Om saueraser
Det finnes ingen fullstendig oversikt over saueraser i Norge. Ut fra søknadene om produksjonstilskott vet vi at det finnes rundt én million avlssøyer. Bare de rundt 290 000 søyene som er innmeldt i sauekontrollen vet vi noe om rasetilhørigheten til. Opplysninger om dette er ført opp under hver rase.
Rasekodene i Sauekontrollen kan endres av bonden/produsentrådgiveren. Det finnes ikke noe «rasepoliti» som bestemmer hvilken rase den enkelte produsent har/ikke har. Fram til 2009 fulgte rasekoden fra mor til lam automatisk, uavhengig av rasekoden til faren. Det er viktig å være klar over at en del dyr derfor ligger med feil rasekode i sauekontrollen. Fra 2010 følger rasekoden fra far til lam automatisk. Denne endringen ble gjort fordi værers rase regnes som riktigere: den kontrolleres ved kåring og endres ikke i ettertid.
- Raselag / kontaktpersoner
- Sauerasene i Norge
- Artikkel om saue- og geiteraser i Norge, Sau og Geit nr. 2/2002.
- Saueraser ellers i verden, se Breeds of Livestock
- Du kan lese om ulike husdyrraser her...
Hva er en rase?
I følge leksikon er en rase en gruppe individer innenfor en art som har flere, felles arvelige egenskaper som gjør at de kan skilles fra andre grupper av individer innenfor arten. Raser er populasjoner som atskiller seg fra hverandre i frekvensen av visse gener. Her kommer begrepet rase til å bli brukt om grupper av sau/geit som brukerne selv anser som ulike og som det drives et avls- og/eller bevaringsarbeide for. NSG har fullmakt fra Landbruksdepartementet til å godkjenne nye raser.
Bevaring av genetisk mangfold
Det er stor enighet om at bevaring av genetisk variasjon er riktig og viktig. Dette betyr både at vi ønsker å bevare truede raser og at vi ønsker å unngå at det moderne avlsarbeidet fører til en for stor ensretting av det genetiske materialet. Vi snakker altså både om bevaring og bruk av bærekraftige avlsopplegg . Norge har et spesielt ansvar for å bevare og å drive bærekraftige avlsopplegg for norske geite- og saueraser. Den norske kystgeita, gammal spæl og grå trøndersau anses i dag som truede raser. For disse rasene settes det inn spesielle tiltak i regi av Norsk genressurssenter i samarbeid med produsenter med interesse for bevaring. For andre raser er det produsentene selv, raselag eller NSG som sørger for bevaringsarbeidet.