Vi henger med den erfarne veterinæren Line Bredli-Kraemer i bil på vei til Vestre Gausdal, og kupé-praten er talende for det mange sauefolk skal oppleve i året vi har foran oss:

- Jeg vet fra før at de vi skal besøke er flinke til å kontakte dyrlege ved behov, og at de er både ambisiøse og veloverveide i driften, sier Line, som også har møtt Anders på 34 år og Marte på 33 ved en tidligere anledning.

Nå er det tida og veien for pålagte veterinærbesøk og gjennomføring av et nettbasert kurs hos så å si alle i næringen. Den første puljen i programmet skal ha gjennomført dette i løpet av mars, og så følger det på videre etter beitesesongen. Dyrevelferdsprogrammet er et «must» for alle med over 30 vinterfôrede sauer ved telling i mars i fjor, hvilket vil si at omtrent 9 av 10 sauer, i rundt 7 av 10 besetninger, i til sammen cirka 9000 dyrehold, skal med.

Nok en plage i en hverdag der småfebønder sliter nok som det er, med å få økonomien til å gå rundt og familien til å fungere som hos andre yrkesgrupper?

Følg med: Vinterdagen er overveldende, med sola strålende over dalfører som lett kunne vært presentert i en reklame for det vakre landet vårt. Minusgrader plusser på det vakre vinterbildet, og på gården Nordre Solberg blir Line tatt varmt imot.

- Velkommen til oss. Vi skal nok få vist at dyrene våre er friske og har det bra. Vi bønder er flinke til å se detaljer i driften, men det er bare bra å få litt mer veiledning, sier Anders og Marte nærmest i kor, med fremstrakte hender foran fjøset det forlovede paret tok over i 2018, med byggeår 2006, dengang uisolert med talle. Allerede året etter overtagelsen ble det ombygging til isolert fjøs med en ny inndeling av dyr, for enklere fôring og bedre utnytting av husdyrgjødselen for dagens 213 vfs.

Anders og Marte er nok litt spente, siden en journalist også er med på visitten. Men etter innpass til dyrene gjennom en funksjonell smittesluse for besøkende, det første av sjekkpunktene i DVP-besøket, tar det ikke lang tid før veterinæren kan bekjenne et førsteinntrykk:

- Vi ser allerede at det er rolig og godt her. Det er tillitsfulle dyr, selv med fremmedfolk til stede.

Med både papir og mobiltelefon som hjelpemidler går rutinen sin gang, med kosete kløing og mer håndfaste undersøkelser av sauene, i tillegg til notering av faktiske forhold gjennom en forhåndsvarslet punktliste.

- Sauene liker å ligge inntil kanter, og her ser vi jo at det er godt med rene og fine kanter å klemme seg, fastslår Live videre i oppvarmingen, i tillegg til å notere seg at det er bra med areal.

Så går det slag i slag, gjennom spørsmål om og påvisning av spiseplass og rutiner for fôring, samt generelt hold hos dyrene, som ikke bare skal være i godt hold, men mer bestemt «riktig» hold.

Replikkene mellom dem går som på første opptak av en film, der en veileder beskriver de ulike indikatorene som veterinær og produsent skal gås gjennom, også lest av de to gårdbrukerne, fungerer som manus.

- Er de skitne? Nei, dette er innafor, men med noen ulikheter. Hvordan er det med kraftfôr? De fôres en gang om dagen med det, ja, lyder det fra Line, og alt nedtegnes.

- Har vi for tynne dyr, ja, så fôrer vi dem mer, forklarer Anders enkelt.

- Og i så fall lar vi dem gjerne være litt mer for seg selv, fortsetter Marte, og begge understreker at dyrene behandles regelmessig for å unngå parasitter. De sjekker jevnlig tenner, særlig på eldre dyr. Dessuten har de kameraovervåking for å følge med, også når de to selv oppholder seg i gårdens restaurerte hovedhus fra 1800-tallet.

- Lammene får være sammen med mor i minst et døgn per lam. Det har vært en tommelfingerregel gjennom generasjoner, forteller Anders.

- Vi har egen sykebinge, ikke så langt unna de andre dyrene, slik at de skal føle seg trygge, forklarer Marte.

- Vi kontakter veterinær avhengig av hvilken sykdom det kan være snakk om, da. Vi har erfaring med å se hva som er akutt og hva som kan vente litt, sier Anders og teller mulige sykdommer på fingrene.

- Og dere avliver kanskje selv?

- Ja, med boltepistol.

