Banner Banner Banner Banner

Kalender

  April 2021
Ma Ti On To Fr
   1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  
       

Sauen er en norsk superhelt

Sauen er en norsk superhelt

Sauen er en norsk superhelt Norge klarer seg ikke uten dette majestetiske beitedyret. Vi trenger sau for å opprettholde et artsrikt kulturlandskap.
10.06.2013

 

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 6. juni 2013.

Med setninga «sauer er ålreite dyr» satte Liv Finstad fra Rød Valgallianse i 1983 standarden for hvordan vi ser på det mest tallrike beitedyret i Norge. Sannheten er at sauen som snart slippes ut i fjellet er mye mer enn bare ålreit. Norge klarer seg ikke uten dette majestetiske beitedyret. Sauen er en av Norges superhelter.

Beitedyrene bestemmer hvordan verden ser ut
Majestetisk? Sau? De ordene har kanskje ikke blitt brukt sammen før. Løver, elger og andre store dyr er majestetiske. En flokk dumme sauer kan vel ikke være majestetisk? Sannheten er at det er de store flokkene av beitedyr som bestemmer hvordan landskapet ser ut. Gnuer, gaseller, elefanter, sauer og andre store beitedyr påvirker alle økosystemene på jordoverflaten. De store flokkene med plantespisere former landskapet med sine tenner og tunger. De er bestemmende for hvilke andre arter som finnes der de er. Beitedyrene og plantene har gjennom tusenvis av år evolvert sammen. Beitedyrene spiser og spiser for å vokse seg store og reprodusere seg, mens plantene vokser og vokser for å sette frø og reprodusere seg. Gjennom dette kappløpet har beitedyrene utviklet flere mager for å kunne fordøye plantene bedre, og dermed kunne utnytte energien maksimalt i hvert jafs de tar. Plantene har utviklet kjemikalier beiterne ikke liker som en respons til beitingen.

Beite hindrer gjengroing
Når sauene beiter i fjellet, påvirker de plantesamfunnet. Planter er levende vesener, og responderer på verden rundt seg. Ulike plantegrupper reagerer på plantespisere på ulike måter. Gress vokser mer når det blir beitet. Det er derfor man skal klippe gressplenen ofte hvis man vil ha en fin og tett plen. Lyngplanter produserer ofte kjemikalier som beitedyrene ikke liker, i tillegg til at de har mer fiber. De er mindre fordøyelige, og sauene vil derfor unngå lyng og heller spise gress. Når sauene beiter, kan de endre konkurranseforholdet mellom de ulike plantegruppene og de ulike artene. En gressart som vokser mer når den blir beitet, kan få en fordel foran en lyngart som vokser langsommere. Beite gjør at områder ikke gror igjen, fordi trær og busker blir spist opp som små skudd. Når sau beiter, fører det til effekter på resten av økosystemet. Noen av disse effektene forstår vi, men mange av effektene er fremdeles ukjente. Det vi vet, er at sauen og de andre beitedyrene bidrar til å opprettholde kulturlandskapet som Norge er så kjent for.

Vi trenger sauen
I Norge slipper vi over to millioner sauer på utmarksbeite hver sommer. De utnytter landskapsressurser som ikke kan dyrkes – på utmarksbeite kan vi ikke så korn. Sauen du møter i fjellet om sommeren omdanner gress til kjøtt vi kan leve av. Halvdelen av årsfôret til norske sauer kommer fra utmarka. Dette er, under visse forutsetninger, god matpolitikk i en verden med befolkningsvekst. Hvis vinterfôret produseres fra norske ressurser og ikke av soya dyrket i Brasil, kan sau være en bærekraftig ressurs. Sau på beite lever også et helt annet liv enn for eksempel broilerkyllinger – de kan myse mot sola, sove i lyngen og drøvtygge på rabbeheier. Samtidig opprettholder sauen og andre beitedyr et artsrikt landskap som mange steder er truet på grunn av industrialiseringa av landbruket. Sau og andre beitedyr opprettholder et kulturlandskap som er truet av gjengroing.

Beite fører til biomangfold
Kulturlandskapet er tilholdssted for en tredjedel av Norges truede arter. Skal vi beholde et artsrikt biologisk mangfold i Norge, trenger vi sau, geit, ku og hest ute på beite. Utmarksbeitet har store variasjoner i Norge, og de beste beitearealene er de som har gress og urter. Beiting øker gressandelen i utmarksbeitet, samtidig som det hindrer tilgroing med trær og busker. Ulike typer landskap har fra gammelt av vært beitet av ulike dyr og med ulik intensitet. Skal kulturlandskapet bevares må denne kunnskapen brukes videre, og beitetrykket tilpasses behovet i landskapet. Beitetrykket kan bli for høyt når en presset økonomi overstyrer økologisk bærekraftig drift av landskapene.

Bønder med ljå og beitedyr med tenner
En tredjedel av artene på den norske rødlista holder til i kulturlandskapet. De er avhengige av de helt spesielle vekstforholdene som finnes i slåtteenger, beitemarker og kystlyngheier. I tusenvis av år har disse landskapene blitt pleid av bønder med ljå eller beitedyr med tenner. I takt med effektiviseringa av landbruket har bruken av jorda endret seg. Mange typer kulturlandskap trues nå av gjødsling, oppdyrking eller nedlegging. Bonden forsøker å overleve i et Norge der vi ikke bruker mer enn ti prosent av inntektene våre på mat. Blant taperne er planter, sopp og dyr som mister levestedene sine. Konsekvensene av å miste arter er så store og omveltende at vi må se for oss en helt annen verden.

Superhelten sauen
Sauen Shaun er en barne-TV-helt. Han lurer de slemme grisene og redder saueflokken fra utallige farer. De virkelige sauene i den norske naturen burde også få sin egen TV-serie. De er en del av løsningen i kampen for kulturlandskapet. Beitedyrene opprettholder et landskap som turistene elsker og mange arter er avhengige av. Norge er ikke det samme uten sauen. Et bærekraftig landbruk, der kulturlandskapet opprettholdes, er en viktig del av kampen mot miljøendringer. Artsrike kulturlandskap opprettholdes av ålreite, majestetiske sauer.

Kronikken er skrevet av Anna Blix, rådgiver i SABIMA.

 
Nord-Trøndelag Sau og Geit Org. nr.: 969 606 097
Leder: Oddbjørn Kaasa
Kontakt: 99 55 55 88 / oddbjornkaasa@gmail.com 
Webansvarlig: Elise Valstad Moksnes
Kontakt: 46 93 89 80 / elisevmok@live.no