Banner Banner Banner Banner

Kalender

  Juli 2020
Ma Ti On To Fr
  12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
       

Stemningsrapport fra Telemark Sau og Geit sitt årsmøte i Morgedal

07.03.2019 | Skrevet av Hans Ørnes

Merete var en av utsendingen fra Tinn Sau og Geit, og har skrevet en liten stemningsrapport fra årsmøtet i Telemark Sau og Geit som ble avholdt i helga.

Vi ankom Morgedal i strålende sol, og etter å ha sjekket inn på et trivelig rom, ble vi servert kaffe og rundstykker. Så bar det opp i møtelokalet hvor årsmøtet ble avholdt.

Det var fullsatt sal, Ca.45 stykker, hvorav 35 var stemmeberettiga.

Jeg henviser her til eget referat fra årsmøtet, men velger å trekke frem et innspill til lokallaga: Hvordan kan vi gjøre det mer attraktivt å være medlem i NSG? Hvordan verve flere medlemmer?

Oppfordrer også alle til å oppdatere e-posten sin inne på TSG sine nettsider, da det PR. Dags dato er mye informasjon som ikke kommer frem.

Middagen ble gjennomført med mye lyd. Det tyder på at mange var sosiale og hadde det hyggelig. Vi ble blandet annet servert marinert lammelår som smakte fortreffelig. Det ble gjennomført utdeling av premier for best kåra vær og bukk. Toril Sisjord fikk også en liten oppmerksomhet for god innsats. Det ble også avholdt utlodding med mange fine premier. Der fikk TSG inn 10000 kr til laget. Så gikk turen til baren, der alle fikk ta del i hyggelig prat med gode kolleger.

Lørdag var satt av til fagdag, og her fikk vi flere gode foredrag.

Først ut var Else Horge Asplin som snakka om organisasjonsutviklingsprosjektet i NSG – bærekraft. Det var visst her den spørreundersøkelsen vi svarte på kom til nytte.

Så var det Terje Bakken frasen tur med foredraget Norilia – gull av gråstein. Terje er leder for norilias ullstasjon på Gol, og driver avlsbesetning på pelssau. Norilia et eget datterselskap av Nortura, jobber med plussprodukter (biprodukter) i tilleg til kjøttet. Utnytte hele dyret. 80 % av det de produserer går til eksport.

Har ullstasjon på Gol, hudlaget på Skjeberg, naturtarm m. Eget anlegg i Fredrikstad,og innmat og bein. Har flere nye prosjekter på gang nå for å finne nye produkter som kan dras ut av dyret. (Utenom kjøtt) Prøver nå å lage kalsiummel av eggeskall. Eggeskallshinna kan lages til spesialplaster.Kyllingklør eksporteres til Kina. Og div. Andre ting.

Ull.... Norge er størst på ull i Norden, dvs bedre enn Island. Både mengde, men og systemet som tar vare på ulla.Kan se en liten økning i dårligere klasser. Ca ¼ av ull fra Norilia går til Norske kunder.

Har vært mye marg og dyrehår i spelull . Må finne noen bruksområder til den. Må få bedre kvalitet på den. Har blitt fjerna tilskudd for fem ullklasser, som gjør at endel ull er veldig dårlig betalt. Men det er økt interesse for norsk ull på verdensmarkedet nå. Norsk ull fra Norilia er svanemerket. Garn fra Rauma og Hillesvåg er norsk ull. Viktig å klype tidlig på høsten for å unngå møkkete ull og mye vegetabiler i ulla. Spel blir ofte også tova hvis vi ikke klipper tidlig nok. Skal lite urin og møkk til i ulla før det blir missfarging.

Etter en beinstrekk og en kaffekopp var det Jonny Mathisen fra Norske kadaverhunder. Han ville snakke om bruk av hund til å finne kadaver.

  • Beredskapstelefon 91343554.
  • Hvordan finne kadaver? Tilsyn – gå etter f.eks fugl.
  • Bruk av hund, krever at du kan lese hunden.
  • Kan utdanne hund og fører slik at det blir en kadaverhund.
  • Viktig å finne kadaver tidlig nok for å sikre dokumentasjon.
  • Bør vi ha radiobjella på lammet? Det er ofte lamma som blir tatt.
  • Merk av GPS og foto av funn. Kartreferanse fra telefon er for unøyaktig, bruk helst en GPS.
  • Viktig å registrere over år hvor man har hatt funn. Hvor er det sannsynlig å finne noe. Kanskje plassere ut viltkamera der.
  • Har egen hjemmeside og beredskapstelefon. Her er info om kurs.

Siste mann ut var Tore Skeidsvoll Tollersrud fra Animalia som snakka om beitetap og beitedyktighet samt vaksinasjon av sau. Jobber med forebyggende helsearbeid på sau. Egen nettside på animalia, info om sykdommer ol. Lammetap – totaltallet på litt under 20%. Mange forskjellige årsaker.

Hva kan vi forebygge?

  • Den gode starten, råmelk og fødselsvekt. Hovedrisiko fødsel + etter 3-4 uker.
  • Vær ekstra oppmerksomme på lam som tidligere har vært syke. Er svakere.
  • Når er et dyr beitedyktig? Hvor mange lam kan hver søye klare på utmarksbeite?
  • Finnes endel forskriftskrav. Lam skal slippes sammen med mor. Lamma skal være i stand til å kunne følge mor. Hvis søya har utilstrekkelig melkeproduksjon skal lamma være minst 6 uker og ta til seg tilstrekkelig for.
  • Vurder søya, lamma og beitet.
  • Kan være lurt å slippe i puljer.
  • Hvilke lam dør? (Statistikk) Lam m lav vårvekt, lam fra yngre mødre, og lav fødselsvekt.
  • Passe på at unge mødre blir blanda inn sammen de eldre sauene så de lærer seg morsadferd og beiteadferd.
  • Prøve å kartlegge årsaker til tap i egen besetning. Se på risikofaktorer bla.

Forebyggende behandling:

  • Alle lam bør behandles før beiteslipp mot rundorm. (Utmarksbeite) Alle dyra ved innsett.
  • Finnes forebyggende behandling mot spyflue. Ofte lamma som behandles da.
  • Saltsteiner er samlingsplass for parasitter. Plasser på steingrunn. Skift plassering ofte.

Vaksiner:

  • Vi vaksinerer mot pulpanyre. Alle søyer vaksineres fire til seks uker før forventa lamming.
  • Påsettlam skal vaksineres to ganger. Snakk med veterinær.
  • Risikogrupper: Vinterlam, kopplam og lam på intensiv sluttforing.
  • Kopplam bør vaksineres Ca 1 mnd gamle. Viktig med javn forovergang
  • Munnskurv – finnes vaksine.Brukes i besetninger med store problemer. Immunitet på munnskurv overføres ikke fra mor til lam. De som har hatt det, er immune noen få år.

Dette var et kort sammendrag av det jeg fikk ut av årsmøtet og fagdagen, som jeg hadde lyst til å videreformidle til medlemmene i Tinn sau og geit. 

Merete

 
Tinn Sau og Geit
Org. nr.:
Besøksadresse
 
Postadresse
 
Kontakt Tlf.: (+47)
Fax: (+47)