- Når vi ser fram mot Jordbruksforhandlingene 2024, legger Norsk Sau og Geit stor vekt på sjølforsyning og beredskap. Det er mer kritisk enn noen gang å styrke vår evne til å produsere mat selv, spesielt gitt de pågående globale utfordringene som krig og klimaendringer, sier Ronald Slemmen, styreleder i NSG.

Skal vi øke beredskapen og selvforsyningen er det avgjørende å unngå reduksjon i antall bruk og dyr som nyttiggjør seg av grovfôr og beite, som har høy norskandel i kraftfôret. Småfe og storfe er en vesentlig del av løsningen, understrekes det i NSGs innspill.

Småfeholdet er dessuten nødvendig for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i hele landet. Vi er en hovedaktør i utnyttelsen av Norges rike beiteressurser. Men de grovfôrbaserte næringene har lavest inntekt og har samtidig hatt de største utfordringene med kostnadsøkningene de siste årene.

For å sikre bruksstruktur og opprettholdelse av småfenæringen må vi jevnstilles med andre grupper i samfunnet. Først og fremst må kostnadsøkningene dekkes opp og inntektsgapet innad i landbruket tettes.

Vi vil igjen vektlegge at for å sikre rekrutering av nye generasjoner må bonden sitte igjen med mer penger for kapitalen som er satt inn i driften og arbeidet som utføres. Det er vanskelig å få unge folk inn i en næring med så lav lønn og så lite fritid.

- Til tross for en forsiktig optimisme i næringen etter de siste års oppgjør, ser vi behovet for at årets forhandlinger viderefører støtten, spesielt for å dekke økende kostnader og inntektsgapet i landbruket. Vi argumenterer for at enhver inntektsøkning for bøndene skal resultere i mer håndgripelig utbytte for deres investerte kapital og arbeid, og samtidig tilby mer tid til å ta seg fri. Dette er vitalt for næringens bærekraft, og for å tiltrekke seg nye generasjoner av bønder, sier Ronald Slemmen, på vegne av NSGs nær 10 000 medlemmer.

Foran et avgjørende jordbruksoppgjør står Norsk Sau og Geit i et sterkt samhold bak framtidsrettede og helt nødvendige innspill om økninger, som dette:

  • Driftstilskudd til sauehold

For å tette de store inntektsforskjellene mellom oss og andre næringer må vi ha et driftstilskudd på inntil 100 000 kroner per driftsenhet.

  • Økning av beitetilskudd

For å utnytte norske ressurser i vår matproduksjon ønsker vi økte tildelinger av friske midler, pålydende 184 kroner per dyr for sau, lam, geit og kje, samt at tilskudd til dyr på beite økes med 40 kroner per dyr for alle soner. Vi vil også ha en opptrapping av potten til Organisert Beitebruk (OBB).

  • Styrking av velferdsordninger

Vi vil prioritere sykdomsavløsning og sykepenger, tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, samt utbetaling av dagpenger til gårdbrukere som er permittert fra arbeid utenfor gårdsdriften.

  • Dyrevelferdstilskudd

Små bruk over hele landet gjør at saueholdere som tar i bruk nye dyrevelferdsprogrammer, med tilliggende kontroller, bør følges opp med et dyrevelferdstilskudd på 5000 kroner per foretak.

  • Husdyrtilskudd på sau og ammegeit

For å sikre en variert bruksstruktur ber vi om at satsen per sau/ammegeit økes med fra 139 kroner til 230 kroner per dyr, avhengig av antall.

  • Tilskudd til kvalitetsslakt

Det bør være rom for en økning av tilskuddet opp til 645 kroner per dyr.

  • Tilskudd til norsk ull

I fjorårets jordbruksforhandlinger ble vårt forlag om å øke tilskuddssatsen med 10 kroner per kilo kvalitetsull redusert til en økning på 3 kroner per kilo. Sammen med Norilia og Fatland mener vi at pristilskuddet nå må økes til summen 58 kroner per kilo, og at et tilskudd til kvalitetsklassen H2 gjeninnføres.

  • Tilskudd til genbevaring

I tråd med Norsk Genressurssenter sin handlingsplan ber raselagene for verneverdige saueraser om en økning i tilskuddet opp til 500 kroner per rasegodkjente dyr.

  • Mulighet for produksjonsregulering

Med dagens markedssituasjon for sau og lam er det ikke behov for produksjonsregulering, men vi ber likevel om at arbeidet med å utrede mulige produksjonsregulerende tiltak settes i gang.

  •  Geit

Vi går inn for å senke taket for disponibel geitemelkkvote til 250 000 liter, samt at vi opprettholder forbudet mot å konvertere kumelkkvote til geitemelkkvote. Samtidig ønsker vi å øke driftstilskuddet for geitemelkbruk opp til 360 000 kroner per bruk, pluss at målprisen på geitemelk økes med 3 kroner per liter.

Vi ber vi også om at husdyrtilskuddet på melkegeit (og melkesau) får en økt sats som vil gi fra 795 kroner per dyr til 1900 kroner per dyr, avhengig av antallet. Dessuten ber vi om at tilskuddet til kvalitetsslakt for kje økes til 800 kroner per kje.

  • Avl

Tilskuddet til avl er helt nødvendig for å kunne opprettholde et bærekraftig avlsarbeid med stor avlsfremgang hvert år, så vi ber om at de årlige tildelingene blir justert i takt med den generelle kostnadsøkningen i landet.

For 2024 fikk NSG, som ansvarlig for avlsarbeidet på sau og geit i Norge, for første gang et øremerket tilskudd til avlsarbeid for redusert metanutslipp på Norsk Kit Sau. Vi ber om at tilskuddet til metanavlen videreføres.

 

Ta kontakt om det er behov for mer opplysning om Norsk Sau og Geits innspill til jordbruksforhandlingene.

Hilsen Ronald Slemmen, styreleder i NSG

Telefon: 901 47 546

Epost: ronald.slemmen@nsg.no