Banner Banner Banner Banner

Kalender

  August 2020
Ma Ti On To Fr
     12
3456789
10111213141516
171819 20 212223
242526 27 282930
31      

Suksesshistorier

Gode eksempler på suksesshistorier som går på vellykkede strategier, konfliktløsninger og samarbeid mellom ulike utmarksbrukere er viktig for å bidra til vinn-vinn- situasjoner for bruken av utmarka. Det er lettere å skape begeistring og engasjement rundt en problemstilling når man har kjennskap til fremgangsmåter som man vet har fungert for andre. Under er dette illustrert med noen historier. Målet er at de kan inspirere til å forebygge konflikter på en fredelig og smidig måte.

Grunneiersamarbeid på Golsfjellet
Innspill fra Norges Bondelag ved Cesilie Aurbakken og Tove Staum

Golsfjellet Utmarkslag har i et samarbeid med Norges Bondelag og Innovativ Fjellturisme etablert et prosjekt for å hjelpe utmarkslaget i sitt arbeid. Prosessen ble innledet i 2004, og resulterte i en rettleder for grunneierorganisering og finansiering av fellestiltak i utmark. Rettlederen består av en samling avtaler for organisering av fellesskapsløsninger, som også kan være med på å danne grunnlag for avtaleverk som kan tilpasses til bruk i andre utbyggingsområder. Avtaleverket innbefatter blant annet temaer slik som leie av grunn til alpinalegg, turstier og skiløyper, drift av infrastrukturtiltak og kjøpekontrakt for hyttetomter.

Den originale avtalesamlingen kan bestilles hos Norges Bondelag, mens sammendraget kan leses her: Kortversjon av kvitebok.pdf (232kB)


Informasjonsbrosjyre fra Oppdal kommune
Innspill fra Oppdal kommune ved Gro Aalbu

Oppdal kommune sendte ut en folder om gjerding og beiterett til alle husstander og 2.500 hytteeiere i Oppdal i år 2003, noe de mottok god respons fra hyttefolket for. Mange av hytteeierne var ikke klar over at beiteretten fremdeles gjaldt på deres eiendom. Saksbehandler for landbruk og miljø Gro Aalbu, skriver at mange fikk seg en aha-opplevelse. De hadde jo kjøpt eiendommen uten heftelser. Men beiteretten behøver slett ikke stå omtalt i noe skjøte. Videre forteller hun at mange sauebrukere også har meldt fra om at de fikk en bedre tone og forståelse fra hytteeierne etter at folderen ble sendt ut. Forhåpentligvis står nå nettinggjerdene rett vei, med de minste maskene nederst!

Kommunen distribuerte også informasjon til de firmaene som hjelper til med reguleringsplanarbeidet i Oppdal, med henstilling om å ta dette med beiterett og gjerding inn i reguleringsbestemmelsene, samt bestemmelsene vedrørende bebyggelsesplan. Les brosjyren her Beitebruk og gjerdehold i oppdal.pdf  (400kB).


Inngjerding av Vardalsåsen i Gjøvik kommune
Innspill fra Gjøvik kommune ved Audun Bjørnsgard

Det har vært mye usikkerhet og skepsis knyttet til framtidig beitebruk på Vardalsåsen etter flere konflikter om beiterett og gjerdeplikt det siste 10-året. Situasjonene har skapt mye arbeid med henting og flytting av beitedyr, samt ubehageligheter knyttet til sau på avveier.

Sammen med Gjøvik kommune begynte Vardal beitelag i 2004 å se på en helt ny måte å organisere beitebruken på, der beitelaget ved å gjerde inn beiteområder langt mer aktivt kunne tilrettelegge og styre beitebruken. Målsettingen var å:

  • Øke tilgjengelig beiteareal ved å få med arealer uten felles beiterett
  • Løse konflikter med grunneiere som ikke ønsket beitedyr på sine områder
  • Hindre at beitedyr skulle komme inn på riksveg 33

Det ble utarbeidet intensjonsavtaler med sentrale grunneiere. Gjennom tett samarbeid er det blitt enighet om avtaler for oppsetting av sperregjerder (mange grunneiere) og beiteleie (to grunneiere), der avgrensing av beiteområdet, fordeling av ansvar for gjerding, beiteleie, gjerdetyper, ferister og ansvar for vedlikehold mv. framgår. Det er lagt vekt på at gjerding, nedlegging av ferister og plassering av grinder skal muliggjøre skogsdrift, kjøring av skiløyper og legge til rette for annet friluftsliv.

Oppsetting av over 18 km gjerde med en kostnadsramme på knapt 1 mill. kroner startet i 2005, og skal sluttføres i 2007. Med unntak av en delstrekning har beitelaget ansvaret for gjerdet, og arbeidet utføres på dugnad. Utenom dugnadsinnsatsen kommer de viktigste bidragene til finansieringen fra lokale miljømidler i landbruket, tilskudd fra Statens vegvesen og midler fra prosjektet sau og vegtrafikk.

Flere faktorer har vært viktige for å få til løsninger

  • Alle parter har fått nødvendig tid til vurderinger
  • Riktig rekkefølge i planleggingsarbeidet
  • Valg av løsninger som er gode for flere enn beitelaget
  • Ildsjeler i beitelaget og et tett samarbeid med kommunens landbruksforvaltning
                                                                                                                                    til toppen

« tilbake
Sist oppdatert: 10.12.2012

 

 

 
Norsk Sau og Geit nsg@nsg.no                
Org. nr.: 970 134 808
Besøksadresse Moerveien 2A               
N-1430 Ås
Postadresse Postboks 104                
N-1431 Ås
Kontakt (sentralbord) Tlf.: (+47) 23 08 47 70