Foredragsholdere var Atle Domke, helsetjenesten i Animalia og Erling Skurdal, Nortura.

De frammøtte fikk høre to interessante foredrag.
Sauen i Østfold beiter i stor grad på kulturbeiter og kan derfor bli sterkere smittet av snyltere. Det er derfor viktig å ha kunnskap om årsaker, immunitet, forebygging, behandling og resistens.

Parasitt eller snylter er en organisme som lever i eller på vertsdyret og ernærer seg av vertsdyret sin kropp eller på stoffer som tilhører vertsdyret. Omfanget av snylteproblemene er ulik fra besetning til besetning avhengig av driftsform og beitebruk.

Koksidier lever og formerer seg i tarmslimhinna hos sau. Sauen får i seg smitte med fôr, vann, tilsøla jord avføring. Ved sterk smitte kan dette føre til alvorlig tarmsykdom, koksidiose med mørk diaré, dårlig matlyst og tilvekst. Det er lamma som er minst motstandsdyktige mot dette og cirka 3 uker etter beiteslipp kan dette slå til. Syke dyr er vanskelig å helbrede. En kan unngå koksidioseproblemene ved å skifte vårbeite hvert eller annenhvert år eller ved forebyggende medisiner. For best mulig effekt bør veiledning i fra veterinær følges.

Rundorm og bendelorm lever og formerer seg i tarmslimhinna og fordøyelseskanalen hos sauen. Dyrene smittes via egg, jordmidd og larver i beitegraset. Sykdomssymptomer kan være redusert appetitt, fôrutnyttelse og tilvekst, og gjerne bløt avføring. En stor del av den eldre sauen er immune og trenger mindre forebyggende behandling. Lamma kan derimot være mer utsatte og det kan være behov for å behandle disse flere ganger i løpet av sommeren. Men man skal være oppmerksom på de forskjellige preparater som fins og i samråd med veterinær gi den rette behandling slik at immunitet mot preparater unngås.

Er du i tvil om hva som er problemet i flokken din og hvor stort det er? Det kan være en god rutine å ta avføringsprøver før behandling starter.

Etter å ha fått et godt innblikk i hva som kan møte sauen i Østfold på beite gikk kveldens tema over til å se på resultatene av beitesommeren.

Et mål for lammekjøttproduksjon bør være å produsere mest mulig kjøtt av best mulig kvalitet!

Slakteresultater fra Østfold viser de siste år en god økning i både kvalitet og mengde. Dette er positivt når vi tenker framtid for beitenæringa i fylket. Kan vi se inn i framtida når det gjelder økonomien, tilskudd og eventuelle «trusler»?

Utviklingen i middelpris på lammeslakt har i de siste 8 år økt med kr 2,50 per år i Nortura. Samarbeider vi om levering av slaktet i lammeringer kan det i tillegg oppnås flere tillegg i prisen. Da er det mye opp til sauebonden å gjøre en god innsats og lykkes med lammekjøttproduksjonen.

God dyrevelferd er viktig. Det innebærer god fôring og godt stell av dyra. Lamminga gir grunnlaget for hva som kan høstes. Hvor mange lam blir født og hvor mange lam per søye blir slaktet? Kan vi fôre opp koppelam som en ekstra ressurs? Dette krever både tid og plass. Steller vi beitene godt nok? Pussing av beiter og kunnskap om beitestell kan gi bedre tilvekst på lamma. Når er lamma slakteferdige? Må det tilleggfôres mange lam utover høsten? Det er viktig å følge med på dette i Østfold. Her er det nærhet til dyra og forebygging og tiltak kan raskt settes ut i live.