Finnevarianten 

  • Mutasjonen gir betydelig økning i lammetall. For NKS er økningen ca. 0,3 flere lam ved enkel dose og 0,6 flere lam ved dobbel dose, sammenlignet med individer som er fri for finnevarianten. 
  • Søyer med mutasjonen i dobbel dose har vesentlig større sjanse for å få kull med 4, 5 eller 6 lam, noe som medfører økt fare for lammetap og/eller helsemessig risiko for søye, og er dermed uønsket i et dyrevelferdsmessig perspektiv.
  • Stammer trolig fra innblanding av Finsk Landrase på 70- og 80-tallet.
  • Finnevarianten er uønsket hos alle andre raser enn NKS. For NKS tillates genet i enkel dose (bærer/heterozygot).
  • NKS-værer som får påvist mutasjonen i dobbel dose, skal ikke brukes i avl, og skal slaktes. 
  • Værer av alle andre raser enn NKS, som får påvist mutasjonen i enkel eller dobbel dose, skal ikke brukes i avl, og skal slaktes.

Myostatin

  • Det finnes to uønskede myostatin-varianter vi gentester for. Disse kalles myostatin-NKS og myostatin-spæl, oppkalt etter rasen der mutasjonene ble oppdaget. Disse mutasjonene ødelegger genets funksjon.
  • Myostatin er et protein som spiller en avgjørende rolle i å regulere muskelvekst.
  • Dyr med disse mutasjonene får kraftig muskelvekst og i tillegg til svært lite fettavleiring. 
  • Mutasjonen har dyrevelferdsmessige konsekvenser, som høyere andel dødfødsler og generelt høyere risiko for død enn dyr uten mutasjonen, spesielt for individed som har genet i dobbel dose (homozygot). 

Gult fett

  • Arvelig gult fett skyldes fargestoffer i fôret som ikke brytes ned, men hoper seg opp i fettet på dyret og farger det gult. Vi har hittil funnet to mutasjoner som gir gult fett.
  • Gult fett er ikke farlig  for dyret, men en kvalitetsfeil på slakt som gir produsenten trekk i oppgjøret.  
  • Værer som får påvist mutasjonen i enkel eller dobbel dose, skal ikke brukes i avl, og skal slaktes.

Andre funksjonelle mutasjoner  vi gentester for, men som ikke vises i rapporten på nettet:

Hornstatus

  • Gentesten viser om dyret er bærer av gen for horn eller ikke. Et individ må ha genet for horn i dobbel dose, for å utvikle normale horn. 
  • Mange saueraser skal være kollet, mens andre finnes i både hornet og kollet variant. 
  • Testen er ikke pålitelig for gammelnorsk sau, der kan det være flere gener involvert.

Farge

  • Dominant svart
  • Gentesten viser om individet har gen for dominant svart (i enkel eller dobbel dose). 
  • Dominant svart er den dominerende fargevarianten hos blæsesauen og svart dorper, der den er ønsket i dobbel dose (homozygot). Bortsett fra disse to rasene, er det liten utbredning av fargevarianten. I disse andre rasene forekommer dominant svart som oftest i enkel dose (heterozygot).  

Mikroftalmi

  • Genet PITX3 er involvert i utviklingen av øyet.  En mutasjon i dette genet fører til ekstremt små eller manglende øyne (mikroftalmi) og følgelig blindhet. 
  • Anlegg for defekten må arves fra både mor og far for at den skal ses på lammet. Det varierer om defekten vises på ett eller begge øyne. Defekten er sjelden i Norge og er trolig kommet gjennom import av texel.