Partene ble tirsdag formiddag enige om en avtale med en ramme på 4,15 milliarder kroner, opp fra statens opprinnelige tilbud pålydende 3,34 milliarder. Det skal i følge partenes eget regnestykke gi en inntektsvekst på ca. 110 000 kroner per årsverk.

- Vi presiserer at det småfeholdet får nå er for liten uttelling for oss som produserer mat på norske ressurser, poengterte Ronald Slemmen etter at den regisserte presentasjonen i Landbruks- og matdepartementet var over klokka 12.25 fredag - før vi alle skal heise flagget 17. mai.

Tallenes tale i det omfattende oppgjøret kan for vår næring omregnes slik:

  • Årets oppgjør gir en beregnet kvantumsfast helårsvirkning per årsverk for et bruk på 169 vinterfôra sau over landet på kroner 548 600 i 2024, som vil si en økning på kroner 76 000.
  • Tilsvarende vil et bruk med melkeproduksjon på 146 årsgeiter gi kroner 575 000 i årsverkvederlag, en økning på kroner 117 500.

- Vi har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk. Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, lød det fra Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Bondelaget, som altså forhandlet uten Småbrukarlaget ved bordet, påpekte også at melkeproduksjonen er prioritert, at velferdsordningene er bedret, samt at det satses på matproduksjon i Nord-Norge.

- Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonalt matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, med matsikkerhet og økt selvforsyning, sa minister Sandra Borch.

Oppgjørets ramme på 4,15 milliarder kroner finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder, og målprisøkninger på 888 millioner. I tillegg kommer 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget. Kostnadskompensasjon er vektlagt.

Norges Bonde- og Småbrukarlag er blant dem som fra sidelinjen heiser kritikk før nasjonalflagget skal opp:

(Klipp fra Nationen på nett)

- På en dag der vi passerer 5,5 millioner innbyggere i Norge føles det meningsløst at det skal videreføres en politikk som stadig legger ned gårdsbruk og som vil føre til at landet vil bli stadig mindre selvforsynt med mat, lød det fra leder Tor Jacob Solberg.

Etter oppgjøret gjenstår som vanlig at Stortinget uten videre setter godkjent-stempel på avtalen. Men vi registrerer at et murrer litt, der også.

KrF-leder Olaug Bollestad er blant dem som går ut med at staten burde strukket seg lenger. Hun vil ha en mer konkret opptrappingsplan for bondeinntekten raskere på bordet.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes er hardere i klypa, og sier han synes avtalen ligger vel langt unna det som samfunnet må få på plass for at det skal bli en reell inntektsutjevning.

Næringspolitisk talsperson i Venstre går så langt som til å rasle med en trussel om ikke å støtte avtalen i den obligatoriske runden i Stortingssalen nå i juni.

I Norsk Sau og Geit ønsker vi uansett at alle småfeholdere på nasjonaldagen skal kunne heise både det norske flagget og troen på framtiden til topps!

(Tillitsvalgte i NSG har fredag ettermiddag fra sentralt hold fått en svært detaljert redegjørelse om oppgjøret på epost - som alle medlemmer kan be sine representanter om innsikt i.)