På Norges Bondelag si heimeside vert det forklart, slik at ein kan setja seg meire inn i det.

Ut frå dette ser det ikkje ut til at ein ved ein stabil produksjon rekneskapsmessig sett vil tapa noko på denne ordninga. Men under visse forutsetningar vil nokre tapa på dette, dette gjeld i stor grad ved avvikling av produksjonen. Og til slutt vil etter redaktøren av denne artikkelen sitt syn heile næringa likevel tapa eit heilt år med lammeslakttilskot.

Nokre har ymta frampå om at NSG burde protestert på dette, og i ei uttale frå NSG sa styret dette fredag 9/5:

Uttalelse fra Norsk Sau og Geit til Jordbrukets forhandlingsutvalg 10. mai 2015:

Viser til Jordbrukets krav til ramme og fordeling i jordbruksforhandlingene 2015 pkt. 9.6.2 vedr. endring i utbetaling av lammeslakttilskudd.

Norsk Sau og Geit har mottatt til dels sterke reaksjoner fra våre medlemmer på at Jordbrukets forhandlingsutvalg går inn for en omlegging med overgangsordning som i realiteten vil medføre bortfall av 1 års lammeslakttilskudd(selv om dette for den enkelte bruker ikke vil bli realitet før den dagen driften avvikles). Vi er også kjent med at bl. a. Norges Bondelag har fått reaksjoner på dette direkte.

Styreleder Tone Våg i Norsk Sau og Geit deltok i arbeidsgruppe vedr. ”Utredning av endring av produksjonstilskudd for sau/lam og geit/kje vinteren 2013/2014. En omlegging i utbetaling av slaktetilskudd ble drøftet i forbindelse med dette arbeidet, der Tone Våg på vegne av næringa ga klart uttrykk for at en omlegging ikke måtte medføre tap av tilskudd til næringa.

Norsk Sau og Geit ga i årets innspill til jordbruksforhandlingene tilslutning til en endring i utbetalingssystem for lammeslakttilskudd, men hadde ikke i dette forusett et opplegg med slike konsekvenser for næringa.

Med bakgrunn i næringas syn på dette ber styret i Norsk Sau og Geit om at Jordbrukts forhandlingsutvalg jobber for et overgangsopplegg uten økonomiske konsekvenser for sauenæringa, eller at omlegging ikke gjennomføres i årets avtale. 

Redaktørens anmerking: Etter denne uttala meinte ikkje styret i NSG at næringa skulle lida økonomisk tap, for dersom det vart realitet, så skulle avtalepartane gå attende til den gamle ordninga.