Dagens program var som følger:

  • Kaffe og kanelsnurrer fra Kari Hanne ved ankomst
  • Velkommen til Fåvang gjeterlag (Hege)
  • Klima- og miljøministeren presenterte de nyeste nasjonale tapstallene for rovvilt
  • Fåvang gjeterlag orienterte om betydningen av beiteressursene, organisering av laget og erfaringer rundt rovvilt (Ole Johan, Erik og Hege)
  • Ordfører i Ringebu orienterte om situasjonen i Ringebu
  • Statsråden oppsummerte de inntrykkene han hadde fått og hva han ville ta med seg videre
  • Intervjuer
  • Servering av ytrefilet av sau og poteter fra grillen, med broccolisalat attåt

 

 Foto: Johnny Høyesveen

Besøket ble behørlig dekket i media:

NRK Distriktsnyheter Innlandet TV tirsdag 11/8

NRK P1 ettermiddag fra NRK Innlandet tirsdag 11/8 (velg "Tidspunkter" og scroll ned, eller bruk tidslinja)

  • 02:09:13 Rotevatn møtte bønder i Fåvang
  • 02:10:18 Sauebønde Hege Trosvik møtte Rotevatn
  • 02:12:03 Ordfører Arne Fosmo om Rotevatn-besøk

Nationen tirsdag 11/8: "Rekordfå sau tatt av rovvilt"
Nationen torsdag 13/8: "Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: - Eg ønsker færrast mogleg tap til rovdyr"
Nationen lørdag 15/8: "Nasjonalt går rovviltskadene ned. Det gjeld ikkje her"

Dølen 13/8: "Klima- omg miljøminister Rotevatn besøkte beitebrukarar: -Vi er ikkje heilt der vi skal vera ennå"
Dølen 13/8: "- Å vera gjetar er heilt supert"

GD 13/8: "Ole Johan (54) måtte gå ei uke i fjellet og skyte sine egne lam: - Skjer det en gang til, slutter jeg"
GD 14/8: "Har funnet flere døde sauer: Ulvejegerne får kjøre inn i nasjonalparken med ATV"
GD 14/8: "Fredfylt beite den ene dagen, kan være et katastrofeområde den neste"

Talepunkter:

Velkommen v/Hege:

  • Da vil jeg på vegne av Fåvang gjeterlag få lov til å ønske velkommen til Tromsbua til Klima- og miljøministeren, Fylkesmannen i innlandet, ordfører i Ringebu kommune, og alle dere andre som er med oss i dag. Mitt navn er Hege Trosvik og jeg er i styret i Fåvang gjeterlag. Med meg fra gjeterlaget har jeg Erik Rudrud og Ole Johan Bjørge.
  • Vi er nå i Fåvangfjellet, nærmere bestmt Fåvang østfjell, og på statsallmenningen hvor Fåvang gjeterlag har sitt beiteområde.Området vårt ligger utenfor sonene til de fire store rovdyra, og er beiteprioritert område.
  • Det var veldig hyggelig at dere tok tida til å komme hit på besøk itl oss, sånn at vi får anledning til å fortelle og vise hvilke fantastisk ressurs utmarksområdene våre utgjør, hvordan vi driver gjeterlaget og hvilke utfordringer vi har.
  • På veien hit har dere kjørt gjennom et vakkert kulturlandskap som er en av de lengste strekningene med seterstuler i Norge. Før 2. verdenskrig var det 450 aktive setre i Ringebu kommune, bare på denne strekningen dere nå har kjørt var de en gang rundt 100 aktive setre. I dag er det kun 18 aktive setre i hele Ringebu kommune. Aktive setre er setre hvor det er mjølkeproduksjon.
  • Siste års fokus på setring, og det nye setertilskuddet er positivt, og vi regner med at tallet vil øke til 19 neste år og håper den økende trenden vil fortsette
  • Setrene har bidratt itl å utnytte de verdifulle ressursene i fjellet og dermed både øke matproduksjonen og skape det fantastiske kulturlandskapet som også er grunnalaget for et rikt artsmangfold. Seterkulturen er en viktig kulturarv som vi må ta vare på.
  • I Fåvang gjeterlag har vi dyrene på utmarksbeite, og ikke på setra. Her er det sau og stofe som spiser gras, en ressurs som mennesker ikke kan nyttiggjøre seg, og omgjør dette graset til menneskemat i form av kjøtt, sauen produserer i tillegg ull. Dyrene går på gjeterlagets beiteområde i statsallmenningen og tas ikke inn om natta, det er ikk enødvendig når de ikke skal melkes. Vi er stolte av å bruke den fantastiske ressursen utmarksbeite er til å produsere bærekraftig og kimavennlig mat av høy kvalitet.

