Den 8. april 2024 gikk åtte sauebønder på Skjerve i Skogn sammen om å danne Hoabustad Sauseterlag. Dette ble feiret med festtaler, middag og dans på Halltun samfunnshus i Markabygda nå i helgen.

Leder for festkomiteen i det som i dag heter Hoabustad og Skogn Beitelag var Ketil Okkenhaug (til venstre på bildet over) og Morten Munkeby. I tillegg til feiring var det selvsagt også tid for et tilbakeblikk.

Tekst og foto: Eira Næsje, beite- og utmarksrådgiver i NSG

Det første året, altså for nøyaktig et århundre siden, ble det sluppet 252 dyr på beite, og alle som èn kom seg hjem igjen. Det gjorde nok gjestene på feiringen sist lørdag også, etter bevertning med stetteglass ved ankomst, og deretter trøndersodd med både ingefærøl og smaladram.

Blant de offisielle gratulantene var selvsagt Levanger Sau og Geit og Nord-Trøndelag Sau og Geit, samt tilstøtende beitelag. Det vanket blomster og gaver, og til kaker og kaffe ble det også servert musikk signert bandet Silver Fox - som denne kvelden så treffende ble omdøpt til Grå trønder.

På bildet her smiler medlemmer av festkomiteen innbydende, fra venstre Birger Rønning, Kristin Svendgaard-Roe og Jorunn Rønning Okkenhaug, mens leder Rune Myren lurer i bakgrunnen.

Vi kan alle gratulere. Og for særlig interesserte gratulanter unner vi oss her å gjengi hele kveldens verbale høydepunkt, altså jubilantens historsik detaljerte 100-årsberetning, i sin helhet. Skål!

"Den 8. april 1924 var en del saueiere samla på Skjerve for å ordne et beitelag. De som møttes var Olaf Eggen, Laurits Myhr, Boye Myhr, Peder M. Rendum og Mikas Skjerve. På stiftelsesmøtet ble det satt opp vedtekter og valgt et styre på 3 medlemmer med Mikas Skjerve som formann. Laget fikk navnet Hoabustad Sauseterlag.

I tillegg til de fem nevnte var også Einar Rendum, Georg Fostad og Arne Haugrup med fra starten, og de slapp til sammen 252 sauer det første året. Mikas Skjerve slapp 129 stk, og han tok også på seg tilsynet de første åra.

Men det hadde i mange år før dette vært sluppet sauer i fjellet. Mikas Skjerve slapp sauer alt i 1905, 15 sauer ved Hoavollen og han fikk heim alle om høsten. Dette førte til at flere ble med i åra fremover, og de delte på tilsyn og hjelp hverandre i samlinga om høsten. Dette gikk bra frem til 1919, men da starta et selskap opp med stordrift på sau på gården Nossum. En islending med navnet Boasson ble ansatt som driftsleder. De slapp også sauene i Hårskalltraktene og skaffet gjeter med hunder. Dette ble fiasko, sauene ble skremt og kom på avveier, og spredd over alle fjell.

Etter dette ble det opphold med fjellbeite et år, for de ville ikke være med på kaoset Nossum gård og Boasson lagde. Men da saudrifta på Nossum ble avslutta allerede etter et år, fortsatte de som før fram til 1924, da de fikk det i organiserte former.

Hoavollen var samlingsplassen, og i 1925 ble det satt opp et gjerde på 2300 meter til ei samlingstrø ved vollen. I 1927 bygde de ei gjeterhytte på Hoavollen og i 1934 satte de opp ei samletrø på vollen, og den store samletrøa ble nedlagt. Etter å ha samla sauene på Hoavollen om høsten, ble de drevet ned til bygda. Sorteringa foregikk for det meste på Myhr og Nervoll og vi kan tenke oss hvordan det så ut i fjøs og buer etterpå. Derfor ble det i 1948 satt opp sorteringstrø ved Øverfinne. Denne ble i 1962 flyttet til Elveplassen, og fra da av ble sauene kjørt til og fra bygda med bil og traktor. Senere ble denne sorteringstrøa flyttet til Årenget, og etter tur er det satt opp sorteringstrøer ved Tomtvatnet, Grønningsvegen, Finnåsen, Rundstaven og Rykkjadalen. Det er også i årenes løp satt opp flere samletrøer. Den første som tidligere nevnt på Hoavollen, senere ved Kongshaugen i krigsåra, og på Reevollen, Sjåstadvollen og Vollsvollen i litt nyere tid. De på Reevollen og Vollsvollen er enda i bruk.

