Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Juli 2020
Ma Ti On To Fr
  12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
       

Siste publiserte artikler

Entusiastiske geitprodusenter ved foten av Rondane

21.11.2011 | Skrevet av Toril Hårdnes

På gamle ærverdige Sollia Prestegard driver Ellen Marie Tangen og Hans Bondal med geitmjølkproduksjon. I tillegg driver de Ellen Marie sin heimgard Tangen.  Gardene ligger i nær tilknytning til Nasjonal turistvei Rondane.

Nasjonal turistvei Rondane er et eldorado mellom Rondane Nasjonalpark og Alvdal Vestfjell. Langs hele veien langs Atna toner de blå fjella som Harald Solberg har foreviget på Norges nasjonalmaleri, Vinternatt i Rondane. Kulturlandskapet holdes i hevd av entusiastiske gardbrukere og deres landskapspleiere i form av hovedsakelig sauer og geiter. Ellers har villreinstammene i Rondane og Alvdal Vestfjell (Sølnkletten) også betydning for kulturlandskapet høyere til fjells.

Foto: Joar Elgåen, NRK Hedmark og Oppland

 

Sollia Prestegard

Sollia Prestegard ligger 800 m.o.h. i den brattlendte solsida. Ellen Marie og Hans kjøpte prestegarden i 1983 etter å ha forpaktet den siden 1979.  Tangen, Ellen sin heimgard ligger 11 km lenger nord. Jordveien som disponeres, fordeler seg med 150 da på kvart av de to bruka. Det er flere naboeiendommer som de ivaretar og høster. Geitmjølkkvota er på tilsammen 55 tonn og den produseres av 110 mjølkegeiter. Halvparten av besetningen holder hus på Tangen. Rent praktisk løses dette i kvardagen ved at Ellen Marie og Hans mjølker på kvar sin gard. Drømmen er nok at de etterkvart kan utvide fjøset på prestegarden slik at dyra er samla vinterstid. Sommerstid er begge flokkene samla på sætra. Etter Tsjernobyl-ulykka i april 1986, valgte geitprodusentene ei løsning med å flytte sæterdrifta til Åsdalen i Gudbrandsdalen. Der ble det sætring i 11 sesonger før de flytta tilbake til Øverdalssætra i 1997. Ellen Marie og Hans sine vaksne barn har tatt del i både gardsarbeid og matservering, men i mindre grad nå når de alle er flytta ut. To av de fire barna er kokkeutdanna og det har vært nyttig i utvikling av kafèkonsept og spekemat.

Hjemmeside Sollia Prestegard

Foto: Privat

 

Øverdalssætra

Det er totalt 11 ulike sætervanger på Øverdalssætra, men kun to av disse er i aktiv sæterdrift i dag. På begge sætrene er det mjølkegeiter. Øverdalssætra var som mange tilsvarende sætergrender i ferd med å gro igjen. I en 25-års-periode fram til midt på 1980-talet var det ikke beitebruk her. Sætra ligger sørvendt til på 900 m.o.h. og bare vel en km opp fra bygda. På prestegardssætra driver Ellen Marie og Hans seterkafe i tillegg til geitmjølkproduksjonen. Sæterstua brukes til kafèlokale og brukerne reiser heim til bygda til kvelds. I dag mjølkes geitene på mjølkepall inne i det gamle steinfjøset, men planen er å bygge nytt fjøs og bruke steinfjøset til kafe. Dessuten er det planer om to gamle seterhus til på sætervangen. Det ene er et baksthus hvor det er tenkt at turister kan være med på baking. Det andre huset er tenkt til overnatting. På sæterkafèen serveres det vafler, tynnkake, kaffe, geitelatte og rømmegrøt.

Hjemmeside Serveringssteder Rondanevegen

NRK Hedmark og Oppland 22/8-11 - Geiteflokken på Øverdalssætra klar for kronprinsparbesøk

NRK Hedmark og Oppland 22/8-11 - Kronprinsparet på topptur med prestegardsgeitene

Foto: Joar Elgåen, NRK Hedmark og Oppland

 