 Foto: Johnny Høyesveen

Gjeterlaget sin bolk inneholdt følgende:

  • Gjeterlaget område, beiteressurserene og lagets organisering v/Ole Johan
    • <OlJB>

 Foto: Guro Vollen

  • Rovvilt - akutt-situasjoner og sommerens angrep v/Hege
    • I akuttsituasjoner har tilsynsansvarlig for sau ansvaret for å organisere lagets aktivitet, mens styret søker om fellingstillatelse og akutt-midler, og evt. kontakte kadaverhund.
    • Mens statsråden var på besøk herjet ulven i Vulufjell, og 9. juli var ulven hos oss. Ble vekket klokka 6 av leder i Øyer gjeterlag, som er vår nabo i sør, og hadde angrep 2 uker tidligere. Han kunne fortelle at det hadde vært ulveangrep i Eldådalen (peke på kart) med mange skadde og døde dyr til Fåvang gjeterlag, og dessuten at folk i Hallandsbua (peke på kart) hadde sett ulven jage en saueflokk like før midnatt. På det tidspunktet var fylkesmannens vakttelefon stengt (den er stengt mellom 21.00 og 08.00), så det var ikke mulig å søke om skadefellingstillatelse før klokka 8 neste morgen. De neste 3 timene var hektiske før vi 3 timer senere klokka 9 var 20 personer som gikk fra Tromsbua innover mot Hallansbekken hvor det var funnet skader og kadaver.
    • Vårt fokus i en slik situasjon er først og fremst å finne skadde dyr som har det vondt og et må avlives for å slippe unødvendig lidelse, derfor har vi ikke noe annet valg enn å sette inn alt tilgjengelig mannskap. Den eneste måten å finne og evt sanke inn skadde dyr i et slikt område er å ha mest mulig folk.
    • Turen inn i dette området er på rundt 3 timer, og dette er i et område med svært begrenset mobildekning som gir noen utfordringer. Området er dessuten stort og uoversiktlig med mye krattskog og myr, og været var varierende med både regn og haglebyger. Det ble en lang dag, opptil 14-15 timer.
    • Nødvendig utstyr som lagets medlemmer må ha lett tilgjengelig i beitesesongen er derfor som følger (plukke fram fra sekken og vise fram):
      • Radio (det ikke mobildekning i store deler av vårt beiteområde)
      • GPS (for å markere posisjon for kadaver og skader)
      • Kikkert
      • Noen må dessuten ha våpen for å avlive skadde dyr
    • Vi fikk raskt inn kadaverhund (peke på Terje Berntsen). Det er viktig å finne kadaver, slik at vi kan få SNO til å dokumentere skader, både for å få fellingstillatelse og for erstatning. En kadaverhund er en hund som er spesialtrent til å finne kadaver, de er svært nyttig i en situasjon med mange døde dyr fordi hunder har svært god luktesans. I denne situasjonen var det mange dyr som allerede var drept, og kadaverhund gjør da stor nytte (kanskje særlig etter et par dager når det er sterkere lukt av kadaver). Ved andre ulveangrep hvor det har vært nesten utlukkende skadde dyr som ikke har vært drept, har det ikke vært like lett for kadaverhund å lukte seg fram til skadene, og vi har vært helt avhengige av mange personer, med god hjelp av gjeterhunder for å finne, evt sanke sammen og avlive skadde dyr.
    • De tre første dagene etter angrepet fortsatte vi akuttinnsats, før vi gikk over til utvidet tilsyn for å finne nye skader fra evt nye angrep eller flere kadaver. Vi fant kadaver og skader over store områder, områder det er svært utfordrende å dekke med personer og kadaverhund (peke på kart).
    • I løpet av de tre første dagene har laget en dokumentert egeninnsats med timer i fjellet og svært beskjeden timesat, pluss kadaverhund på til sammen 112 000 kroner. Fylkesmannen ville i utgangspunktet gi oss akutt-midler for å dekke kun halvparten av dette. Vi er altså i et beiteprioritert område.

 Foto: Guro Vollen

  • Rovvilt - - 2017 angrepet og statistikk v/Ole Johan
    • <OJB>
  • Radiobjøller v/Hege
    • Vise fram radiobjølla "Rotevatn" med kart over besetningen på mac'en, gi statståden bjølla
    • Et godt hjelpemiddel, bevegelsessensor og spor - nyttig for å oppdage døde og sterkt skadde dyr, men aller mest for å finne dem, e.g. sank.
    • Utfordringer:
      • Mobildekning
      • Pris
      • Vekt
      • Batteri (klimatiske forhold, strenge krav)
      • Kun mordyr pr i dag i vårt lag.
    • Teknologisk utvikling og kvalitet - store muligheter og forbedringspotensiale
    • Men stort potensiale med lettere vekt, lavere pris, bedre batteri (big data)
    • Erik vil si litt mer om de sattelittbaserte bjøllene og utfordringer rundt rovvilt og fe...

