Norge skal ha et bærekraftig beitebruk, men hva dette innebærer, har det ikke vært nok kunnskap om.  I prosjektet «Managing ecosystem services in low alpine cultural landscapes through livestock grazing» har en tverrfaglig forskergruppe undersøkt hvordan ulike mengder sau på beite påvirker biologisk mangfold og økosystemtjenester i fjellet. De har også spurt rettighetshavere i fjellet hvilke anbefalinger de gir. Prosjektet har vært støttet av programmet MILJØFORSK. 

 - Det vil være opp til regional og lokal forvaltning å finne ut hvilket antall sauer som er riktig, sier Gunnar professor Austrheim, NTNU Vitenskapsmuseet. (Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet) Prosjektet er en videreføring av tidligere forskning, og forskerne har fulgt utviklingen i norske fjellområder i femten år. De har blant annet sammenlignet beitede arealer med ubeitede. Feltstudiene har vært foretatt i Setesdal i Aust-Agder, et næringsfattig område, og Hol i Buskerud, som er mer næringsrikt.

Beitingen er viktig
Etter å ha vurdert beitingens langtidspåvirkning på en rekke ulike faktorer, er en hovedkonklusjon at et moderat beitetrykk gir flere naturgoder i fjellet enn opphør av beite. Hvis beitedyrene tas bort, vil dette, selv på kort sikt, skape tilvekst av bjørk som snart vil vokse ut av rekkevidde for sauen.

– Et moderat beitetrykk bidrar positivt til blant annet planters produktivitet, lagring av karbon i jordsmonn, det bevarer et åpent landskap og hindrer at skoggrensen kryper oppover. I tillegg bidrar det til at nitrogen blir tilgjengelig i jordsmonnet, slik at det kan opptas av planter, sier Gunnar Austrheim, prosjektleder og professor ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han understreker at selv lave tettheter av sau er tilstrekkelig for å holde landskapet åpent, mens flere økosystemtjenester kan avta hvis tallet på sauer blir for høyt. Økosystemtjenester er goder og tjenester som vi får fra naturen. 

Les hele saken hos NTNU...