3, 9 milliarder kroner. Det er kravet som faglagene samlet la frem til årets jordbruksforhandlinger i en offisiell overrekkelse til den statlige motparten fredag. I fjor var kravet på 6, 9 milliarder.

Her er Norsk Sau og Geits første reaksjon etter at kravene ble fremlagt i dag, signert styreleder Ronald Slemmen og daglig leder Borghild Hillestad:

"Vi i Norsk Sau og Geit uttrykker dyp bekymring for at den økonomiske rammen foreslått i jordbrukets krav ikke fullt ut dekker de økonomiske behovene tli våre småfebønder. Disse bøndene befinner seg allerede på et lavt inntektsnivå sammenlignet med andre sektorer i landbruket. 

Det foreslåtte økonomiske løftet synes dessverre å forsterke det eksisterende inntektsgapet mellom ulike produksjonstyper. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom småfebøndene fortsatt vil være i bunnsjiktet, og forskjellene mellom bønder blir ytterligere forsterket. Heldigvis viser årets krav en noe bedre stilling for geitemelkprodusentene, noe vi setter pris på.

Det er essensielt for Norsk Sau og Geit at fremtidige forhandlinger konkret adresserer og retter opp til dels store ulikheter. Det er viktig å sikre at alle deler av jordbruksnæringen, og spesielt småfehold, mottar nødvendig støtte og anerkjennelse for deres verdifulle bidrag til norsk landbruk.

På den positive siden er vi takknemlige for at jordbrukets krav har inkludert noen av våre kjerneområder. Støtten til beiterådgivning, klimabilen for avlsarbeid knyttet til metanutslipp, og det nylig foreslåtte prosjektet MetanHub er alle tiltak som vil fremme en mer bærekraftig og økonomisk bærekraftig fremtid for både småfebønder. Disse initiativene er viktige steg mot å forbedre bærekraften og økonomisk levedyktighet i vår sektor."

- Det er en veldig spesiell dag når vi nå sammen har overlevert våre krav, bare åtte dager etter at Stortinget har slått fast at vi skal produsere mye mer mat i Norge, sa Bjørn Gimming, leder i Bondelaget.

- Hva skal jeg svare alle ungdommene som spør om det er trygt å satse på bondeyrket? spurte Tor Jacob Solberg i sitt innslag på pressekonferansen der kravene ble overgitt Landbruks- og matdepartementet.

Og svaret hans var dette:

- Jeg vet sannelig ikke...

Likevel, Norsk Bonde- og Småbrukarlag konkluderer med at faglagene har prioritert struktur og mindre ulikheter internt i det fremlagte kravet.

- Vi er førnøyd med at vi har løftet de svakest stilte bøndene mest. Samtidig har NBS fått gjennomslag for mange prinsippielle krav vi i lang tid har kjempet for, sa Solberg.

Norges Bondelag mener at kravet vil tette over halvparten av inntektsgapet i forhold til andre grupper. Det vil for en beregnet gjennomsnittsbonde bety rundt 75 000 kroner.

Mye kritikk har vært rettet mot mat- og landbruksminister Geir Pollestad etter at han la fram en omstridt stortingsmelding som legger mye av føringene for årets oppgjør. Nå er det første gang han skal være den øverste ansvarlige for forhandlingene frem mot avklaringen som tradisjonelt skal landes før vi heiser 17.mai-flagget.

– Det blir spennende å følge forhandlingene fra den posisjonen. Jeg har jo fulgt jordbruksforhandlingene tidligere, både fra opposisjon og posisjon. Så det blir en ny erfaring, men jeg mener vi har et godt fundament for årets jordbruksforhandlinger.

Dette sa Pollestad til Nationen da han fredag morgen delte ut bøtter med settepoteter sammen med Felleskjøpet på plassen utenfor Oslo sentralbanestasjon.

(Skjermdump fra Nationen)

Tallenes tale i årets krav utgjør i følge Bondelaget i et utvalg dette:

  • 1, 4 milliarder skal dekke økne kostnader
  • 0, 8 milliarder utgjør kostnaden til at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, utregnet i prosent fra dagens situasjon
  • 1, 9 milliarder skal gå til å tette lønnsgapet som allerede eksisterer
  • 270 millioner skal tas ut i markedet, der det ikke er målpris som styrer