Tekst: Yngve Ekern (Som også er han som prøver seg som beitedyr på bildet)

Her er noe virkelig viktig å minne folk på, akkurat nå som bønder på randen av økonomisk ruin forhandler med Staten om bedre arbeidsvilkår, i det som altså kalles jordbruksoppgjøret:

* Det er Regjeringen som står bak og inkluderer norske matprodusenter i det som heter Liste over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell. Og det er Regjeringen som etter vårens jordbruksoppgjør må stå ansvarlig for at jordbruket vårt produserer mest mulig mat til egen befolkning.

* Det er vårt felles ansvar, ikke bare for de forhandlende partene i oppgjøret. Det er et nasjonalt samfunnsoppdrag som også speiles i globale beslutninger.

Når deler av vår nære omverden er kastet ut i krig havner matvaresituasjonen i en alvorlig krise. FN oppfordrer sterkt til at alle land for sikkerhetens skyld må produsere maksimalt med mat. Kamp om tilgang til mat er vår tids største utløsende faktor for våpenbruk.

Nylig kom også FNs klimapanel, IPCC, med en ny og utfordrende klimarapport. Der fremkommer det også at Norge som medlemsland er forpliktet til å øke matproduksjon på egne ressurser.

En umiddelbar konsekvens av krigshandlinger og klimaendring er at en rekke fra før av fattige land nå konfronteres med økt matmangel. Dette gjelder særlig i Midtøsten og Afrika. Råvarer fra Ukraina og Russland var faktisk en bærebjelke i Verdens matvareprogram, WFP, sitt bidrag i sultrammede områder. Følgene av dagens prekære situasjon er at vi i rike Norge ikke i samme grad som før kan kjøpe oss ut av et varslet uføre.

Ok, det kan virke upassende, kanskje til og med usympatisk, å bruke hele verdens dystre situasjon for å rettferdiggjøre at vi skal «mele vår egen kake» i forhandlingene om nye rammebetingelser. Men det er uforsvarlig å la være, for alle bønder på vår jord bidrar uomtvistelig kritisk til å «mele» hele kloden - og her i Norge er det nå blitt enda viktigere at vi ikke «melker» ressurser fra andre land.

Bønder med sau og geit kan med rak rygg påpeke punkter som dette når de snakker med andre folk om næringas kritiske betydning:

* Norske sauer og geiter spiser nesten utelukkende vår eget lands fôrressurser, faktisk er 96 prosent av det de spiser norsk. Sauer og geiter av uavhengige av soyaimport fra Brasil.

* Norske sauer og geiter er en del av det som kalles Totalforsvaret av vårt land. De utfører sin «verneplikt» ved å bidra betydelig til at det bor folk rundt i det temmelig karrige landet vårt, til at våre betydelige beiteressurser faktisk blir mat til befolkningen.

Og ja, i dagens verdensbilde er det et grelt paradoks at norske saue- og geitebønder, som helt i tråd med tidens forutsetninger produserer mat og ull på norsk og uavhengig grunn i hele landet, avspises med en lønn på i snitt rundt 230 tusen kroner i året.

I forhandlingene om at bønder nå trenger langt mer levedyktige vilkår står vi ved en korsvei. Nå gjelder det at hele storsamfunnet, representert av både bondeorganisasjoner og myndigheter – med en folkebevegelse av matbevisste forbrukere og velgere på sidelinjen! – tar budsjettavgjørelser som bringer oss inn på en tryggere og mer bærekraftig vei her i verden.