Kjøttfull-varianter
Myostatingenet koder myostatin. Myostatin har som hovedeffekt en bremsende virkning på proteinavleiringen. Lav produksjon av myostatin gir større proteinavleiring og større muskler, og det gir mindre fettavleiring.

CIGENE, UMB v/Dag Inge Våge og NSG v/ Inger Anne Boman har i et felles forskningsprosjekt funnet to ulike varianter av myostatingenet som resulterer i null produksjon av funksjonelt myostatin. Vi kaller dem myostatin-NKS og myostatin-spæl, da de er identifisert henholdsvis hos NKS og spæl.

Sau som har NKS-varianten eller spælvarianten i enkel dose, har redusert myostatinproduksjon. I dobbel dose er produksjonen null. Forsøk med NKS har vist at lam med genvarianten i dobbel dose har økt dødelighet. Vi ønsker derfor over tid å redusere forekomsten av både NKS-varianten og spælsau-varianten.

Hovedtiltaket vi setter inn for å redusere forekomsten av disse to genvariantene, er å sørge for at seminværene er fri for den. Høsten 2009 og 2010 ble alle spæleliteværerer testet og funnet fri før innsett. Det har også vært noe frivillig testing av andre lokale værer. Høsten 2012 ble testingen intensivert og alle spælværer i ring samt NKS-/kjøttværer under mistanke ble testet. Høsten 2013 trappet vi ned til testing av seminværer samt lokale værer i ring under mistanke.

Alle seminværene av rasene NKS, Nor-X og spælsau som vi har sædlager av, er testet.

Resultatet for alle testa værer finner dere ved å slå opp kåringsnummeret i Avlsdatabanken for sau. På hovedsiden rapporteres det etter antall døtre med lam. Går dere inn på en enkelt vær, står det i punktet Gentester.

Gult fett
"Radarparet" Dag Inge og Inger Anne har også funnet en genvariant som gir gulfarge på fettet hvis sauen har varianten i dobbel dose. Med varianten i enkel dose blir fettfargen normal.

Vi har testet de fleste seminværene som vi har sædlager av, og vi har testet alle nye seminværer. Vi kan dermed garantere at årets seminværer er fri denne varianten, med mindre det har blitt opplyst annet.

Resultatet for alle testa værer finner dere ved å slå opp kåringsnummeret i Avlsdatabanken for sau. På hovedsiden rapporteres det etter antall døtre med lam. Går dere inn på en enkelt vær, står det i punktet Gentester.

Finnevarianten
"Radarparet" Dag Inge og Inger Anne har også funnet en genvariant som øker antall fødte lam. Den kalles finnevarianten, fordi vi tror den kom til Norge gjennom import av finsk landrase. I motsetning til de andre genvariantene det testes for, er ikke finnevarianten uønsket. Målet er å kontrollere utbredelsen av den til samme nivå som i dag. Seminværkandidatene testes rutinemessig fra og med høsten 2013.