Arrangementet var i regi av Animalia, med blant andre NMBU og NSG som støttespillere.

I sitt foredrag, laget i samarbeid med avlssjef Thor Blichfeldt, fortalte Jette Jakobsen om hvordan man gjennom avl kan oppnå et redusert klimagassutslipp på sau. Vi har gjennom det tradisjonelle avlsarbeidet i løpet av de seneste 10 år hatt en reduksjon i klimagassutslippet på ca 5% for NKS.  Dette har vi oppnådd gjennom:

- økt tilvekst på lammene

- økt slakteprosent

Vi har i samme periode hatt en økning i vekta på søyene. Dette er negativt for klimagassregnskapet, og det har vi tatt hensyn til i våre beregninger.

Det tradisjonelle avlsarbeidet vil være ett av bidragene fra saueholdet til reduksjonene vi har forpliktet oss å til i Landbrukets klimaplan.

En annen angrepsvinkel for å redusere metanutslippet er å finne ut hvilke dyr som har den mest klimavennlige vomfloraen. Vom-mikrobene styrer da en større andel av energien i fôret til nedbrytningsprodukter som sauen kan nyttiggjøre seg, og en mindre andel blir til klimagassen metan.

NSG har anskaffet mobile klimakamre der det er mulig å måle metanutslipp på enkeltdyr-nivå. Vi har funnet brukbare arvegrader for metanutslipp og er klare til å ta egenskapen redusert metanutslipp inn i O-indeksen. Avlsarbeid er permanent og kumulativt, men tar tid, så selv om vi inkluderer redusert metanutslipp i O-indeksen i 2024, vil det ha liten effekt på reduksjonen i det nasjonale klimagassutslippet fram mot 2030.

Seminaret ble åpnet av Ola Nafstad fra Animalia, som ønsket velkommen det som var avslutningen på et forskningsprosjekt ved NMBU, kalt «Klimasmart sau».

Så gikk ordet videre til Bente Aspeholen Åby, NMBU, som snakket som prosjektleder i Klimasmart sau. Hun introduserte oss til gangen i forskningsprosjektet og forklarte om modellen som er brukt for å beregne klimagassutslipp. Videre fortalte hun om klimagass fra sau og hvilke konkrete tiltak man kan gjennomføre for å redusere utslippene på besetningsnivå.

Britta Hoem fra Miljødirektoratet og Berit storbråten fra SSB  ledet oss gjennom nasjonalt utslippsregnskap og klimagassutslipp fra sau. Utslipp blir beregnet via denne formelen: Utslipp = aktivitetsdata x utslippsfaktor.

Vi ble guidet gjennom Internasjonale retningslinjer og årlig rapportering om utslippsregnskapet. Det er retningslinjer for hvordan man skal regne og hvilke faktorer som skal inkluderes. Kravene er strenge til beretningsdata på faktorer man er usikre på.

Helena Elvatun fra Norsk Landbruksrådgivning tok så ordet og berettet engasjert om praktisk anvendelse av klimakalkulatoren og hvordan klimarådgivning fra NLR gjennomføres. 

Grete Jørgensen fra NIBIO gikk gjennom tilsetningsstoffer som kan brukes i fôret for å redusere metanutslippet hos sau. Vi fikk eksempler fra forsøk de har gjennomført.

Ingjerd Dønnem, også fra NMBU, holdt innlegg om effekt av grovfôr- og beitekvalitet i forbindelse med metanutslipp fra sau.  

Vegard Martinsen, også han fra NMBU, holdt et innlegg om karbonlagring i utmarksbeiter for sau. Her gikk det fram at det er et lavt beitetrykk som er det beste både for tilveksten på lammene og økt karbonlagring i jorden.

Siste post på programmet var et innlegg av Arne Bardalen fra NIBIO, som fortalte om klima og sau i bærekraftperspektiv. Bærekraft er mer enn bare metangassutslipp, det handler også om matberedskap og sikkerhet, var budskapet.

Temaet sau og klima kan du forøvrig lese mer om i siste utgave av bladet Sau og Geit.

(Referert av Eira Næsje i NSG)