Til alt hell var fiskeren en storsinnet sjel som tilga kona og beholdt både henne og den nye ungen. Men han forlangte en ting: Bonden skulle betale forsørgerbidrag til ungen. Dette aksepterte ikke bonden, og saken endte i retten, der bonden viste til jordloven § 36 2. ledd, pkt. D, som lyder:
• Hvis en del av bondens sæd faller på annen manns grunn, skal grøden tilfalle grunneieren.
Fiskeren protesterte ikke på det, men påberopte seg Lov om fiske og fangst, pkt. 16, der det står:
• Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen til annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet som mulig, for dermed å hindre at ny skade oppstår.
Bonden aksepterte forsørgerbidraget.