasjon er det lett å miste oversikten over bestandsutvikling av ulike rovdyr.

§ 7 Rovdyrtap sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter

Her mener vi at innholdet både i lovteksten og retningslinjene er for kompliserte og omfattende. Dette vil medføre ulike tolkninger som vil skape diskusjoner mellom dyreeier og forvaltning. Derfor mener vi at dette må kunne forenkles vesentlig. Vi foreslår at hele avsnitt 2 med bokstav a - e utgår og erstattes med følgende setning:

Ved sannsynlighetsvurderingen er imidlertid erstatningsmyndigheten henvist til å vurdere de mulige dokumenterbare tapsårsaker som kan foreligge, herunder eliminere enkelte som lite sannsynlige.

I retningslinjene bør premissene i lagmannsrettsdommen som er avsagt angående Krokansaken vektlegges, og ha avgjørende betydning angående forvaltningens framtidige praksis.

Det skal ligge til FMMA å sannsynliggjøre/angi/dokumentere andre tapsårsaker ved erstatningsavkortning, dvs. når påsøkt tap over normaltapet ikke aksepteres som rovvilttap.

I forslaget til ny forskrift § 7 finner vi videre å kommentere følgende:

7.b Punktet må inkludere husdyr og tamrein i beiteområdet, i denne eller foregående beitesesonger.

7.d Hva menes med sammenlignbare besetninger? Skal begrepet "sammenlignbare besetninger" brukes, må det defineres slik at det går entydig fram hva som ligger i begrepet. Punktet må inkludere tamrein når det skal etableres et tapsbilde.

7.e Det må være opp til forvaltningen å dokumentere andre tapsårsaker enn rovvilt.

§10 Erstatning for tap av enkeltdyr

Hunder må erstattes uavhengig av registreringsstatus i Kennelklubben.

§12 Erstatning for følgekostnader i besetningen

I retningslinjene til 12b går det fram at følgekostnader ikke blir beregnet før tapene har nådd 2 prosent på sau, og 3 prosent for lam. Dette er urimelig og ulogisk for besetninger som har et historisk normaltap lavere enn dette.

§13 Individuell beregning av erstatning

Vi mener dette skal være som før og at det skal omfatte følgekostnader som angitt i § 11 og § 12. Retningslinjene må korrigeres i tråd med dette.

I retningslinjene, 4 avsnitt inneholder følgende ordlyd: Analysen skal gjennomføres av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) eller annen uavhengig forskningsinstitusjon.

Vi mener NILF har de beste forutsetningene for å kunne utføre en korrekt analyse og foreslår derfor å sløyfe setningen eller annen uavhengig forskningsinstitusjon.

I retningslinjene til 12b står det at andre følgekostnader ikke kan settes høyere enn økt arbeidsomfang. Dette vil i enkelte situasjoner kunne påføre besetningseier tap, og formuleringen må derfor fjernes fra forskriften.

Påsettlam med reduserte vekter, grunnet rovvilt i beiteområdet, må også kunne erstattes. Retningslinjene til § 1 åpner ikke for dette.

§14 Administrative bestemmelser

Vi finner det problematisk at det kun skal være adgang til å sende søknader og vedlegg elektronisk. Det må være adgang til å levere søknader og vedlegg på papir.

For Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag

Olav Tiller                                                                  Kjell Erik Berntsen

Leder i Nord- Trøndelag Sau og Geit                  Leder i Sør- Trøndelag Sau og Geit

 
Nord-Trøndelag Sau og Geit Org. nr.: 969 606 097
Leder: Oddbjørn Kaasa
Kontakt: 99 55 55 88 / oddbjornkaasa@gmail.com 
Webansvarlig: Elise Valstad Moksnes
Kontakt: 46 93 89 80 / elisevmok@live.no