- Dette tilbudet tar ikke situasjonen i landbruket på alvor, sa Bondelagets Bjørn Gimming umiddelbart etter at Landbruksdepartementet la 2,62 milliarder på bordet mandag.

- Vi må ha en systemendring. Norske bønder vil produsere mer mat, men da må vi ha det nødvendig verktøy og større respekt for den jobben vi gjør, lød det fra Småbrukarlagets Tor Jacob Solberg.

 

Hverken Bjørn Gimming,Tor Jacob Solberg eller departementets forhandlingsleder Viil Søyland klappet i hendene under pressekonferansen da tilbudet ble lagt fram, selv om sistnevnte mente at summen på 2,62 milliarder er i tråd med ambisjonene om tetting av lønnsgapet over tre år.

Her er NSGs reaksjon åp tilbudet i dag, sammenfattet av styreleder Ronald Slemmen og daglig leder Borghild Hillestad:

  • Basert på tilbudet fra staten og vårt opprinnelige innspill til bondeorganisasjonene, ser vi at statens respons ikke fullt ut møter våre forventninger og behov, spesielt i forhold til småfebønders økonomiske styrking og behov for beredskap. Vårt fokus på sjølforsyning, beredskap og bedre økonomi for bonden har kun delvis blitt adressert i tilbudet.
  • Vi understreker viktigheten av å unngå reduksjon i antall bruk og å sikre at dyr som nyttiggjør seg av grovfôr og beite, får tilstrekkelige ressurser. Det er avgjørende at økonomiske tilbud fra staten støtter dette, for å opprettholde en bærekraftig næring med høy norskandel i kraftfôret. Småfe og storfe er en essensiell del av løsningen for å oppnå målene vi har satt, og dette ser ut til å kreve ytterligere forhandling og støtte fra staten.
  • Det er også vitalt at de økonomiske tilbudene reflekterer kostnadsøkningene og arbeider mot å tette inntektsgapet innad i landbruket, slik at vi kan sikre bruksstruktur og opprettholdelse av småfenæringen. Dette er nødvendig for å tiltrekke og beholde neste generasjon bønder, som trenger konkurransedyktige lønninger og bedre sosiale vilkår.
  • Til tross for en viss økning i støtte etter de siste års jordbruksoppgjør, ønsker vi å understreke at årets forhandlinger må fortsette å fokusere på å dekke økende kostnader og inntektsgapet. Vi trenger håndgripelige resultater som reflekterer investert kapital og arbeid, samt gir bønder mer tid for fritid og familie.
     

Lønnsmessig innebærer tilbudet en gjennomsnittlig lønnsøkning på rundt 40 tusen kroner per år, som det første av tre økninger. Det er et godt stykke unna kravet som tilsvarer en økning på 75 tusen det første året.

Tilbudet skal også være forankret i den ferske og berømmelige Stortingsmelding nr. 11, som blant annet fastslår at bondens årsverk utgjør 1750 timer og inkluderer en økt selvforsyning til 50 prosent.

Her er noen detaljer fra tilbudet slik de fremstår i de fremlagte papirene:

Tilskudd for produksjon av sau/lam:

"Statens forhandlingsutvalg foreslår en heving av satsen på 100 kr per dyr i utmarksbeitetilskuddet og 25 kr per dyr i det generelle beitetilskuddet for å styrke økonomien i produksjonen. Det foreslås også en økning av arealtilskudd grovfôr (sone 5 A - sone 7), kulturlandskapstilskuddet og grunntilskuddet for sau/lam med 1,30 kroner per kg.

Statens forhandlingsutvalg foreslår videre at tilskudd husdyr for sau økes med hhv. 125 og 75 kroner per dyr i de to laveste intervallene, samt en økning av satsene i distriktstilskuddet for sau i Nord-Norge (sone 4 og 5). Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at man bør unngå leveranser av lette lam pga. redusert kvalitet i forhold til hva markedet ønsker. Grunntilskuddet gis ikke for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg, og satsøkningen kan derfor bidra til å motvirke utviklingen med leveranser av lette lam. Av samme årsak foreslås det å ikke øke satsen for kvalitetstilskuddet for lammeslakt, fordi dette tilskuddet ikke har noen slik nedre vektgrense.

Statens forhandlingsutvalg er enig med jordbruket i at regelverket for kvalitetstilskuddet bør vurderes med tanke på å innføre en vektgrense, når data fra klassifisering med bruk av lengdemåling blir tilgjengelig. For ull og skinn foreslås det en heving av gjennomsnittssatsen for all tilskuddsberettiget ull med 2,40 kroner per kg og 4 kroner per skinn. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet ved differensieringen av gjennomsnittssatsen med satser for de ulike kvalitetsklassene, prioriterer høy sats for de beste ullkvalitetene."  

Tilskudd for produksjon med ammegeit / kjeslakt:

"Ammegeit for produksjon av kjøtt og ull er en liten, men voksende næring innenfor norsk husdyrhold.

Statens forhandlingsutvalg foreslår en økning i satsene for grunntilskudd geit, distriktstilskudd geit (sone 4 og 5), tilskudd husdyr ammegeit, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr (sone 5A-7) og kulturlandskapstilskuddet. Kvalitetstilskuddet for kjeslakt gis for kje over 5 kg. Statens forhandlingsutvalg foreslår å heve tilskuddssatsen med 40 kroner per dyr." 

Her er noen klipp fra Landbruksdepartementets egne tabeller:

... og når vi snakker med folk utenfor næringa, så kan vi jo nevne for dem at med nåværende tilbud fra staten, så vil en gjennomsnittlig husholdning få en økt utgift til mat på 350 kroner i året...

 

...