I dag trives Anders som sauebonde i nytt og lettdrevet sauefjøs på Nedre Stabæk gård på Lierskogen.

Anders Baumann (45) er oppvokst i et boligfelt i Asker, men har alltid interessert seg for landbruk og har arbeidet innen primærnæringa siden 20-årsalderen. Da han kjøpte Nedre Stabæk på Lierskogen i 1994 hadde han jobbet på flere gårder på Østlandet, som dreiv med gris og korn. Den teoretiske bakgrunnen til Anders var Vinterlandbruksskolen.
Forrige eier på Nedre Stabæk hadde noen få sauer. Anders derimot ønsket å satse litt større i denne produksjonen, sjøl om han ikke hadde noen bakgrunn i sauehold. At det var sauehold på bruka i nabotraktene betydde nok en god del i valget av husdyrproduksjon.

Godt fagmiljø for sau i Lier
- Hvorfor startet du med sau?
- Her i Lier er det et fagmiljø for sauehold, sjøl om kommunen vår kanskje er mest kjent for sin store frukt- og grønnsaksproduksjon. Når det gjelder husdyrholdet i kommunen så er det faktisk saueholdet som holder seg oppe. Riktignok er antall bruk med sau også gått ned de siste åra, men dyretallet holder seg oppe. Det betyr at vi er flere som satser på sauehold som levevei, eller som har denne husdyrproduksjonen som en viktig del av inntektsgrunnlaget.

Har bygd opp besetningen gradvis
I dag har Anders 150 vinterfôra søyer av rasen norsk kvit sau. Han er med i værering 64 i Buskerud. Sauetallet er gradvis økt på de 15 åra han har drevet. Arealgrunnlaget er 270 da innmark, store deler av dette er leid jord fra nabogårder. I tillegg til dyrkamarka har han 400 da inngjerdet skogsbeite som kommer godt med vår og høst.
- Driftsbygningen her på gården var gammel og urasjonell og jeg måtte ta et valg om jeg skulle fortsette med sau. Spørsmålet var om jeg skulle bygge nytt eller redusere, eller kanskje avvikle. Jeg valgte å satse videre, og i fjor ble det bygget nytt sauefjøs. Det har jeg ikke angret på, sier Anders.

Viktig også med estetikk
Bygget som ble satt opp er på 360m2 (12x30)meter. Husets konstruksjon og utforming er svært likt sauefjøset på Sand Gård - stålbuer som er fundamentert på ei støpt plate. Også Anders har valgt å kle bygget med trepanel. Langveggen mot sør er helt åpen - samme løsning som hos Arne Christoffer Sand. På nordveggen er det satt inn vinduer, både for å bryte den store veggflata og for å få mer lys inn i husdyrrommet. Anders er opptatt av estetikk og at bygget skal passe inn på gården. Vinduene, som vender mot nord, og den åpne sørveggen gjør at det blir nesten like lyst inne under tak som ute.
Anders har også samme innredningsløsning som Arne Christoffer Sand, men han har valgt enda mer solide grinder som bingeskillere. Skillegrindene er laget av relativt tykke stålrør og er 1,2m høge. Dette har Anders valgt for at de skal tåle en trøkk.
- Det er ikke stålprisen som ”veier” tyngst når en kjøper innredning, dessuten tror jeg at merkostnadene for disse solide grindene vil lønne seg sett over noe tid. Mindre skader og lavere vedlikehold mener jeg vil svare seg når en fordeler kostnadene over flere år, sier Anders og legger til at han trenger heller ikke tenke på at dyr hopper over garder, sjøl i paringstida.

Fleksibel løsning
Anders har lagt vekt på å ha en fleksibel innredning der han kan veie, flytte og sortere dyr uten annen hjelp enn den han får av gjeterhunden Skippy.
- Jeg hadde heller solgt traktoren enn bikkja, sier Anders og ler, for han tenker nok tilbake på hva han mente om å bruke gjeterhund da han startet med sau på slutten av 90-tallet. - Jeg legger meg helt flat for de holdningene jeg hadde da, skyter han til og slår oppgitt ut med armene.

