I 2011 fant vi en genvariant hos NKS som har en effekt på lammetallet. I vinter ble det tatt blodprøve av nesten 900 søyer i utvalgte besetninger med høyt lammetall og høye delindekser for lammetall. Genotyperesultatet for søyene ble sammenholdt med lammetallsopplysningene i Sauekontrollen. Effekten for antall totalfødte lam (altså både levende og dødfødte) ble presentert på et avlsmøte der regionutvalgene for sauavl var til stede. Avlsrådet for sau vedtok deretter at resultatet for gentestede værer skal offentliggjøres, slik at de som ønsker det kan bruke den tilleggsinformasjonen sammen med delindeks for lammetall i avlsarbeidet.

Søyene som det ble tatt blodprøve av var født i 2010 og 2011. Dette innebærer at vi har lammetall for inntil tre kull for de eldste og inntil to kull for de yngste. Effekten for treåringer er derfor mer usikkert bestemt enn for de to yngste årgangene. Det var dessuten færre søyer med finnevarianten i dobbel dose enn med de to andre genotypene. Søyene som hadde finnevarianten i enkel dose hadde et lammetall som i snitt var 0,14-0,35 høyere enn søyene uten finnevarianten, avhengig av alder (se figur). Mens søyene med finnevarianten i dobbel dose fikk 0,58-0,86 flere lam i snitt avhengig av alder, enn søyene uten finnevarianten. Både enklinger og store kull er registrert for søyer fra alle de tre genetiske gruppene. Men i snitt så forekom store kull relativt hyppigst blant søyene som har finnevarianten i dobbel dose, og da særlig blant treåringene.

Effekt av finnevarianten i enkel og dobbel dose, fordelt på søyas alder.