- Det skuffende lave kravet på sau og lam begrunnes med markedssituasjonen. Vi minner om at sauebøndene nå bare tjener halvparten av gjennomsnittet i landbruket og vi savner en tyngre satsing på å sikre økonomien i næringa, sier styreleder Kjell Erik Berntsen i NSG.

- Når det gjelder geit er situasjonen mer optimistisk. I gårsdagens Stortingsbehandling av Jordbruksmeldingen ble markedsordningen sikret og kvoteoppkjøp i praksis stoppet. I jordbrukets krav foreslås det avsatt 5 millioner kroner til et verdiskapningsprogram på geit. Dette liker vi, sier han.


Tungt for sauen i årets jordbruksoppgjør?

1 450 millioner kroner
Jordbrukets forhandlingsutvalg la i dag fram sitt krav til jordbruksforhandlingene 2017, som de har gitt betegnelsen «Et løft for framtidig matproduksjon». Samlet krav er på 1 450 millioner kroner, som foreslås finansiert gjennom 150 millioner kroner i økt målpris, 1 150 millioner korner i økte budsjettmidler, 71 millioner kroner i økt inntektsvirkning av jordbruksfradraget og 79 millioner kroner i ledige midler overført fra 2016.

5 800 kr til sauebøndene
Dette kravet skal gi en gjennomsnittlig økning i arbeidsvederlag (til dekning av arbeid og forrentning av egenkapital) på kr 31 700 pr. årsverket. I henhold til justerte beregninger for referansebrukene vil kravet gi en gjennomsnittlig økning på kr 28 800 pr. årsverk i melkeproduksjon på geit og kr 5 800 pr. årsverk i saueholdet. Årets krav har prioritet på å styrke økonomien for små og mellomstore bruk og burde da være godt innrettet for småfeholdet.

- Vi kan i kravet se igjen mye fra våre innspill og det er flere enkeltfaktorer som vi kan si oss godt fornøyd med. Men vi savner en tyngre satsing på å sikre økonomien i næringa, sier Berntsen.


Lyser utsikter for geita?

Inntektsgapet skal reduseres
Han minner om Stortingets nylig vedtatte inntekstmålsetting for jordbruket der det slås fast at det påviste inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres.

- Når det gjelder saueholdet er det tydelig at faglagene har lagt stor vekt på dagens overskudd av sau- og lammekjøtt og av den grunn ikke ønsker å styrke det økonomisk grunnlag i denne produksjonen.  I følge NIBIOs referansebruk ligger norske sauebønder i 2017 an til å ende opp på et arbeidsvederlag på bare kr 185 600 pr. årsverk. Dette utgjør omtrent det halve av en gjennomsnittlig inntekt i landbruket og bare en tredel av det gjennomsnittlige inntektsnivået i den norske befolkningen. Det er bekymringsfullt, fastslår Berntsen.

- Siden 2015 er årsverksvederlaget i saueholdet redusert med over 20 % og med et tilnærmet 0-oppgjør i år er jeg sterkt bekymret for den enkelte saueprodusents økonomi, framholder han.

- Må få markedet i balanse
- Når det er sagt; NSG vil gjøre det vi kan for at markedet for sau- og lammekjøtt raskest mulig kommer i bedre balanse. Dette ligger jo som kjent som en forutsetning fra Stortingets side for reduksjon av inntektsgapet. Vi forventer at kjøttindustrien og dagligvarekjedene gjør det samme - fortsetter å trykke på for å redusere markedsoverskuddet.


Kjell Erik Berntsen håper at forhandlingene med LMD og statsråden sikrer et verdiskapingsprogram for geit.

Gledelig med verdiskapningsprogram
- For geiteholdet ser situasjonen lysere ut. Spesielt ser vi meget positivt på forslaget om å sette av 5 millioner kroner til et verdiskapningsprogram på geit. Vi har i vinter - i forbindelse med den nylig vedtatte Jordbruksmeldingen - jobbet hardt for geiteholdet og vi håper at et slikt verdiskapningsprogram går gjennom i jordbruksavtalen. I så fall er det nå opp til oss geitenæringa å gripe denne sjansen, sier Kjell Erik Berntsen.