Roser Led-Sau
Anders både veier og sorterer dyra sjøl.
- Det er snakk om å innrette seg praktisk så går den jobben greit. Elektronisk vekt, lesestav og PDA er derfor blitt et naturlig hjelpemiddel også her på gården. Dette letter arbeidet utrolig. Etterpå er det bare å lese dataene inn i saueprogrammet Led-Sau, et program jeg ikke kan få fullrost nok. Dette dataprogrammet er svært praktisk laget og her får vi utrolig god brukerstøtte, når vi har behov for det. Kommer vi med forslag til forbedringer av programmet blir disse vurdert seriøst, og er idéen god nok varer det ikke lenge før det kommer en programoppdatering, understreker Anders.

Gode resultat
Sauene til Anders går på sommerbeite i Vestmarka, høydedraget mellom Lierskogen i sør og Sollihøgda i nord. Han forteller at han er rimelig godt fornøyd med lammetilveksten på skogsbeite. Gjennomsnittlig lammevekt på 46 kg, 12. september, høres unektelig ikke verst ut. Vi kan legge til at middel lammedato er mellom 25. april og 1. mai.
- Men alle lam er ikke slaktemodne rett fra skogen. Derfor dyrker vi fôrraps som høstbeite for de minste lamma og for påsettlamma, forteller Anders. Dette har gitt resultater. Han kan fortelle at gjennomsnittlig slaktevekt i høst var 20,6 kg og at bare to lam har gått i O+, resten er klasset i R og oppover. E-lam har han også fått.
- Hva med lammetallet?
- Jeg er ikke av dem som klager på for høyt lammetall. Synes fruktbarheten til NKS-sauen ligger på et riktig nivå slik det er i dag. Vanligvis har lammetallet her i besetningen ligget på 2,3-2,4 lam pr. søye, men siste året havnet vi på litt i overkant av 2 lam. Dette tror jeg skyldes at store dyregrupper, jeg sorterer flokken i 3 grupper, ble noe nytt og at det var enkeltdyr som ikke fikk den individuelle oppfølgingen som de hadde før. Tidligere fordelte vi dyra i mange mindre binger og dermed ble fôringa kanskje mer tilpasset kondisjonen til hvert enkelt dyr. Når jeg nå har denne erfaringen så regner jeg med at jeg skal mestre disse utfordringene bedre etter hvert, sier Anders.

Lite tap
I Vestmarka har det vært en del problem med gaupe. Anders forteller at dette er noe hans besetning har gått klar, så langt. Tapene på sommerbeite har derfor vært lave.
- Noe gjør det nok at ingen søyer her går med mer enn to lam. Enten setter vi over overskuddslam til søyer med ett lam, eller så blir de kopplam. Kopplamma får fri tilgang på melkeerstatning Pontus i 2 uker, deretter 0,5l to ganger om dagen i 1 uke, så 0,5l en gang daglig 1-2 uker. Kraftfôrtilskudd får de fram til ca. 1. august, deretter er det bare tilgang på godt beite. Dette opplegget gjør at vi kan slakte kopplamma på samme tid og til samme vekt som resten av lammeflokken.

Medlem i værering
Besetningen til Anders har vært med i værering de siste 10 åra. Han mener at det har vært stor framgang for tilvekst og slaktekvalitet disse åra, og er glad for at en nå har økt vektleggingen på morsevne.
Seminkatalogen blir studert nøye hver høst. Anders har gått seminkurs og inseminerer de beste elitesøyene sjøl - de som ikke blir paret med eliteværer i ringen.
Toppværen i ring 64 siste høst kom fra Anders sin besetning. 200929236 BF Kallen (oppkalt etter det nye fjøset – BF-hallen) stod i fjøset da vi var på besøk. En O-indeks på 137 og med særlig gode delindekser på tilvekst og kjøttkvalitet, lar seg høre.

Trives som sauebonde
Anders sier at han trives som sauebonde, men legger til at å leve av 150 vinterfôra sau nok ville blitt i snaueste laget. Den tidligere eieren av Nedre Stabæk hadde bygd en privat barnehage i tilknytning til gården. Barnehagedrifta har Anders videreført. Denne virksomheten er organisert som et AS med Anders som daglig leder og vaktmester, som han sjøl beskreiv sin rolle i denne drifta. Til sammen er det 50 barn og 10 årsverk tilknyttet barnehagen.
- Jeg er utrolig glad for at jeg har rustet opp sauedrifta. Nå har jeg en arbeidsplass som jeg trives med og som gir livet mening, avsluttet den blide sauebonden på Lierskogen.

Tekst og foto: Arne Flatebø