Sjekk, sjekk, sjekk, her altså. Og det fortsetter, med avkryssing på en rekke punkter, som klippe-rutiner. Klipping er et viktig velferdstiltak, og kravet er minst én gang i året.

- Vi klipper to ganger i året, i oktober og februar, litt etter innsett og litt etter lamming, avklarer de to.

- Og klauvstellet, er det på stell?

Spørsmålet inspirerer Anders til å vise et eksempel på godt fotarbeid. Han tar frem saksen og finner et individ som for så vidt kunne ha godt av litt «pedikyr». Veterinæren nikker fornøyd ved synet av godt håndlag med dyret og resultatet av behandlingen.

- Og her en forresten en nyvinning, fortsetter han og holder fram en svart matte. - Vi prøver gummimatter under lammingen i år. De er fine, og de kan vaskes, noe som gir godt smittevern.

Veterinærbesøket skal i utgangspunktet gjennomføres på et par timer, men underveis tar de to unge bøndene også rollen som mer hverdagslig vertskap. Vi skal drikke kaffe, så klart, i kontordelen som også inkluderer overnattingsrom. Der setter Marte fram kanelboller. Og praten går videre.

- Under oppgraderingen prioriterte vi fôring med minilaster, automatisk ventilasjon, lammesikker front, plastrister og god vanntilgang. Dette med tanke på oppsetting av lammingsbinger og effektiv og skånsom flytting av både søyer og lam, sier Anders. Det er han som er oppvokst på gården, og han er utdannet tømrer og anleggsmaskinfører, med arbeid utenfor gården.

Line inspiserer niplene med vanntilgang, og gir tommel opp.

- Lammegjømme er satt opp ettersom søyene blir sluppet i felles binge. Vi har også en egen lammeavlastning i enden av fjøset, der dyra kommer ut på talle og utegang, der det er egen tildeling av grovfôr og kraftfôr. Vi holder fokus på at lammene tidlig skal lære seg å følge mot ute på beite, før de blir sluppet på utmark, sier Marte, som er utdannet agronom og har ansvar for den daglige driften.   

Da veterinær og bladfyk takker for seg, er de to nærmest enstemmige i sin konklusjon.

- Som bønder håper vi at der framover blir en enda mer åpen linje mellom produsent og forbruker. Vi i Norge både kan og bør dokumentere et godt og trygt husdyrhold der dyrevelferden er ivaretatt.

Denne motivasjonen bør deles av alle som inkluderes i Dyrevelferdsprogrammets veterinærbesøk: Velferd for produksjonsdyr er blitt et sentralt begrep hos forbrukere, som nå vil vite mest mulig om maten vår og hvor den kommer fra. Saueholdere er etter hvert blitt flinke til å vise til at nettopp beitedyr, og da særlig småfe, lever et godt liv på norske ressurser.

Men i samfunnsdebatten om bærekraftig og dyrevennlig produksjon, kan slike påpekninger bli sett på som lettvinte påstander - dersom det ikke finnes grundig dokumentasjon. Det eneste som skiller påstander fra fakta, er nettopp dokumentasjon. Derfor har DVP betydning for næringens rolle i vår tid.

(Tekst og foto: Yngve Ekern)

Les mer:

* Hele sauenæringa står bak dyrevelferdsprogrammet. Nortura og KLF har signert bransjeretningslinjen, samtidig som Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter opp om programmet. Bransjeregningslinjen er også forevist Mattilsynet. Animalia har ansvar for å administrere dyrevelferdsprogrammet, noe som blant annet inkluderer prosesser rundt faglig innhold og datahåndtering.

* Det vil sendes ut varsler til hver enkelt produsent når innrulleringsperioden starter, slik at alle vet når det er tid for å foreta seg noe.

* Det kan være lurt å være litt tidlig ute i innrulleringsperioden med å avtale DVP-besøk med veterinær. Det er alltids mange som venter til siste liten, og da kan det bli veldig travelt for veterinærene. Det kan være en fordel å gjennomføre nettkurset før besøket.

* Hvis det er produsenter som ønsker å møtes for å gjennomføre kurset sammen, slik at man kan diskutere litt underveis og kanskje hjelpe hverandre med pålogging og slikt, så er det fullt mulig. Men man må logge seg på individuelt så det blir dokumentert at man har gjennomført kurset.

* På Animalias nettsider ligger den til enhver tid mest oppdaterte informasjonen om Dyrevelferdsprogrammet for sau. Sjekk her:https://www.animalia.no/no/Dyr/sau/dyrevelferdsprogram-for-sau/