Etter å ha lest gjennom aktuelle lover og kommentarer fra flere jurister som har uttalt seg, sitter jeg igjen med et ganske klart svar: Den som ga lovavdelingen oppdrag om å vurdere lovligheten av lisensfellingen snevret forutsetningene ned til fare for skade på sau i ulvesona. Siden det her er lite sau igjen og enda mindre på beite uinngjerdet med el-gjerde fant de ikke høg nok risiko og konkluderte med at det ikke var hjemmel for uttaket (dette er en subjektiv vurdering). Jeg har vel ikke helt fått klarhet i om det er Naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen de tillegger mest vekt. Miljøministeren mener da å måtte stoppe brudd på Norsk lov og internasjonal avtale. Den siste har i alle fall ingen strafferamme så brudd på denne vil ikke føre til straff. MM har jo tidligere vist lite vilje til å bry seg om forvaltningsloven som heller ikke har strafferamme.

Så har vi fakta. Jussen kan være akkurat hvor klar den vil, men forutsetningene er og blir mange og ikke så klare. Skal faren for skade på sau begrenses til de som er like i nærheten, eller skal man se litt videre? Det hevdes jo at ulv vandrer. Tar vi med randsoner der ulv normalt vil vandre kommer vi inn i beiteprioriterte områder og her er skadepotensialet enormt. Alle som har hatt ulv i sitt beiteområde vet at det ikke stopper med et dyr til middag. Det kan gå med fra 5 til 20 + de som får mindre synlige skader og dør senere. Så har vi problemet med hva som skjer hvis bestanden ikke reguleres nå: De vil yngle og et ukjent antall ulv vil strømme utover i alle retninger, også inn i beiteprioriterte områder. De som hevder de vil dra østover tar nok feil. De vil alltid søke inn i ledige områder hvis målet er å danne revir og formere seg. Det er deres naturlige ønske. Østover er det allerede ganske tett med revir, og bare det å passere gjennom andres revir kan være livsfarlig. Retningen vil derfor være gitt, Svenske ulver vandrer inn i Norge kun fordi det er ledig her. Argumentet om liten skaderisiko holder derfor ikke vann.

Så har vi annen eiendom som de ikke liker å definere siden det ikke passer dem. Det er like vel relevant. Likeså er folks ve og vel, frykt osv. Høyst relevant. Både mangfoldloven og Bernkonvensjonen har med avsnitt om at vernet ikke skal medføre for stor belastning hverken økonomisk eller på menneskelig velferd. Dette mener jeg klart er oversett her.

Tar en med alle faktorer kan det ikke være tvil om at bestanden kan reguleres, vi snakker ikke en gang om truet art. (Vi er ikke forpliktet til egen stamme etter BK) Det er langt flere truede arter som vil lide under for mange ulv. Arter det vil være umulig å tilbakeføre hvis de går ut siden de ligger langt nede på næringskjede. Hullet vil fylles av andre arter.

Disse dyra med lange tenner har for mange blitt et symbol på naturvern, noe de slett ikke er. De er ikke truet med utrydning, og vil dessuten være enkle å reintrodusere om de skulle dø ut. De er kanskje tøffe, men en pest og en plage for annet vilt og mennesker.

Dette blir for frekt og uproft selv for en miljøminister og statsminister fra Høgre. Reguler bestanden nå.

 

Per Lindholt