Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Oktober 2020
Ma Ti On To Fr
   1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031 
       

Siste publiserte artikler

Siste kommenterte artikler

Pass godt på ETTER beiteslipp: - Sånn gjør vi det!

14.06.2018 | Skrevet av Arne Flatebø

•  Sørg for riktig overgangsfôring for å opprettholde søyas melkeproduksjon etter slipp!
•  Pass på at søya ikke forlater lammene ETTER slipp!
•  Slipp små puljer!
Dette er tre gode tips fra gårdbrukerparet Ringdal og Bergerud for et vellykket beiteslipp. Og de har flere.

Tekst: Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia

PDF-fil av «Slik gjør vi det»...

Tiltak for å forebygge tap på utmarksbeite har blitt diskutert på flere fagmøter som Helsetjenesten for sau har deltatt på denne våren. Engasjementet blant sauebøndene har vært stort og mange har delt gode tips. Blant disse er Grethe Ringdal og John Bergerud. Her er deres erfaringer - og beste tips.

Grethe og John driver Nordre Borge gård i Nore og Uvdal kommune som ligger i Buskerud, der de har ca. 250 vinterfôra sau - de fleste av rasen Norsk kvit sau (NKS). I tillegg har de startet med 8-10 ammekyr etter at melkeproduksjonen opphørte. Grethe jobber forøvrig som rådgiver på storfe i Nortura og John er heltidsbonde. Sauene slippes på sommerbeite i to områder. Ca. 50 søyer med lam slippes på Hardangervidda, mens resten av flokken går på fjellbeite i nærheten av gården. Tabellen under viser vårvekt og tapstall i besetningen de siste fem årene. I 2017 var tapet på vårbeite 0,9%, og tapet på sommerbeite 1,1%. –Det hjelper ikke hvor godt forarbeid man har gjort hvis det er rovdyr i beiteområdet eller andre spesielle hendelser om sommeren. Vi har heller ikke problemer med flått og alveld i vårt område, sier Grethe.


Kopplam er ikke inkludert.

En god start
–Starten om våren er helt avgjørende for resultatet om høsten. Kvikke friske lam er selve nøkkelen for en vellykket beitesesong uten for mye tap. Grunnlaget for en god beitesesong legges inne i fjøset, med godt stell gjennom vinteren og i lamminga, nok plass og tilrettelegging for gode bånd mellom søyer og lam. Det er også viktig med tilsyn hele veien for å fange opp sjukdom og lam som henger etter tidlig, og ta dem fra eller tilleggsfôre, sier Grethe. Hun synes at den daglige runden der hun raker og strør med «Staldren» (type desinfeksjonskalk som er uskadelig for dyra og tørker opp binger) i bingene i lamminga gir god oversikt. Dyrene blir observert og ting oppdages tidlig.

Den kritiske overgangen til vårbeite
–For å opprettholde melkeproduksjonen etter utslipp må søya ha god nærings- og vanntilgang på vårbeite, og overgangen fra innefôring til beite må ikke blir for brå. Ved å bruke grovpellets til sau kan man slippe søyer med lam ut tidligere, og samtidig får man en mykere overgang fra innefôring til beite. Smittepresset med varmt vær og mye dyr inne reduseres, sier John. Grethe og John har også god erfaring med vekselbeiting om våren. Sauene fordeles på mange skifter der de beiter maks én uke på samme areal,–Beiteskiftene gir trivsel og økt beiting hos sauene, og er også gunstig med tanke på parasitter og tråkkskader på marka. Ammekyrne på gården fungerer utmerket som «beitepussere» etter vårbeiteperiode for sauen i beitene. Dette forebygger parasittproblemer og gir god avbeiting med mindre vrakgras.

Slipp friske dyr til fjells
Søyer og lam sjekkes grundig før fjellsending. Med klemvekt er det lettvint å veie lam og sjekke dyr. Sauekontrollen gir oversikt over tilvekster og andre ting som har betydning for beitedyktigheten. Jo mer du registrerer jo bedre er det. Det hender vi lar trillinger gå med mora om våren og ved fjellsendig tar vi fra de lamma som er for små for fjellsending, eventuelt lar de gå lengre hjemme før slipp. Det blir satt på bjelleslips med fargekoding for antall lam søya går med så vi vet hvor mange lam de skal ha når vi ser dem ute i beitene. Når vi går daglige tilsynsrunder i vårbeitene vurderes åringer og fosterlam nøye. –Vi ser at noen søyer avviser fosterlam når de kommer ut på vårbeite, selv om det ser greit ut inne. Slike lam tar vi fra til kopplam. Vi følger også nøye med om åringer med to lam klarer å passe på lammene sine. Tilsynsrunder i vårbeiter er gull verdt, for vår del har vi store områder med vårbeiter som vi går gjennom, sier John.

