Tone Våg, kronikk i Nationen 28.12.16:

Nyheten om at Naturmangfoldloven nå utelukker uttak av ulv skal etterprøves, og Norsk Sau og Geit har allerede bedt om en juridisk gjennomgang av det arbeidet som lovavdelingen i Justisdepartementet har gjort.

Samtidig observerer næringa med interesse at Landbruks- og matdepartementet går ut med motsatt konklusjon av Klima- og miljødepartementet i samme sak. Ulveuttaket støttes også av Klima- og miljødepartementets faginstans, Miljødirektoratet.

I vedtaket fra Klima- og miljødepartementet er ikke uttak av ulv vurdert som bestandsregulerende tiltak etter § 10 i rovviltforskriften. Det er heller ikke vurdert etter ulvemeldingen som ble vedtatt i vår. I tillegg er rovviltforliket bygget på prinsippet om at artene skal forvaltes så nær bestandsmål som mulig. Stortinget har ikke sagt at ulv er unntatt dette prinsippet.

At skadepotensialet er vurdert som for lite ut i fra et foreløpig bestandsmål på 4 valpekull er hårreisende. Etter tilsvarende registrering høsten 2015 var antall valpekull 2 på samme tidspunkt. Ved avsluttende registrering vinteren 2016 hadde Norge 7 helnorske ynglinger, totalt 9 ynglinger inkludert grenserevirene. Beitenæringa må nå ta høyde for at vinterens overvåking kan ende i 14-18 ynglinger av ulv.

Det er viktig at politikerne engasjerer seg i denne debatten. Ikke minst er det viktig at det nå foretas lovendringer dersom det viser seg påkrevd. Stortinget har vedtatt en todelt målsetting som skal sikre en rovviltforvaltning som favner bredt, og som ivaretar folk, næring, bygder og natur, så vel som rovvilt. Dette innebærer en helhetlig forvaltning som, ikke minst, sikrer overlevelse av flere vernede arter enn kun de fem store rovdyrene.

Næringa føler nå på alvoret ved at klima- og miljøministeren er tidligere europaminister. Norge står utenfor EU og er, sammen med Sveits, de eneste landene som kan sette tak på rovviltstammene. Nå kan det virke som at Helgesen prøver å innføre Habitatdirektivet bakveien. Jeg håper inderlig det ikke er beitebrukerne som nå betaler prisen for budsjettforliket?

I Norge starter beitinga idet de første grønne spirene kommer om våren. Deretter følger sauen snøsmeltinga oppover fjellet utover sommeren. Sauen er en selektiv beiter som kan utnytte innholdet i nyspiret gress og urter, og omsetter dette til sunt og næringsrikt kjøtt.

Andre land i Europa, hvor det er vekstsesong hele året, oppnår ikke denne effekten ved beitinga. De har heller ikke tradisjon for å bruke beitene gjennom laktasjonsperioden på samme måte som vi gjør. Dermed har beitinga en mye større funksjon hos oss, da lammene skal bli slakteferdig i løpet av beitesesongen. I Norge bruker vi beitene aktivt den tiden det er flest dyr i besetningene, og langt over halvparten av årsfôret til dyrene høstes i løpet av 3-4 hektiske sommermåneder på utmarksbeite.

Det er mulig å ta politiske avgjørelser på feil grunnlag og det tror jeg har skjedd i denne saken. Det er ikke mulig å sammenligne Norge med resten av Europa når det kommer til ulveforvaltning. Naturen er ikke den samme, landbruksstrukturen er ikke den samme, og potensialet for matproduksjon på dyrka mark er mye mindre i Norge enn i andre europeiske land.

Norge har kun 3 prosent dyrkamark, mens hele 45 prosent av landarealet er godt beite. Dette må vi utnytte til produksjon av mat på norske ressurser. Beitende husdyr var det første landbruket vi hadde, og Norge er fremdeles et beiteland med rike ressurser i skog og fjell.

Vedtaket Helgesen nå har gjort fører til at vår lovgivende forsamling ikke vet om vi har et gyldig rovdyrforlik eller ikke.

Se kronikken i Nationen ...