Sauene har i alle år gått fritt i fjellet med tilsyn. Fra starten av tok en eller flere av saueeierne på seg å se etter sauene gjennom sommeren. Men i 1943 tok Hågen Trætli på seg tilsynet, og fra da ble det innleid gjeter. Om høsten ble det i tillegg leid inn ungdommer til hjelp i letingen. Denne ordningen fortsetter til 1964 da Johannes Rønning og Jostein Nilsen tok på både tilsyn og leting på akkord enn 10 årsperiode. Etter den tid fortsatte det med gjeter, men letingen har etter hvert blitt utført av saueeierne med hjelpere. Her kan nevnes at Magnar Bolstad var med på saueleting i nesten 70 år, selv om han aldri har hatt sauer selv.

I krigsåra økte både medlems- og sauetallet i laget. En økning som fortsetter fram til 1954, da det ble sluppet 1250 sauer av 97 medlemmer. Etter den tid var det nok mange som avsluttet saueholdet, for i 1972 var det bare 34 medlemmer som slapp knapt 900 sauer. Fra da av er det flere som har gått over til å drive med sau, så sauetallet øker kraftig i 80 og 90 årene. Det er nok tydelig at hver enkelt eier fikk flere og flere sauer på hvert enkelt bruk. Toppen ble nådd i 2001, og da ble det sluppet 4291 sau av 31 medlemmer. Halvparten av disse har sluttet siden, så sist sommer ble det sluppet 2882 sauer av 14 medlemmer.

Etter hvert som sauetallet økte, ble det også større problemer med at sauer kom ned mot bygda og inn på innjorda. Utmarksgjerdene ble dårlig vedlikeholdt, så det ble nødvendig å tenke nytt. Først på 70 tallet ble det så satt opp sperregjerder fra Tomtvatnet til Grønningen, og på åtti og nittitallet ble det fullført med gjerde fra Grønningselven og helt til Rundstavsgadden.

Som tidligere nevnt, ble det satt opp gjeterhytte på Hoavollen alt i 1927. I 1952 ble det kjøpt tomt på Elveplassen og satt opp hytte. Denne hytta ble brukt i saueleting i mange år, og i tillegg ble den utleid til Almenningen noen vintre. I den forbindelse ble det satt opp stall og vedbod ved hytta. Etter hvert som det ble nye sorteringstrøer, ble det innleid kvilebrakker, og det ble også kjøpt et par billige brakker. Men i det i siste tiårsperiode er det bygd nye gjeterhytter ved alle sorterings plassene.

I 1946 ble det startet opp et saueavlslag i Skogn. Denne gangen var det sønnen til Mikas Skjerve som var foregangsmannen og Fridtjof Skjerve ble lagets første formann. Dette la grunnlaget for at Skogn ble en av de ledende sauebygder i Nord Trøndelag. Saueavlslaget og beitelaget dreiv parallelt fram til 1982. Da ble de slått sammen under navnet Hoabustad og Skogn sauelag. Men da Levanger sau og geit ble stiftet i 2019 ble sauelaget utskilt og drives i dag som Hoabustad og Skogn beitelag. Ser vi tilbake på det som er gjort gjennom disse 100 årene må vi bøye oss i beundring. Det er mange som skal ha stor takk for at det er lagt så godt grunnlag til fortsatt drift i beitelaget vårt!"