Vi bruker Sauekontrollen til å studere søyene, hvem som f.eks. taper lam, tilvekster og slakteresultater, og ut fra dette ser vi etter forbedringsområder og planlegger nye mål for neste sesong, forteller Grethe. Hvis søya som har mistet lam er feit og har lite jur, er det for eksempel et tegn på at lamma har kommet bort tidlig. Sauekontrollen er uunnværlig for å holde oversikt, og jeg bruker for eksempel notater om dyra ved utvalg av livdyr. –Søyer som ikke passer på lamma, er likegyldige ved fødsel (ikke slikker dem, side jur osv.) slaktes ut. Slike søyer er ikke noe å ha dog heller ikke sette på etter dem er hennes råd.

Forebygg tap med gode slipperutiner
John har erfart at tida rett etter slipp i utmark er kritisk for lammene. – Slippes for mange søyer med lam på en gang er det svært uheldig. Lamma finner ikke mor og en del mødre er ivrige på å komme inn til sine faste plasser i beiteområdet. Passelig mange som slippes samtidig er derfor en nøkkelfaktor.

Trivsel hos sauene gir god avkastning
–Det er viktig å være tilstede i beitene for å følge med, og vi tror det er viktig med god dialog med hyttefolk slik at de varsler hvis de ser noe unormalt. I tillegg gjør vi dem oppmerksom på risikoen de utsetter hundene sine for ved å ha dem løse i beiteområdet. Det finnes også en del menneskeskapte feller ute i beitene, f.eks. gjerder, hus som står forfall og strømgjerder uten strøm.Slike områder har vi spesielt fokus på med tilsyn om sommeren.
–Vi har stor nytte av å bruke radiobjeller på en del av å flokken. Vi noterer hvor søya slippes og hvor hun sankes om høsten. Det er nyttig informasjon når det er noen få sauer i igjen å sanke om høsten. Da leter vi som regel på rett plass siden vi vet hvor søya eller lammet ble sanket forrige høst. Det er nyttig å se hvor dyrene går, og hvis dyr har streifet unormalt mye, kan det være tegn på at det er noe som skjer i beitene. Grethe forteller at hun har plasserer ut radioer i vårbeitene i håp om at dette kan holde gaupa unna. –Tidligere tok gaupa lam om våren, men de senere årene har vi mistet svært lite og det kan vi antagelig takke de dyktige gaupejegerne vi har i bygda for. Nå ser det ut som det er lite gaupe da vi kan se rådyr, men dette vil nok svinge.  Gjeterhundene er også gode å ha med på «spanning» i vårbeitene, Maja er en tispe som markerer mye og det passer fint at hun markerer etter gjerdet – gaupa liker dårlig lyd eller lukt, sier Grethe.

Grethe og John har mange fine turer på tilsyn sammen med gjeterhundene i løpet av sommeren.

– Det å kunne høste av ressurser i utmarka for å produsere mat er et stort privilegium vi har i Norge, og det gir god velferd for dyra. Noe av det viktigste jeg gjør som sauebonde, er å sørge for trivsel hos dyrene - det gir god avkastning og trivsel for sauebonden, avslutter John.

 

3 gode tips for vellykket slipp

  • Vurder vær og beiteforhold kritisk før slipp. Faren for å miste lam er større hvis det er dårlig vær, store bekker o.l.
  • Ikke slipp for mange på samme sted, og tenk over HVOR du slipper. Følg dyra vekk fra åpenbare farer som bilveier o.l. etter slipp. Følg dem gjerne opp til en saltestein. I heimfjella rundt gården slippes sauene i puljer på maks 25 dyr. De slippes på ulike steder for å spre dyra i beiteområdet, men den enkelte søye slippes på samme sted hvert år. På Hardangervidda slippes alle i én pulje pga. transporten, men da følger vi dyra innover.
  • Vær der etter slipp til du ser at lammene følger mor.

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70