Suksesshistorien om Høgfjellslam er viet stor plass i siste utgave av medlemsbladet «Sau og Geit», nr. 4/17. Sauebøndene som er organisert i dette samvirkeforetaket henter ut nærmere 7 kr mer i markedet for sine kvaltetslam enn normal avregningspris. I ettertid har både Nortura og  «Sau og Geit» mottatt henvendelser fra sauebønder som mener det er uheldig at Nortura «subsidierer» Høgfjellslam:

Forbrukerne betaler
- Det er vi andre som må betale det Høgfjellslam får ut av merpris, hevdes det.
- Dette stemmer ikke, sier Fjeldheim. - Den merprisen bøndene i Høgfjellslam tar ut hentes i sin helhet ut i markedet. Det betyr at det er forbrukerne som betaler merprisen. Norgesgruppen kom til oss med et ønske om å få opp et kvalitetskonsept på lam som kunne tilbys unikt for deres dagligvarekjeder. Resultatet ble et samarbeid med Høgfjellslam SA som hadde et slikt ferdig utviklet konsept, sier han.   

- Kvalitet er en subjektiv størrelse
- Man kan sikkert diskutere både vel og lenge om Høgfjellslam objektivt sett er noe bedre enn annet lammekjøtt med tilsvarende klassifisering. Men egentlig er det uinteressant. Kvalitet er en subjektiv størrelse. Poenget er at både Norgesgruppen og forbrukerne her opplever en merverdi de er villige til å betale mer for. Gjennom at man forteller historien om disse lammene som beiter høgt til fjells i Nord-Gudbrandsdalen osv. På samme måte jobbes det i Klosterlam, Lofotenlam osv. Vår motivasjon for å gjøre denne reportasjen var nettopp å sette søkelyset på de mulighetene som ligger i dette å dyrke regionale preferanser og fortelle gode historier om lammekjøtt, sier redaktør Ole G. Hertzenberg i «Sau og Geit».



Løfter lammekjøttprisen?
- Bøndene i Høgfjellslam har jobbet i 15 år for å lykkes. I NSG håper vi at flere regioner kan bli inspirert til å utvikle sine egne regionale merkevarer på lam. Dette passer som hånd i hanske med kjedenes uttrykte ønske om å opparbeide kjedeunike konsepter. Over tid vil dette trolig bidra til å heve prisen på lammekjøtt i dette landet. Og det bringer dessuten industriens merkevarer tilbake i kjøledisken - etter en periode der EMV (kjedenes egne merkevarer) har fått dominere utviklingen. Dette er derfor en utvikling vi mener norske sauebønder er tjent med, hevder Hertzenberg.

Du finner artikkelen om Høgfjellslam i Sau og Geit nr. 4/17 side 6. Om du er medlem i NSG kan også lese bladet som e-avis.