Banner Banner Banner Banner

Kalender

  August 2020
Ma Ti On To Fr
     12
3456789
10111213141516
17181920212223
242526 27 282930
31      

Fødselsvekta – ikke for lav, ikke for høy

07.04.2020 | Skrevet av Sigbjørn Eikje

Det er de «passelige» fødselsvektene som er de beste. Svært lette og svært tunge lam er ikke så bra. Det kan bidra til flere døde lam og mer lammingsvansker. Vi driver derfor et avlsarbeid der vi prøver å standardisere fødselsvekta rundt det gjennomsnittet vi har i dag.

NSG har beregnet avlsverdier (indekser) for fødselsvekt siden 2017. Det har vært mulig fordi besetningene i væreringene har tatt på seg å veie alle lam som blir født. Alle fullbårne lam blir veid, både døde og levende, og vektene tas på nærmeste hekto.

Det er to genetiske komponenter som påvirker fødselsvekta til et lam:

  • Genene i lammet selv som påvirker lammets tilvekst tidlig i livet (den direkte effekten)
  • Genene hos mora som påvirker fostermiljøet for lammet, og gjennom det tilveksten fram til fødsel (den maternale effekten / morseffekten)

Arvegraden (arvbarheten) for den direkte effekten er 0,11 (11 %), og for maternal effekten 0,17 (17 %), både hos NKS og hos spælsau. Dette er såpass høye arvegrader at vi har mulighet for å få til genetisk endring.

Når vi beregner avlsverdier for de to genetiske kompontene og gjør dem om til delindekser, betyr lave indekser (70-80-90) lette lam, og høye indekser (120-130-140) betyr tunge lam.

Fødselsvekt er en optimumsegenskap, der vi ønsker oss lam med middels høy fødselvekt. Når vi beregner O-indeksen (den samlede avlsverdien) for et dyr, "straffer" vi dyr med lav eller høy delindeks for fødselsvekt. "Straffen" er større jo lenger vekk fra optimum delindeksen er.

Avlsrådet har vedtatt et optimum skal være 100 for delindeksen for direkte fødselsvekt (litt under gjennomsnittlig indeks), og 110 for delindeksen fødselsesvekt_morsevne (litt over gjennomsnittlig indeks). Dette gjelder både for NKS og spælsau.

Vektleggingen inn i O-indeksen er 5 % for den direkte fødselsvekta for både NKS og spælsau, mens for fødselsvekt_morsevne er den henholdsvis 2 % og 5 %.

O-indeksen er styringsverktøyet for avlsarbeidet til væreringene. Er du med i Sauekontrollen, men ikke i ring, anbefaler vi også styring etter O-indeksen. Men det forutsetter at du er flink til å registrere egenskapene, i dette tilfellet fødselsvektene.

Er du spesielt opptatt av fødselsvekt og vil kjøpe en vær fra en værering til høsten, så se på de to delindeksene for fødselsvekt. Lave delindekser betyr vil resultetere i lettere lam, og høye delindekser gir tyngre lam.

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70