Produktforedling og produktutvikling

På garden lages det spekepølser av geitkjøtt i varianter som morr, rødvin, stabbur, kvitløk og feta og oliven. Ellers selger de geitkjøtt og lettrøkte spekelår. Geitmjølka har de lagd blant anna karameller og yoghurt av. Ellen Marie gjorde et forsøk på å få TINE til å satse på geitmjølkskaramellene, men det lå utenfor det definerte produktsegmentet den gang. Geitmjølka kan anvendes til mangt utover den tradisjonelle brun- og kvitosten, mener de to engasjerte brukerne. Kronprinsesse Mette Marit etterspurte geitmjølksyoghurt som hun mente var gunstig helsemessig. Nettopp geitmjølksyoghurten er et av hjertebarna i prestegarden. Ellen Marie har nettopp vært på en tur til Tanzania hvor en plante brukt i Østen i uminnelige tider, stevia, brukes som søtningsstoff. Denne planten gir ikke høyt blodtrykk eller andre helseproblem. Bladverket er veldig søtt og konsentrert og den brukes både fersk og tørka. Forslaget er derfor å bruke stevia som søtstoff i geitmjølksyoghurt.

Brunost kan brukes som energitilførsel i stedet for sjokolade. Øystein Dahle, tidligere leder i den norske turistforening er en av de som har sverga til brunostskiva når blodsukkeret faller på fjellturer. Ideen som kom fram ved kjøkkenbordet i prestegarden er et nytt produkt i YT-serien til TINE og kan da være brunost i passelige terninger i ei turpakning.

 

Nasjonalpark som nabo ei utfordring

Hans har jobba som fjelloppsyn og med fiske- og viltstell i Sollia i mange år før han ble heltids gardbruker. Han har derfor et nært forhold til fjellet og utmarka på mange måter. Nasjonalparken fører til en del utfordringer for landbruksdrifta. Ellen Marie fikk mulighet til å reise til Tanzania med Rondane-Kilimanjaro-prosjektet for å sjå nærmere på utfordringene befolkningen ved Kilimanjaro har. Rondane-Kilimanjaro-prosjektet er en sideorganisasjon til Vennskap Nord Sør. Det er mange av de samme problemene i forhold til næringsutnyttelse av naturområdene enten det er ved nasjonalparken i Rondane eller ved nasjonalparken Kilimanjaro. Utenlandske turister som valfarter til Kilimanjaro, bor på utenlands eide hoteller som kjøper inn mat fra utlandet. Dermed blir det lite inntjening på lokalbefolkningen. Ellen Marie var med på bygging av et bananhus i Kiboshu. Det ble satt opp med reisverk av blackwood som er et treslag som er resistent mot termitter. Taket ble dekt med bananblad. Byggekunsten er nesten gått i glømmeboka og derfor skal huset fungere litt som museum i tillegg til at det skal tørkes og røykes bananer der. Dagene i Tanzania har klart gitt Ellen Marie minner og erfaringer som ho lever lenge på.

Foto: Privat

 

Norske geiter i Tanzania

Geitbonden fra Sollia fikk også med egne øyne sjå geiter med norsk opprinnelse under besøket i Tanzania. Geitene med norsk avstamning hadde tydelig bedre mjølkeproduksjon enn de innfødte dyra. Midt på 80-talet ble det importert kje fra Norge. Hensikten var å utvikle ku- og geitproduksjonen fra kjøttproduksjon til kombinert mjølk- og kjøttproduksjon. Målet var bedre mattrygghet og mer protein i tillegg til inntektsmuligheter for småbøndene. En av drivkreftene i prosjektet, Lars Olav Eik ved UMB anslår at det i dag er ca. 25.000 norske geiter i Tanzania.

UMB 3. april 2006: Norsk mjølkegeit til Tanzania

Foto: Joar Elgåen, NRK Hedmark og Oppland

 

Småfeholdet i Stor-Elvdal Kommune pr. 31.07.11

Antall driftsenheter melkegeit: 4
Antall driftsenheter ammegeit: 2
Antall driftsenheter sau: 21
Antall søyer >1år: 2.593
Antall melkegeiter: 271
Antall ammegeiter: 26
Samlet kvote geit 2011, liter: 133.533
 

 

 

 

 
Hedmark Sau og Geit
Org. nr.: 969539586
Leder Per-Joar Nesthun, Vollaveien 73, 2320 Furnes
Tlf: 94813362
E-post: pj_nesthun@hotmail.com
Sekretær Toril Hårdnes, Kvebergsveien 199, 2560 Alvdal 
Tlf. 41631205
E-post: toril.hardnes@nortura.no