 Foto: Guro Vollen

  • FindMy, NoFence, Rovvilt og fe v/Erik
    • Jeg er storfeprodusent i tillegg til jobb som snekker.
    • Slipper ca 90 dyr med stort og smått på utmarksbeite. Kua går da med kalven sin og kalven drikker melk og spiser gress.
    • Utmarksbeite er en essensiell ressurs som gjør at jeg kan drive med storfeproduksjon.
    • Jeg har en oksekalv som heter Hans Per. Han ble født i februar og da veide han 42kg. Når han kommer hjem fra utmarksbeite veier han ca 340kg. Han har da fått en tilvekst på 300kg ved kun melk og direkte høstet grovfor, dvs han har fått halvparten av sin totalte tilvekst på melk fra mor og grovfor på utmarksbeite. Dette er før han begynner på vinterfor og kraftfor.
    • Ammeku opererer i flokk, så vi bruker Radiobjeller på 9 kyr som sender flokkens posisjon en gang i døgnet. For å ha kontroll på hvor de befinner seg. Grunnen til at vi har bare 9 er kostnaden på 1900kr pr stk.
    • På dette systemet har vi mulighet til å sette opp et geofence for beiteområdet, jeg får da alarm når dyrene beveger seg ut av det området.
    • Jeg får også Alarm når et dyr har bevegd seg unormalt langt og dersom dyret har hatt liten bevegelse.
    • Dett er et hjelpemiddel som har gjort beitebruken enklere for feeierne.
    • Gjennom flere år har jeg sett at når det har vært rovdyr i området som dyrene er, trekker de ut av beiteområdet og vi må innover for å føre de tilbake. Dett er svært ressurskrevende da gjeteren ikke klarte å flytte 90 dyr alene. Når dette skjer må jeg reise i fra arbeid, kjøre 30 min med bil, går ca 2 timer innover i fjellet, forså bruke 4-5 timer på å flytte de tilbake til beiteområdet dem er skremt ut av, for så å gå 2 timer hjem igjen. Dette er også svært ergerlig da dete er et beiteprioritert område dem er skremt ut av, for så å gå 2 timer hjem igjen. Dette er også svært ergerlig da dette er et beiteprioritert område som det ikke skal være rovdyr. Det går også utover tilveksten på dyrene da de må bruke unødvendig energi på og forflytte seg.
    • For å slippe disse ekstra turene utenom ordinært tilsyn er det et nytt system som heter NoFence. Da kan vi sette opp et virtuelt gjerde rundt beiteområdet og dyrene blir utstyrt med en klave som gir et lydsignal når de nærmer seg gjedet og dersom de krysser får de et lite strømsøt slik at de stopper.
    • For min besetning er det en investering på 188 000 kroner pluss årlig kostnad på 19 000 kroner. Det er kostbart å lønne gjeter og det er kostbart å investere i teknologi og det går en grense for hvor mye kapital en kan bruke i en bransje hvor vi ikke akkurat ligger på lønningstoppene. jeg håper at denne teknologien blir billigere slik at vi kan bruke fysisk gjeter til å føre tilsyn med dyrene og teknolgien passer på at de holder seg innenfor beiteområdet.

 Foto: Guro Vollen

  • Oppsummering v/Hege
    • Her driver vi bærekraftig og klimavennlig matproduksjon på norske ressurser
    • Beitedyr, kulturlandskap og artsmangfold henger nært sammen
    • På utmarksbeite får dyra utøve sin naturlige adferd, det er dessuten svært lavt smittepress pga lav dyretetthet, feks sammenlignet med innmarksbeite. Dette gir god dyrevelferd og redusert medisinbehov, som igjen bidrar til at Norge har et lavt medisinforbruk og blant annet har det laveste antibiotikaforbruket i verden.
    • Kjøtt fra dyr som har gått på utmarsbeite er en fantastisk ressurs som er rik på protein, vitaminer, jern og gode omega3 fettsyrer.
    • Men for å utnytte utmarksbeitet kan vi ikke ha rovdyr i vårt beiteområde.
    • Vi har allerede sett Terje her med sin kadaverhund, skal nå avslutte gjeterlagets del med å vise gjeterhund i aksjon, og etterpå overlater vi ordet til ordfører i Ringebu kommune, Arne Fossmo.

 

 Foto: Snorre Tønset

 Foto: Snorre Tønset

 Foto: Snorre Tønset

 Foto: Guro Vollen